Faktaboks

Lars Hætta
Lars Jacobsen Hætta Samisk Jáhkoš-Lasse
Født
21. januar 1834, Guovdageaidnu (Kautokeino), Finnmark
Død
17. februar 1896, Kautokeino
Virke
Reindriftssame, bibeloversetter og lærer
Familie
Foreldre: Jacob Mathisen Hætta (ca. 1798–1837) og Berit Aslaksdatter Sara (ca. 1795–1843). Gift 1868 med Berit Hansdatter Gaup (1836–90), datter av Hans Thomassen Gaup (1807–92) og Anne Thomasdatter Skum (1813–92). Bror av Aslak Jacobsen Hætta (1824–54).

Lars Hætta deltok i sameoppstanden i Kautokeino 1852 og ble dømt til døden, men dommen ble omgjort til livsvarig fengsel. Under sitt lange fengselsopphold på Akershus festning i Christiania ble han engasjert i arbeidet med å oversette Bibelen til samisk, og han fullførte dette arbeidet etter at han ble benådet 1867.

Lars Hættas bror Aslak var lederen for Kautokeino-opprøret. Begge brødrene ble dømt til døden; Høyesterett omgjorde dommen til livsvarig straffarbeid for Lars, mens Aslak ble henrettet 1854. Etter arrestasjonen holdt Lars hardnakket fast ved sin tro, i likhet med broren og den andre lederen, Mons Somby. De hevdet at de ikke kunne dømmes av mennesker når gjerningen var utført som følge av deres religiøse tro. Men senere fikk Lars uro i sinnet: Kunne hans forbilde, broren Aslak, ha tatt feil? Han lette i Bibelen etter svar og kom etter hvert til at de vakte hadde tatt feil. Brevene han skrev fra fengselet er preget av sinnets uro og anger.

Våren 1854 ble Lars Hætta sammen med andre langtidsdømte sendt til soning i tukthuset i Trondheim. Her kunne han ha blitt sittende resten av livet, om han ikke var blitt “oppdaget” av teologen og språkforskeren Jens Andreas Friis, som var lærer i samisk og finsk ved universitetet i Christiania. 1851 hadde han henvendt seg til Justisdepartementet og bedt om å få et par samiske straffanger overført til Christiania slik at de kunne hjelpe ham i hans språkarbeid. Men først 1856 ble 7 samiske fanger fra Kautokeino – blant dem Lars Hætta – overflyttet fra Trondheim til straffanstalten på Akershus festning.

Lars Hætta vantrivdes i fengselet og lengtet tilbake til fjellivet. Han begynte å arbeide med treskjæring og laget et stort antall miniatyrgjenstander som illustrerer reindriftssamenes liv og redskapskultur; miniatyrene oppbevares i dag på Norsk Folkemuseum. I tunge stunder fant han også trøst i misjonspresten N. J. Stockfleths oversettelse av Det nye testamente til nordsamisk. Oversettelsen var språklig sett ikke særlig god og dessuten utsolgt, og Friis hadde 1851 fått spørsmål fra Bibelselskapet om å revidere den. Lars Hætta ble engasjert i revisjonsarbeidet og kom til å utføre det meste av oppgaven under ledelse og tilsyn av Friis. 1863 søkte Friis og professor Ludvig Daae om løslatelse av de fire da gjenværende samiske fangene på Akershus. De fremhevet at fangene hadde vært arbeidsomme, beskjedne og livlige og hatt et fredelig forhold til de andre innsatte. Tre av dem ble løslatt, og fra 1865 satt Lars Hætta alene igjen. En ny søknad om benådning ble sendt, og april 1867 kunne Hætta forlate fengselet etter 15 år i fangenskap. Sammen med Daae og Friis reiste han nordover og ble med på en vitenskapelig reise gjennom Finnmark, Kola og Nord-Karelen.

