Knut Gjerset var lærer ved Luther College i USA, bestyrer ved det første norskamerikanske museum, forfatter av norges- og islandshistorier på engelsk og en leder i omleggingen av norskamerikanske kulturinstitusjoner fra norsk til engelsk språk i 1920- og 1930-årene. Uten denne innsatsen ville en norskamerikansk identitet neppe ha overlevd inn i 2000-tallet.
Gjerset tilbrakte sine første barneår på gården Eidem på Fræna. Hans far hadde kommet til Fræna som lærer i 1850-årene, giftet seg med enken på Eidem og gjorde snart gården til et mønsterbruk. Men han bekymret seg for barnas fremtid, og 1871 utvandret hele familien til USA.
Ute på Minnesotas gressletter opplevde den unge Knut nybyggerlivet mildnet av et frodig familieliv. Alle de 9 barna gikk på amerikansk folkeskole og fikk dessuten norskundervisning hjemme hos faren. Gjerset studerte engelsk litteratur ved University of Minnesota 1888–93, ved Johns Hopkins University i Baltimore, Maryland 1895–96 og ved universitetet i Heidelberg, Tyskland 1896–98; der ble han dr.philos. 1898 på en avhandling om den britiske 1700-tallsdikteren James Thomsons påvirkning på tysk litteratur. Senere hadde han også studieopphold ved universitetene i Kristiania og Berlin.
Gjerset arbeidet som rektor ved forskjellige norskamerikanske videregående skoler før han 1902 ble ansatt ved Luther College i Decorah, Iowa – den eldste norske høyskolen i Amerika – som professor i norsk historie og litteratur, en stilling han bekledde med noen få avbrudd frem til 1934.
Gjerset var en fremragende lærer og beundret av sine studenter. Mange unge norskamerikanere fikk oppleve de “norske kulturskatter” for første gang i hans timer. Dermed fikk disse kulturskattene en ny slagkraft og betydning, skrev Gjerset 1914, “idet de griper de unges sind med en egen magt. For dem blir det gamle nyt, og over det hviler glansen av en stor saga om det gamle fædreland hvor deres egen slegt i en dunkel fortid hadde sin oprindelse”.
Gjerset var medutgiver av den litterære årboken Symra i årene 1905–14. Samtidig arbeidet han på History of the Norwegian People (1915), den første solide vitenskapelige norgeshistorie på engelsk, grundig og skarpsindig i tidens kildekritiske ånd. Hans History of Iceland (1922–24) var like solid og velskrevet.
Fra 1922 til sin død var Gjerset leder av Luther College Museum, som med sine norskamerikanske samlinger var USAs første folke- og friluftsmuseum etter skandinavisk mønster. Da 100-årsjubileet for den norske utvandringen til Amerika ble feiret i Minnesota 1925, stod Gjerset for alle de historiske utstillingene. Etter jubileumsfesten hadde han et møte med O. E. Rølvaag fra St. Olaf College og flere andre prominente norskamerikanere. Resultatet ble dannelsen av The Norwegian-American Historical Association (NAHA), med sekretariat og arkiv ved St. Olaf College i Northfield, Minnesota og museum (omdøpt til Norwegian-American Historical Museum, nå Vesterheim) i Decorah.
Gamle lærere som Gjerset og Rølvaag var klar over at norskamerikansk ungdom betraktet norsk som et fremmed språk. Både museet og NAHA skulle bære den norskamerikanske kultur videre på engelsk. Museet vokste raskt, ikke minst gjennom en folkegave 1926, bestående av 8 tonn gjenstander fra norske museer.
Til tross for dårlig helse arbeidet Gjerset til det siste på et stort norskamerikansk leksikon, som nå finnes i NAHAs arkiv som et ufullført manuskript.
Knut Gjerset ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1917, og han var ridder av den islandske Falkordenen og æresdoktor ved St. Olaf College.