Arkitekten Kristen Rivertz deltok i oppbyggingen av Ålesund i jugendstil etter bybrannen 1904. Han oppførte også en rekke leie- og forretningsgårder i Oslo. Hans boligkomplekser på Tøyen (1913) og Sagene (1911–13) i Oslo var sosialt og arkitektonisk langt forut for sin tid.
Rivertz begynte ved Den kgl. Tegneskole i Kristiania 1883 og fikk undervisning av Herman Major Schirmer og Henrik Nissen d.e. Samtidig hadde han kontorpraksis hos Arthur Ottesen, Jacob Wilhelm Nordan og Harald Olsen. Etter eksamen 1889 ble han assistent hos Henrik Thrap Meyer, før han startet egen praksis 1891 med å oppføre en rekke villagårder i sveitserstil. Utover i 1890-årene konsentrerte han seg om å ferdigstille en rekke leiegårder i mur, de såkalte Rivertzke leie- og forretningsgårder. Stilmessig var denne arkitekturen påvirket av barokk og renessanse, ofte i kombinasjon med upusset og pusset tegl. Typiske eksempler fra denne perioden er Stensbakgården, Togahjørnet, Pilestredet 12 og Sontumgården med kleberstensfasaden, foruten samarbeidet med Oscar Hoff om fasader, bl.a. Marmorgården.
Etter 1894 kom interessen for jugend, og mange Kristiania-arkitekter hentet motiver fra dette nye stilfenomen, men ispedd historismens stilvariasjoner. Den nye stilarten fant sterkest fotfeste hos Kristen Rivertz, Heinrich Jürgensen, Hagbarth Schytte-Berg, Alfred Christian Dahl, Carl Michalsen og Henrik Bull. Da eiendomskrakket kom 1898–99, og byggevirksomheten avtok dramatisk, flyttet arkitektene sin virksomhet til Ålesund etter brannen 1904. Her skapte Rivertz sammen med Heinrich Jürgensen en rekke fine jugendarbeider. Arbeidersamfundet med sin klassisistiske fasade og søylebårne fronton er i dag fredet. Da murtvangen ble innført i Kristiansund 1907, håpet Rivertz på å kunne etablere seg der i byen, men lyktes ikke med det.
Interessen for en helhetlig jugendbebyggelse var forbi da Rivertz vendte tilbake til Kristiania 1910. Hans fokus var nå rettet mot en filantropisk boligbygging, og “River'n” (Det Rivertzke boligkompleks) på Sagene ble landets første kommunalt finansierte leiegårder, bygd som lamellblokker. De brøt radikalt med det gamle kvartalssystem. Rivertz karakteriserte blokkene likevel som “villamessige”, ettersom den anlagte nord–sør-retning sikret hver av sidene innfall av sol henholdsvis morgen og kveld. Det skulle være godt med areal både foran og bak blokkene, han ville bort fra de usle bakgårdene. Selv om boligene i seg selv var begrenset til kjøkken og et oppholdsrom, noen ganger med en alkove, så var det første gang at vanlige leiegårder fikk dusj og wc. I løpet av 1911–13 kom Rivertz, assistert av Arne Enger, til å utføre flere varianter av disse leiegårdene i nordisk nybarokk. Disse arbeiderboligene fikk sitt motstykke i det luksuriøse boligkomplekset på Frogner terrasse i kombinasjon av leiegårder og vertikaldelte eneboliger.
Rivertz' skribentvirksomhet og fremsynte sosialpolitiske engasjement brakte ham etter hvert i konflikt med bl.a. byplansjef Harald Hals, men de ledet likevel hen mot de samfunnsbyggende ideene om hagebybevegelsen og den senere dannelsen av OBOS. Rivertz avsluttet arkitektvirksomheten 1923 og opprettet 1935 et legat for arkitekter – “De overbefolkede leiligheters mentalhygeniske virkning”.