Lars Hætta fortsatte arbeidet med bibeloversettelsen også etter at han slapp ut av fengselet. Den reviderte oversettelsen av Det nye testamente var ferdig i manuskript 1869, men utkom først 1874. Neste store oppgave var oversettelse av Det gamle testamente. Dette arbeidet begynte han på 1869, og det var ferdig allerede fire år senere. I tillegg hadde han andre oversetteroppdrag i samarbeid med Friis. Bibelselskapet ønsket at også de såkalte apokryfe skrifter skulle oversettes. Hætta fikk oppdraget og arbeidet med dette 1881–85. Her hadde han god nytte av vitenskapsmannen Just Knud Qvigstad, som arbeidet ved Tromsø Museum. Qvigstad mente at Hætta ikke burde være så sterkt bundet av den norske bibelteksten, men la den samiske språkrikdommen komme til sin fulle rett. Den teologiske kontroll i forhold til grunntekstene kunne andre ta seg av.

Det kom likevel til å ta tid å få utgitt hele Bibelen på nordsamisk. Bibelselskapet hadde store økonomiske problemer og maktet ikke oppgaven, og staten var lite villig til å støtte samiske utgivelser. Løsningen ble organisasjonen Norsk Finnemisjon, som ble stiftet i Tromsø 1888. Finnemisjonens oppgave ble å utgi hele Bibelen på samisk og forkynne Guds ord på samenes eget språk. Det ble satt i gang innsamlinger og ofringer i kirkene. Endelig i 1895, ett år før Lars Hætta døde, ble 1500 samiske bibler innbundet og distribuert. For de apokryfe skriftene fantes det ikke penger til trykking, og manuskriptet forsvant, men er senere funnet igjen.

Hættas språklige innsats var ikke begrenset til bibeloversettelse. Han var en skattet medarbeider i Ordbog for det lappiske Sprog, som Friis utgav 1885–86, og han oversatte Volrath Vogts bibelhistorie (1866) og Pontoppidans forklaring (1873) samt flere salmer sammen med Friis. Salmene ble utgitt 1861 og 1870 og utgjør grunnstammen i den samiske salmeboken Sálbmagirjí, som fremdeles er i bruk.

Lars Hætta vendte tilbake til Kautokeino 1867 og giftet seg der året etter. Familien bosatte seg i Soahtefielbma, en mils vei fra kirkestedet. Samme år fikk han midlertid stilling som omgangsskolelærer. 1869 søkte han stillingen som klokker i Kautokeino, men fikk den ikke, til tross for at sognepresten i sin innstilling hadde fremholdt at han stod høyt over de andre kandidatene i kvalifikasjoner. 1884 fikk Lars Hætta offentlig æresoppreisning, og 1886 ble han ansatt som kirketolk.

1883 oppstod det en ny læstadiansk vekkelse i Kautokeino. Presten i nabosognet på finsk side var flere ganger i Kautokeino og holdt vekkelsesmøter. Lars Hætta holdt avstand til bevegelsen, noe som vakte mishag blant de vakte, og han ble en ensom mann de siste årene før han døde 1896. På hans grav har Kautokeino kommune reist et stort malmkors som anerkjennelse for hans innsats.

Verker

  • En beretning om de religiøse og moralske forhold i Kautokeino før den Læstadianske vækkelse, i Norvegia sacra 3, 1923, s. 68–89 (samisk utg. i T. Frette (red.): Muitalusat, 2. utg., 1982, s. 5–43)

Kilder og litteratur

  • L. J. Hættas erindringer (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • A. P. Bær: “Erindringer 1825–49”, overs. av J. Qvigstad, i Norvegia Sacra 6, 1926 (samisk utg. i T. Frette (red.): Muitalusat, 1982, s. 44–123)
  • P. O. Kjølaas: “Lars Jacobsen Hætta. Opprører og bibeloversetter” (med parallell samisk tekst), i A. I. Keskitalo: Guovdageainnu suohkangirji/Kautokeino sognebok, Kautokeino 1998, s. 704–749