Faktaboks

Kristian Prestgard
Født
29. april 1866, Heidal i Vågå (nå Sel), Oppland
Død
25. januar 1946, Decorah, Iowa, USA
Virke
Norskamerikansk pressemann og forfatter
Familie
Foreldre: Gårdbruker Gudbrand Kristensen Harelstad (1829–69) og Marit Prestgard (1841–97). Gift 1897 i USA med Orlaug (eg. Oline) Musum (12.2.1873–1919), datter av lærer og kirkesanger Per Musum (1842–1924) og Oline Matiasdatter Gladsø (1845–73).

Som redaktør for Decorah-Posten da avisen var på sitt høydepunkt, var Kristian Prestgard en hovedaktør i norskamerikansk presse. Han var opptatt av norsk utvandrerhistorie og var en av dem som tok initiativ til å stifte Det norskamerikanske historielaget (Norwegian-American Historical Association, NAHA) 1925.

Prestgard var ikke ukjent med utvandring til Midtvesten fra sin egen hjembygd, men det er ikke noe som tyder på at han selv hadde tenkt å utvandre. Han vokste opp, som han selv skrev, i “en gammel bondebygd i Gudbrandsdalen”. Faren døde tidlig, gården ble solgt, og Kristian, som da bare var en liten gutt, flyttet sammen med moren tilbake til hennes barndomshjem. Derav navnet Prestgard.

I likhet med annen evnerik landsungdom på denne tiden fikk Prestgard utdanning ved folkehøyskolene til Christopher Bruun og Viggo Ullmann. Etter en periode ved Askov Folkehøjskole i Danmark fikk han lærerjobb ved Ullmanns skole i Seljord og tok senere avisarbeid, før han 1893 reiste til verdensutstillingen i Chicago som korrespondent for norske aviser. I stedet for å reise hjem til Norge ble han boende hos slekt og venner og fikk arbeid i norskamerikansk presse. 1897 tok han på seg å redde et norskspråklig avisforetak i La Crosse, Wisconsin, men det gikk heller dårlig. 1898 ble han isteden kalt til Iowa for å arbeide i Decorah-Posten. Prestgard ble medredaktør i avisen, og da Johs. B. Wist døde 1923, ble Prestgard sjefredaktør, en stilling han hadde til sin død 1946.

Med røtter i norsk bygdemiljø og jordbruk var Prestgards bakgrunn typisk for mange som arbeidet for norskamerikansk skriftkultur. Utdanning hadde han fra folkehøyskoler, der han ble oppglødd for nasjonens språk og litteratur. Avisutdanning som sådan hadde han ikke. Han så på sitt arbeid med norsk avisspråk i USA som et klart folkeopplysningsprosjekt.

1924 skrev Prestgard tre artikler i Decorah-Posten under tittelen Udvandrerens tragedie. Både hos seg selv og andre så han ofte “et desperat Forsøg paa at bilde sig selv ind, at de Traade, som brast, da han forlod alt”, likevel ikke var gått i stykker. Dette beskrev han som innvandrerens “dobbeltløbede Tilværelse”, det at utvandreren hadde to land og “begge Dele var ægte”. For andre amerikanere var det ikke lett å forstå, mente Prestgard. Immigranten måtte lære seg å sette pris på denne “eiendommelige Dobbeltstilling”. Når hun eller han var seg tragedien bevisst, kunne det gi en veldig styrke. I artikkelen Amerikabrevene året etter beskrev han slike brev som utvandrerens “intime historie” og la med det grunnlaget for mye senere arbeid med amerikabrev.

Gjennom sin stilling i Decorah-Posten hadde Prestgard en helt spesiell kontakt med mange norske forfattere i sin samtid. Han skrev med Bjørnson, Falkberget og Sivle. Garborg skrev til ham 1889 for å forklare at han ikke hadde kjent seg som fritenker, men bare som “et uudviklet, i Grunden troende barn, som geraadede i Forvirring”. 1905–14 utgav Prestgard og Wist det litterære tidsskriftet Symra. Prestgard gav også ut Norske Kvad, en antologi over norske dikt, og han bidrog til en særegen form for reisebeskrivelse, nemlig immigrantens tilbakereise til hjemlandet. Han brevvekslet om dyrking av blomster med USAs visepresident Henry A. Wallace. Midt under krigen kunne Wallace i Washington, D.C. skrive til Prestgard i Decorah: “I hope you still grow gladioli.”

Prestgard ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1926.

Verker

  • Nansenfærden, Minneapolis (Minnesota) 1896
  • Norske Kvad, 1814–1905, Decorah (Iowa) 1906
  • artikkelserien Udvandrerens tragedie, i Decorah-Posten 8.2., 15.2. og 22.2.1924
  • Amerikabrevene, i Decorah-Posten 8.12.1925
  • En sommer i Norge, 2 bd., Minneapolis 1928
  • Fjords and Faces, Minneapolis 1937
  • Streiftog. Stemninger og skildringer, Minneapolis 1937
  • Fra Heidal til Decorah. Veien jeg gikk, red. G. Harildstad, Otta 1996
  • From My Life as a Newspaperman in America. The Memoirs of Kristian Prestgard, oversatt av H. T. Cleven, i Norwegian-American Studies. 35, Northfield (Minnesota) 2000, s. 217–264

    Etterlatte papirer

  • Kristian Prestgard Papers, 1884–1945, i Norwegian-American Historical Associations arkiv, St. Olaf College, Northfield, Minnesota

Kilder og litteratur

  • Prestgards privatarkiv i NAHA-arkivet; Northfield (se ovenfor, avsnittet Etterlatte papirer)
  • Decorah-Posten, 1898–1945
  • H. C. K. Naeseth: “Kristian Prestgard: An Appreciation”, i Norwegian-American Studies 15, Northfield 1949, s. 131–139
  • L. N. Bergmann: Americans from Norway, New York 1950, s. 180–184
  • O. Øverland: The Western Home. A History of Norwegian America, Northfield 1996
  • T. Leiren: “Pilgrimage and Propaganda. The American Newspapermen's Tour of Norway in 1927”, i Norwegian-American Studies 35, Northfield 2000, s. 197–216

Portretter m.m.

    Fotografiske portretter

  • Fotografi i Fra Heidal til Decorah (se ovenfor, avsnittet Verker), s. 63 og 141