Knut Bergsland var professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo og en foregangsmann innen forskning i samisk og aleutisk språk. Han var i alle år en varm forkjemper for samene.
Han fattet tidlig interesse for klassiske språk: Som guttunge samlet han på romerske mynter, og da ville han lære seg å tyde de latinske inskripsjonene. Etter examen artium på latinlinjen 1932, begynte han språkstudier ved universitetet i Oslo, i en tid da latin, gresk og sanskrit var nødvendige grunnkunnskaper for enhver som skulle arbeide med språkvitenskap. Her kom han tidlig i kontakt med Alf Sommerfelt, som han nærmest kom til å regne som sin åndelige fadder. Allerede fra 1933 fikk han delta i Sommerfelts månedlige språkvitenskapelige seminarer, der bl.a. Chr. Stang, G. Morgenstierne, H. Vogt og C. Hj. Borgstrøm var nokså faste deltakere – et svært inspirerende miljø for en ung student. Her ble den nye strukturalistiske teorien innen språkvitenskapen diskutert og videreutviklet, og her traff han utenlandske språkforskere som L. Hjelmslev og Roman Jakobson for første gang.
Sommerfelt hadde gode kontakter i Paris, og på hans anbefaling reiste Bergsland dit for å studere ved École des Hautes Études og Institut Catholique (1935–36). Der studerte han bl.a. oldtidsspråkene hettittisk, gammelpersisk, akkadisk og armensk, en forsmak på alle de språkene han skulle komme til å kjenne til. Han interesserte seg imidlertid ikke bare for språkenes strukturelle sider, men like meget for menneskene som brukte språkene. Dette gjaldt ikke minst samisk og aleutisk som skulle prege størstedelen av hans forskerliv.
Interessen for samisk begynte nesten tilfeldig. Hans forlovede Henny Gram var utdannet fotograf og fikk jobb som praktikant i Tromsø, og Knut Bergsland drog på besøk dit sommeren 1938. På vei opp med Hurtigruta forberedte han seg ved å lese Konrad Nielsens samiske grammatikk, og der oppe møtte han mennesker som snakket det levende språket – til stor inspirasjon for en som til da bare hadde beskjeftiget seg med døde språk. Om høsten pådrog han seg pleuritt og måtte være sengeliggende i et halvt år. Han måtte avbryte studiene, men leste samisk i stedet.
I 1940 tok han hovedfag i latin med innstilling, men ville fortsette studiet av samisk. Krigen gjorde det vanskelig å reise nordpå, men Henny og Knut Bergsland drog til traktene rundt Røros, og her gikk han i gang med å studere sørsamisk. Særlig ble møtet og samarbeidet med den sørsamiske Julie Axman, hans hovedinformant, viktig for hans videre studier. Samarbeidet gav grunnlag for Røros-samiske tekster (1943) og for doktoravhandlingen Røros-lappisk grammatikk, den første synkrone strukturalistiske beskrivelse av et finsk-ugrisk språk.
Knut Bergsland fortsatte med finsk-ugrisk språkforskning da han 1947 etterfulgte Konrad Nielsen i stillingen som professor i finsk-ugriske språk. Etter krigen ble norsk samepolitikk endret, og det ble tillatt å bruke samisk i skoleverket. Bergsland engasjerte seg i dette arbeidet og utarbeidet sammen med professor Israel Ruong en rettskrivningsnorm for nordsamisk for bruk i skolene i Norge og Sverige, tatt i bruk fra 1951. Tilsvarende utarbeidet han sammen med Gustav Hasselbrink en rettskrivning for sørsamisk 1957, og etter flere års erfaring med bruk av sørsamisk i skolen utviklet han sammen med Ella Holm Bull en helt ny rettskrivningsnorm for sørsamisk 1976, som nå brukes både i Norge og Sverige. Han skrev også grammatikker både for nordsamisk og sørsamisk.
Han engasjerte seg aktivt i dokumentasjon av sørsamenes historie da de i en serie rettssaker skulle føre bevis for sin næringsbruk av landområdene i eldre tider. Med vitenskapelig grundighet brukte han sine kunnskaper om sørsamiske stedsnavn, språkhistorie og historie og bidrog sterkt til at sørsamenes historie ble skrevet på nytt – tidligere var den “vesentlig skrevet av ikke-samer for ikke-samer”. Hans innsats for samenes sak i Sverige og Norge fortsatte hele livet.
Det har vært sagt at lingvister av natur er polygame, vel å merke når det gjelder språk. Det var også Knut Bergsland. Under et opphold som gjesteforeleser i København 1948 ble hans interesse for vest-grønlandsk vakt. Da han 1949–50 var gjesteprofessor i USA ved universitetet i Bloomington, Indiana, reiste han på slutten av oppholdet til øygruppen Aleutene utenfor Alaska, og der møtte han nok et eskimospråk, svært forskjellig fra vest-grønlandsk. Bergsland klarte å bevise at det var et slektskap mellom de to språkene, og har siden gjort banebrytende arbeider innen dette feltet. Hans grammatikk over vest-grønlandsk som utkom som stensil 1955, er siden blitt kopiert opp flere ganger og regnes som grunnleggende for alle senere studier av språket.
Arbeidene om aleutisk spenner over et langt tidsrom – fra 1951 helt frem til 1998 – det var dette som ble hans sentrale forskningfelt etter at han gikk av med pensjon 1981. Også her engasjerte han seg både i språket og i menneskene: Han spilte en sentral rolle i utviklingen av et eget tospråklig og tokulturelt skoletilbud for aleutisktalende elever, og bidrog dermed til å redde språket fra å dø ut. Arbeidene spenner også over et vidt spekter fra teoretisk lingvistiske publikasjoner til ordbøker og grammatikker – ikke minst den store referansegrammatikken Aleut Grammar fra 1997. Han har også utgitt flere store tekstsamlinger – bl.a. utgav han 1987 de historiene Helge Ingstad hadde samlet inn på lydbånd blant Nunamiut-inuiter 1949–50, og 1990, sammen med Moses Dirks, en større samling aleutiske fortellinger (Aleut tales and narratives). Hans siste publiserte arbeid, om gamle aleutiske personnavn, utkom 1998.
Illustrerende for Knut Bergslands utrettelige aktivitet er at han, som han selv sa, “tiltrådte sitt embete på et lasteplan på vei til Karasjok i 1947, og fratrådte det i 1981 i et småfly over Alaska”. Med sterkt menneskelig og faglig engasjement var han en inspirerende lærer som øste av sin kunnskap så vel i forelesningssalen, som i korridoren eller i hans gjestfrie hjem. Samtidig var han en stor vitenskapsmann som aldri firte på sine strenge faglige krav. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1948, medlem av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, æresmedlem av Linguistic Society of America og Finsk-ugrisk sällskap i Finland, æresdoktor ved Universitetet i Helsinki og kommandør av Finlands Lejons Orden.