Knud O. Vole var en legendarisk fjellfører i Jotunheimen gjennom to mannsaldre. Han reiste de første hyttene ved Juvvatnet og på toppen av Galdhøpiggen og har betydd mye for utviklingen av reiselivet i dette fjellområdet.
Vole vokste opp i Vågå i enkle kår og fikk et minimum av skolegang; så snart han var konfirmert, måtte han ut for å forsørge seg som tjenestegutt. Han var dyktig og arbeidsom, og som 20-åring hadde han lagt seg opp nok midler til at han kunne gifte seg. 1873 fikk han tilbud av fjellføreren og gjestgiveren Ole Røisheim i Bøverdalen om å overta husmannsplassen Vole, som lå under hans gård. Som motytelse måtte han arbeide tre dager i uka på Røisheim. Knud og kona flyttet til Vole og tok etternavn etter plassen. De drev Vole frem til 1896, da de flyttet til plassen Repp litt lenger opp i Bøverdalen, som de senere kjøpte.
Det gikk imidlertid ikke mer enn et års tid på Vole før Knud også ble bedt av Ole Røisheim om å føre turister på Galdhøpiggen. Norges høyeste topp var første gang besteget 1850 av bestyreren på Spiterstulen, Steinar Sulheim, sammen med to lærere fra Bøverdalen. Allerede 1855 tok den første turisten, Axel Arbo, seg til topps, og flere andre ville gjerne prøve seg. Den gang betydde det å leie fører og å starte enten fra Spiterstulen eller Røisheim, hvorfra Ole Røisheim hadde funnet en direkte rute via Raubergstulen til Galdhøpiggen. 1874 overtok så Knud Vole som fører nede fra Bøverdalen. Han vant seg raskt et navn som en hyggelig og dyktig følgesvenn.
For å rekke Galdhøpiggen på dagstur fra Røisheim var det gjerne nødvendig med start kl. 4 om morgenen, og tilbakekomsten ble ofte tilsvarende sen. På sine lange, tunge turer opp på Galdhøpiggen savnet nok Vole mange ganger et overnattingssted underveis, og høsten 1884 begynte han og sønnen Ole å bygge en steinbu ved Juvvatnet. Ole, den senere bestyreren på Glitterheim, forteller: “Vi la så grunnstenene til en liten hytte 8 alen lang og 4 alen bred, dobbelt mur med jord imellem. Det gjaldt å få hytten så tett som mulig, da det her ikke finnes noget brensel, men det må fraktes op den lange bakke fra skogen.” Men det var nok ikke bare vedtransporten som var tung; byggingen på en av Jotunheimens mest værutsatte tomter 1840 meter over havet må ha vært en tøff opplevelse. Hver kveld måtte for eksempel Knud og Ole gå helt ned til Raubergstulen på ca. 1000 m.o.h for å overnatte!
Resultatet ble imidlertid bra, og steinhytta ved Juvvatnet ble raskt populær. Sommeren 1885 var det 80 personer som besøkte hytta; førstemann var for øvrig sveitser, ganske typisk for det store innslaget av utlendinger som ønsket å oppdage norske fjell den gangen. Trafikken til Juvasshytta økte, og de fem sengene i den første hytta ble for få. Høsten 1887 og våren 1888 bygde Knud Vole nok en steinbu, denne gang med to rom. Fra da av kunne turisthytta også tilby varm mat til sine gjester. Kombinasjonen matlaging og steinmurer fungerte imidlertid dårlig; det ble for mye fuktighet, og 1890 stod derfor et tilbygg av tømmer ferdig. To år senere fikk tømmerhytta en ny etasje, og i begynnelsen av 1900-tallet bygde Vole nok en gang på sin kjære Juvasshytta. “Det er intet byggværk i landet, der i den grad vækker min beundring, som Gjuvasshytten, og jeg vil se den, der gjør Knud Vole det stykke efter med de små midler, han har havt,” skrev en fjellvandrer beundrende i hytteboka.
Det var nok med god grunn Knud Vole etter hvert fikk hedersnavnet Store-Knud. Men Juvasshytta var ikke nok for ham; 1888 satte han også opp den første hytta på Galdhøpiggen. Det kan heller ikke ha vært noen liten kraftprestasjon som skjulte seg bak den byggejobben. Samtidig fortsatte han å føre turister til topps på Norges høyeste fjell. Vole drev Juvasshytta og Galdhøpigghytta til 1914, da sønnen Knut K. Vole og hans kone Rønnaug overtok ansvaret for Norges to høyest beliggende turisthytter.
Som fjellfører drev Knud O. Vole helt til like før han døde, og det påstås at han gjennom disse 55 årene hadde med over 12 000 mennesker på tur. Vole var også nyskapende på andre måter. Julen 1886 var han fører for den første skituren gjennom Jotunheimen, 1. juledag året etter gjennomførte han sammen med DNTs senere formann Thomas Heftye og polarpioneren Carsten Borchgrevink den første vinterbestigning av Galdhøpiggen, og 1. januar 1890 var han sammen med senere forsvarsminister Rolf Jacobsen og lærer Ole Elveseter førstemann på Glittertind vinterstid.
Knud O. Vole var en ivrig tilhenger av skiturer i fjellet og propaganderte for dette bl.a. ved flere artikler i Aftenposten. For sin innsats mottok han flere utmerkelser, bl.a. Kongens fortjenstmedalje fra både kong Oscar 2 og kong Haakon 7.