Knapt 23 år gammel ble Marie gift med sin fetter kronprins Frederik, den senere kongen Frederik 6. Hennes far landgreven var den drivende kraft bak ekteskapet, som ble gjennomført til tross for motstand fra regjeringen, som mente at den hessiske innflytelsen allerede var stor nok. Det er heller ingen tvil om at landgreve Karl ønsket å ha innflytelse på svigersønnens politiske handlinger. Det er blitt hevdet at det var Frederik 6.s stahet som gjorde at ekteskapet ble gjennomført, da presset i motsatt retning var sterkt.
Bryllupet ble feiret på Gottorp slott, og festen etterpå varte i to måneder. Kronprinsessen holdt et storslått inntog i København, fulgt av en livlig folkefest. I 1808 fulgte hun sin mann til det militære hovedkvarteret i Holstein og ble dronning samme år, da hennes psykisk syke svigerfar, kong Christian 7., døde. Hun stod deretter ved sin manns side i de vanskelige årene da kongen mistet Norge (se 1814), og hun var regent mens kongen deltok på fredskongressen i Wien i 1814–1815.
Kongeparet ønsket ikke å gjennomføre en kroning så lenge landet var i krig (se Napoleonskrigene), og de ble først salvet i Frederiksborg slottskirke i 1815. Da Frederik og Marie ikke fikk noen sønner som kunne arve tronen, ble det sterk oppmerksomhet omkring dronningens slektninger. Hennes søster Louise Caroline var gift med hertug Wilhelm av Holstein-Beck, og dronningen overtalte kongen til å gi svogeren hertugdømmet Glücksburg med slott og gods i Sønderjylland. Louise og Wilhelms sønn Christian (den senere kong Christian 9.) flyttet i 1832 til København og ble behandlet som kongeparets egen sønn.
Som enke opplevde dronning Marie revolusjonen i 1848, da tyskerne i Slesvig og Holstein gjorde opprør mot det danske styret (se den slesvigske krigen). Dronningen forstod ikke den nasjonale bevegelsen, men hun tok seg svært nær av de bruddene innen familien som ble et resultat av hendelsene. Mange av hennes nære slektninger deltok i opprøret og ble ikke lenger mottatt i København.
Kongeparets ekteskapelige forhold ble stadig dårligere, og kong Frederik levde fra 1818 med sin elskerinne, fru Frederikke Benedicte Dannemand, som han hadde flere barn med. Ektefellene holdt imidlertid fasaden og fremstod utad som et lykkelig par, som levde i en borgerlig idyll. De residerte ofte på Frederiksberg slott og kunne da opptre svært uformelt. Berømte var kongeparets seilturer på Frederiksberg kanal.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.