Faktaboks

Lilly Bølviken
Lilly Helena Bølviken
Født
20. mars 1914, Arendal, Aust-Agder
Virke
Høyesterettsdommer
Familie
Foreldre: Formann Helmer Henriksen (1874–1955) og Ragna Haraldsen (1880–1966). Gift 1945 med overrettssakfører, senere høyesterettsadvokat Magne Bølviken (4.5.1919–), sønn av lærer og kirkesanger Erik Bølviken (1881–1955) og Pauline Berntsdatter Sannerud.
Lilly Bølviken
Lilly Bølviken
Av /NTB Scanpix ※.

Lilly Bølviken er kontordamen som endte sin karriere som den første kvinnelige dommer i Norges Høyesterett.

Lilly Henriksen vokste opp i Arendal og tok examen artium der 1934. 1935 tok hun det ettårige kurs ved Otto Treiders handelsskole i Oslo og ble ansatt som assistent i Trustkontrollen (Prisdirektoratet). Ved siden av sitt arbeid der studerte hun jus og ble cand.jur. 1942, med glimrende resultat. Året etter ble hun sekretær i Prisdirektoratet.

1945 giftet hun seg med juristkollegaen Magne Bølviken og flyttet til Hamar, hvor hun var dommerfullmektig ved Sør-Hedmark sorenskriverembete til 1946. Deretter gikk hun tilbake til Prisdirektoratet og var kontorsjef ved distriktskontoret for Hedmark og Oppland 1946–52.

1952 ble Lilly Bølviken utnevnt til dommer i Oslo byrett, den tredje kvinne som hadde oppnådd en slik stilling der. Hun var i mange år byrettens eneste kvinnelige dommer, og satt i dette embetet til hun 1968, som den første kvinne i historien, ble utnevnt til dommer i Høyesterett. Her virket hun i 16 år, inntil hun gikk av ved nådd aldersgrense 1984.

Fra Norges Høyesterett ble opprettet 1815 og frem til 1968, da Lilly Bølviken ble utnevnt som dommer der, hadde ingen kvinne tatt sete blant rikets øverste dommere. Kvinner hadde fra 1912 fått adgang til å bekle statens embeter (med unntak for bl.a. geistlige og militære embeter), men det tok lang tid før innslaget av kvinner ble særlig merkbart, og domstolene var lenge – og er til dels fremdeles – mannsdominerte. 1970 og 1976 fikk Høyesterett sin annen og tredje kvinnelige dommer, og ved inngangen til år 2000 var det fem kvinner blant rettens i alt 19 dommere.

Til sitt embete i Høyesterett brakte Lilly Bølviken med seg sin lange dommererfaring, sitt gode judisium og sin store arbeidskraft. Hun gled naturlig inn i dommerkollegiet. Det har vært sagt at hun fra første stund ble behandlet ikke som dame, men som kollega. På ett punkt medførte likevel utnevnelsen en forandring i Høyesteretts liv. Når advokatene grep ordet i Høyesteretts skranke, hadde de helt fra 1815 tiltalt retten med disse ord: “Høyst ærverdige herrer, Rikets øverste dommere.” Etter 1968 lyder tiltalen: “Høyst ærverdige rett, Rikets øverste dommere.”

Ved siden av sin dommergjerning har Lilly Bølviken hatt en rekke offentlige og private verv. 1954–66 var hun styremedlem (og i perioder viseformann) i Norsk Kvinnesaksforening. Hun var formann i tilsynsrådet for Bredtvedt fengsel og arbeidshus for kvinner 1958–70 og 1971–85 formann i Ekteskapslovkomiteen, som bl.a. utarbeidet forslag til lov om husstandsfellesskap og ny ekteskapslov (begge vedtatt 1991). 1974–86 var hun formann i kontrollkomiteen for Landsbanken. Etter at hun fratrådte sitt dommerembete var hun formann i Stortingets billighetserstatningsutvalg 1984–90 og forsikringsombud i Samvirke 1987–92.

Lilly Bølviken ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1978.

Verker

  • Innstilling I fra komiteen til revisjon av ekteskapslovgivningen, Ot.prp. nr. 39 (1972–73), 1972
  • Samliv uten vigsel. Om enkelte lovregler i tilknytning til samliv uten vigsel (“papirløse ekteskap”), NOU 1980:50, 1980
  • Innstilling til ny ekteskapslov, NOU 1987:30, 2 bd., 1986–87

Kilder og litteratur

  • Stud. 1934, 1959
  • HEH 1994