Knut Blom var en fremtredende skrankeadvokat i 1950- og 1960-årene og satt som høyesterettsdommer i 18 år, ofte som rettens formann.
Blom vokste opp i Oslo og tok examen artium 1934. Deretter begynte han på det juridiske studium og ble cand.jur. 1939. Hans eksamensresultat bar bud om den kommende karriere. Kandidatens første steg på løpebanen som jurist skjedde 1939, da han ble fullmektig hos overrettssakfører C. F. Rode i Melbu i Vesterålen. Prinsipalen var sjøoffiser og ble utkalt til nøytralitetstjeneste, og den unge fullmektig måtte bestyre sakførerforretningen. Overrettssakføreren og fullmektigen skulle senere komme til å sitte sammen som kolleger i Høyesterett. Knut Blom talte med glede om sin tid som praktiserende sakfører nordpå.
Etter tiden i Melbu ble Blom 1940 dommerfullmektig ved Jæren sorenskriverembete. Ved dette store og travle dommerembete fikk fullmektigen en meget verdifull læretid. Fra 1942 var han fullmektig hos høyesterettsadvokat Sven Arntzen i Oslo, den senere riksadvokat, og 1947, samme år som han fikk bevilling som høyesterettsadvokat, ble han kompanjong med Arntzen. Fra 1960 kom også Arntzens sønn Andreas Arntzen og fra 1965 Jens Bugge inn som kompanjonger i firmaet.
Knut Blom drev sin advokatpraksis frem til 1968. Han var i disse årene fast forsvarer ved Oslo byrett 1953–56, ved Eidsivating lagmannsrett 1956–65 og fast forsvarer ved Høyesterett 1965–68. I de årene Knut Blom virket som forsvarer, var hans navn knyttet til store straffesaker. Med rette fikk han ord på seg som den eminente forsvarer. Han søkte dog aldri rampelyset, og det er ikke på sin plass å si at han var den tids kjendisadvokat. Blom konsentrerte seg imidlertid ikke bare om strafferetten. Han var også på sivilrettens område en fremragende skrankeadvokat.
1968 forlot Knut Blom skranken og ble utnevnt til dommer i Høyesterett. Hans virksomhet ved vår høyeste domstol varte i 18 år, frem til han falt for aldersgrensen 1986. Til sitt embete i Høyesterett tok Knut Blom med seg sitt store intellekt, sin arbeidskraft, sin rike erfaring og sitt sunne judisium. Han ble en markant skikkelse blant kollegene og utad overfor advokatene og det rettssøkende publikum. Hans vota var preget av hans klarhet og formelle evne, og når han i de siste årene i embetet ofte var rettens formann, var hans gjennomgåelse av sakene under dommernes rådslagninger forbilledlig.
I 10 år (1957–67) var Knut Blom formann i Norsk Forsikringsjuridisk Forening. Hans takketaler til de mange foredragsholdere der var eminente. Han innehadde også flere offentlige verv, bl.a. som formann i Røykskaderådet (1970–77), Forsikringsskadenemnda (1971–91) og Arbeidsrettsrådet (1978–81). 1980 var han formann i granskningskommisjonen for Reitgjerdet sykehus. Han utgav bøkene Sakførerens rettslige ansvar og Prisloven med kommentar.
I motstandsbevegelsen under den annen verdenskrig spilte Knut Blom en vesentlig rolle. Han tilhørte den såkalte indre krets og var således plassert langt fremme i Hjemmefrontens ledelse. Han hadde Deltagermedaljen og ble 1978 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.