Magnus Samuelsen var slager- og refrengsanger og en av Norges mest populære grammofonartister fra 1930- til 1950-årene.
Samuelsen vokste opp i Stavanger i en stor søskenflokk og et hjem der både moren og faren var aktive innen sang og musikk. Han begynte å opptre offentlig allerede som 14-åring, på en av Stavangers markedstilstelninger, og året etter var han med i sangkoret Herold, der faren var dirigent. Samuelsen utdannet seg til typograf og arbeidet i både Rogaland Avis og Stavanger Aftenblad. Det ble et yrke han aldri gav helt slipp på.
Men drømmen om en sangkarriere var der. Ved inngangen til 1930-årene, da Samuelsen var blitt arbeidsledig som typograf, fikk han prøvesynge for plateselskapet HMV. Det ble starten på en grammofonkarriere som skulle strekke seg over flere tiår. Samuelsen ble sjømannsvisenes tolker fremfor noen her i landet. Foruten sjømannsvisene omfattet repertoaret hans også rallarviser, shanties, skillingsviser og slagere. Samuelsen var heller ikke ukjent med operettefaget og tok sangundervisning med operasangeren Theodor Andresen i Oslo. 1934 hadde han en av hovedrollene i operetten Postbox 39 av Otto Nielsen og Harald Haugen på Trondhjems Teater.
Samuelsens grammofoninnspillinger ble gjort med kjente orkestre som Robert Levins orkester, Villy Johansens orkester, Humlens orkester, Lindy's ensemble og Holts kvintett og trio. Melodiene var som regel enkle og melodiøse, og tekstene appellerte til romantikk. For Samuelsens del var også formidlingen av saltvann og sjøsprøyt en viktig ingrediens. Hans varemerke var humør, stemning og innlevelse. Samuelsen gjorde også en innsats for å ta vare på norsk visetradisjon, spesielt sjømanns- og rallarviser. Han reiste rundt og samlet materiale fra rallare, sjøfolk og andre med tilknytning til denne sjangeren.
I likhet med mange av de kjente grammofonsangerne stilte Samuelsen ofte opp i forbindelse med veldedige tilstelninger. Det ble også radioopptredener og sang ved stumfilmfremvisninger i 1920-årene. I hovedstaden opptrådde han på kjente musikkrestauranter som Speilen, Bristol, Cecil og Humlen. Han turnerte over hele landet, bl.a med Victor Bernaus forestilling Skal vi ikke være dus. Etter at den egentlige karrieren var over, var han gjest i en rekke underholdningsprogrammer i fjernsyn i 1960-årene.
Men det er først og fremst som grammofonartist Magnus Samuelsen vil bli husket. Etter eget utsagn solgte han mer enn 500 000 grammofonplater i løpet av sin tid som grammofonartist. 1930-årene var nok karrierens høydepunkt, da han sammen med Aage Braarud var plateselskapet HMVs mest populære artist i Norge. Sammen med Braarud, Jens Book-Jenssen, Øivind Lunde, Einar Rose og Steinar Jøraandstad dominerte Samuelsen platesalget av populærmusikk her i landet i årene frem mot den annen verdenskrig. For HMV sang han bl.a. inn tre plater med sjømannspotpourrier og rallarpotpourrier, plater som solgte i rekordopplag.
Den annen verdenskrig la naturlig nok en demper på platekarrieren, men Samuelsen kom tilbake etter krigen. I alt ble det over 300 sanger bare for HMV. 1956 kom 12 av hans sjømannssanger ut på tre EP-plater, med bl.a. de tidligere suksessene Vi seiler for velstand og lykke og Jeg kom i går fra langfart. 1965 ble de samme 12 utgitt på LPen Vi går om bord!. 1979 kom LPen Det var en gang, med 14 av hans originale 78-plateinnspillinger.