Knut Riisnæs er en av de betydeligste saksofonister i norsk jazz. Han har hentet impulser fra ulike stilskapere som Charlie Parker, Sonny Rollins, John Coltrane og Wayne Shorter og utviklet en personlig, moderne spillestil på et høyt internasjonalt nivå.
Som sønn av en klaverpedagog var det naturlig at Riisnæs tidlig begynte å spille piano. Senere ble det forskjellige instrumenter i Ruseløkka skolekorps i Oslo før han konsentrerte seg om tenorsaksofonen som hovedinstrument. Han ble yrkesmusiker allerede midt i 1960-årene og spilte med bl.a. Karin Krog (platedebut 1966), Frode Thingnæs, Ditlef Eckhoff, Egil Kapstad og Terje Rypdal. Riisnæs etablerte seg raskt som en av landets fremste saksofonister og ble en hyppig gjest på jazzklubber, konserter og festivaler både i Norge og i utlandet. Han var norsk representant ved europeisk radiojazzsamling i Paris 1972.
En rekke storband har engasjert Riisnæs som solist, bl.a. Helge Hurums orkester i 1960-årene, Fred Nøddelunds store orkester (1968), Universitetets storband (fra 1969), Radiostorbandet 1971–90 (flere plateinnspillinger), Jens Wendelboe (i perioder 1983–92), Kjell Karlsen (1984), Per Husby Dedication Orchestra (1984–88) og Oslo Groove Company (fra 1995). Mange mindre grupper har også hatt glede av hans stimulerende medvirkning, bl.a. Christian Reims sekstetter (1968–74), Arild Andersens kvartett (1974–75), Per Husbys septett (1975–77), Ditlef Eckhoffs kvintetter (både i 1970-, 1980- og 1990-årene), Thorgeir Stubøs kvintett (1981–82) og Kevin Dean kvintett (fra 1997).
Fra midten av 1970-årene har Riisnæs periodevis ledet egne kvartetter, og han gjorde sin første plateinnspilling i eget navn 1982; albumet Flukt brakte ham Spellemannprisen. På denne platen deltok bl.a. trommeslageren Jon Christensen, som er den norske musiker som har betydd mest for Riisnæs. I eget navn har han videre utgitt plater sammen med den amerikanske saksofonkollegaen Red Holloway og med Jon Christensen, John Scofield og Palle Danielsson. Hans foreløpig siste kvartettplate er det fine albumet Touching fra 2001.
Ved siden av dette har Riisnæs arbeidet som teatermusiker og studiomusiker, vært presentert med egen musikk i fjernsyn, vært festivalkomponist (Dølajazz 1985) og instruktør ved jazzseminarer. Han har medvirket på et stort antall plateinnspillinger, foruten de ovennevnte bl.a. med Lars Klevstrand, Nordic Jazz Quintet, Ketil Bjørnstad, Norwegian Big Band, Edward Vesala, Egil Johansen, Radka Toneff, Laila Dalseth, NOPA's Bigband og Pål Thowsen i 1970-årene, Kenneth Sivertsen og Odd-Arne Jacobsen i 1980-årene, Per Husby, Bjørn Alterhaug, Louis Stewart, Jan Gunnar Hoff, Sigurd Ulveseth, Helge Iberg, OB Workshop Big Band og Ivar Antonsen i 1990-årene.
Til tross for denne imponerende merittlisten er Riisnæs en beskjeden og tilbakeholden person. Det er først og fremst gjennom musikken han uttrykker seg, med en ekspressiv musikalsk kreativitet av høy kvalitet. Han har mottatt flere stipend og priser, deriblant norsk jazzlivs høyeste utmerkelse, Buddyprisen (1981).