Faktaboks

Magnus Nilssen
Født
18. juli 1871, Lillehammer, Oppland
Død
20. november 1947, Oslo
Virke
Gullsmed og politiker
Familie
Foreldre: Skomakermester Mathias Nilssen (1834–1920) og Eline Pedersen (1835–1918). Gift 17.11.1897 med Inga Marie Ravneberg (1870–1952), datter av gårdbruker Mathias Ravneberg (1832–1919) og Ingeborg Ravnum (1830–1918).

Magnus Nilssen var i sin samtid en av de mest kjente sosialdemokratene i norsk arbeiderbevegelse. Han var Arbeiderpartiets sekretær i en årrekke og satt på Stortinget fra 1906 til 1945 med unntak av to perioder. I ettertid er han mest kjent for sin rolle som Stortingets visepresident under riksrådsforhandlingene 1940.

Nilssen vokste opp på Lillehammer, der faren var skomakermester. Etter endt skolegang begynte han i gullsmedlære og ble ferdig svenn 1889. Samme år kom han til Kristiania og ble medlem av Gullsmedenes forening, hvor han var sekretær 1891–92 og kasserer en periode 1893. 1894 oppholdt han seg i Sarpsborg og var der medlem av Sarpsborg og omegns Arbeiderforening. 1895 var han tilbake i Kristiania, hvor han 1897 startet egen gullsmedforretning. Både før og etter oppholdet i Sarpsborg var han med i det sosialistiske ungdomslaget Friheden i Kristiania.

Nilssen var hele livet kjent som en parlamentarisk orientert sosialist. Han ble tidlig lagt merke til. Selv om han er lite omtalt i senere fremstillinger, ble han i samtiden sett på som en av de mest konsekvente sosialdemokratene. Etter det korte oppholdet i Sarpsborg het det at han med sin “begavelse og kunnskap” og sin “sanne dannelse og humanitet” hadde vært foreningens største kraft og en av “den sosialdemokratiske bevegelsens fremste forkjempere”. I Friheden ble hans angivelige vakling mellom et revolusjonært grunnsyn og troen på det parlamentariske systemet kritisert, men for sosialdemokratene innebar dette ingen motsetning. For dem gikk veien til sosialismen gjennom flertall på Stortinget. I den opphetede debatten om valgtaktikken på Arbeiderpartiets landsmøte 1903 var Nilssen blant dem som klart presiserte at “det norske socialdemokrati er et politisk reformparti”.

Nilssen var medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 1900–21 og 1927–45, og partisekretær 1901–18. Han var en av dem som ikke kunne godta den nye retnings seier i Arbeiderpartiet 1918 og det han mente var partiets lefling med diktaturet. Han deltok i opposisjonen mot den nye partiledelsen og var 1921–27 formann i utbryterpartiet, Norges socialdemokratiske Arbeiderparti. Han stod imidlertid ikke i fremste rekke på barrikadene. Ved gjenforeningen 1927 ble han nestformann i Arbeiderpartiet, et verv han hadde til 1939. Han fortsatte i sentralstyret til 1945.

Nilssen satt i Kristiania bystyre 1902–10, 1914–19 og 1926–28. Han var en av Arbeiderpartiets to første stortingsrepresentanter fra Kristiania og satt på Stortinget 1906–21 og 1928–45. Han var president i Lagtinget 1919–21, varapresident 1934–35 og visepresident i Stortinget 1935–45. I den første arbeiderpartiregjeringen 1928 (Hornsrud-regjeringen) var han arbeidsminister.

I stortingspresident C. J. Hambros fravær ble Nilssen 1940 en av de sentrale personene i riksrådsforhandlingene med den tyske okkupasjonsmakten. Der strakk han seg langt for å imøtekomme de tyske kravene. Mest kjent er presidentskapets anmodning til kongen om å abdisere. Henvendelsen og kongens svar fikk henholdsvis stor negativ og stor positiv symbolsk betydning.

Magnus Nilssen var ingen ledertype og markerte seg ikke gjennom noen egne store saker. Han deltok sjelden i offentlig politisk kamp. Først og fremst var han organisasjonsmann. Nilssen er omtalt som en harmonisk personlighet uten skarpe kanter, og han trakk seg heller unna enn han oppsøkte konflikt. Han trodde fullt og fast på det gode i mennesket. “Vore længsler og haab, vor tro paa menneskeaandens gode seire ligger i dette ene, store og forjættende ord: Socialismen,” skrev han 1906. Den inngrodde troen på det gode i menneskene lå nok også bak hans handlemåte 1940.

Verker

  • Valgkampen i Oslo. En redegjørelse og en uttalelse om Riksmaalsforbundet og dets formands stilling til Arbeiderpartiet (sm.m. C. Jeppesen), 1912
  • Folkepensionen. En kort utredning av Arbeiderpartiets forslag (sm.m. I. Debes), 1918

Etterlatte papirer

  • Magnus Nilssens privatarkiv finnes i AAB, Oslo

Kilder og litteratur

  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • HEH 1938
  • Haffner, bd. 1, 1949
  • H. Meyer: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • T. Pryser: Klassen og nasjonen, 1988
  • diverse nekrologer i AAB
  • Frihedens arkiv, AAB
  • Magnus Nilssens privatarkiv i AAB
  • Sarpsborg og omegns Arbeiderforenings arkiv, AAB