Faktaboks

Kitty L. Kielland
KittyLange Kielland Eg. Christine Lange Kielland Kielland
Født
8. oktober 1843, Stavanger
Død
1. oktober 1914, Kristiania
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Rentier og konsul Jens Zetlitz Kielland (1816–81) og Christiane Lange (1820–62). Ugift. Sønnesønns datter av Gabriel Schanche Kielland (1760–1821); datterdatter av Alexander Lange (1792–1867; se NBL1, bd. 8); søster av Alexander Lange Kielland (1849–1906); tante (fars søster) til Jens Zetlitz Monrad Kielland (1866–1926); grandtante (farfars søster) til Jacob Christie Kielland (1897–1972) og Else Christie Kielland (1903–93).
Kitty L Kielland

Kitty Kielland fotografert i München omkring 1875-1878

Kitty L Kielland
Av /NTB Scanpix ※.

Gjennom sine skildringer fra Jæren er Kitty L. Kielland blitt stående som en av de mest markante landskapsmalerne fra 1880-årene. Som en av de første tok hun opp en motivkrets som tidligere ikke var behandlet i norsk malerkunst, og det i et moderne, realistisk formspråk. I tillegg var hennes bidrag til utviklingen av nyromantikkens maleri ved overgangen til 1890-årene avgjørende. Hun gjorde seg gjeldende i debatten om kvinnenes stilling, og hun var med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening.

Kitty Kielland kom fra en av Stavangers ledende familier og vokste opp i trygge sosiale og økonomiske kår i et musikalsk hjem med stor interesse for billedkunst og litteratur. Etter morens død 1862 solgte faren seg ut av handelshuset Jacob Kielland & Søn og levde siden som rentenist. Til forskjell fra sine malerkolleger kom Kitty Kielland derfor ikke til å ha økonomiske bekymringer gjennom sitt liv.

Som ung fikk hun privat tegne- og maleundervisning i hjembyen. Hun lærte også av faren, som var en habil amatørmaler og elfenbenskjærer. Men hun møtte motstand da hun ønsket å utdanne seg som profesjonell kunstner. Faren tvilte på styrken i hennes talent og mente hun ville ha det bedre som lykkelig amatør enn som mislykket kunstner. 1872 var Hans Gude på besøk i Stavanger, og han fikk overtalt faren til å la Kitty dra til kunstskolen i Karlsruhe, der han selv var professor i landskapsmaleri. Kvinner hadde ikke adgang til kunstskolen, men Gude tok imot elever privat. 1873–75 var hun hans elev og gjorde raske fremskritt. I hennes første selvstendige bilder, som Fjellstudie fra 1874, dominerer en stor steinblokk i forgrunnen. Organiseringen rundt et slikt blikkfang ble typisk for hennes bilder i de nærmeste årene. I Høyfjellsbilde fra 1875 har hun innført en sjangerscene med seterjenta som raster i steinrøysa.

Kielland betraktet sikker tegning som selve det kunstneriske grunnlaget, og 1874 tegnet hun etter modell under P. Borgmanns korrektur på kunstskolen i Karlsruhe, hvor hun og noen andre kvinner klarte å få innpass. Senere, i Paris, tegnet hun i perioder etter modell på Académie Julian og på Académie Colarossi.

Innflytelsen fra Gudes realistiske og nøkterne maleri skulle bli avgjørende for Kielland langt ut over de to årene hun oppholdt seg i Karlsruhe. Interessen for det realistiske friluftsmaleriet, som hun skulle utvikle videre, oppstod også under Gudes veiledning. Hun beundret spesielt hans behandling av himmelpartiene og den atmosfæriske virkningen i hans bilder. Innflytelsen fra Gude kommer godt til syne i hennes bilder fra det flate jærlandskapet under den høye himmel, og i norsk kunsthistorie er hun fremfor noen blitt stående som Jærens maler.

1875 flyttet Kielland til München, hvor hun oppholdt seg til 1878. Hun hadde ingen fast lærer, men ble en tid korrigert av den franskpåvirkede realisten, dyre- og landskapsmaleren H. Baisch. Imidlertid ble den unge og begavede Eilif Peterssen hennes viktigste lærer i München-årene. Av ham lærte hun en friere penselføring, som hun skulle videreutvikle under innflytelse fra fransk maleri.

Sommeren 1876 malte hun på Bjerkreim på Høg-Jæren, og somrene 1877–1910 besøkte hun regelmessig Ogna, Time, Vik og Kvalbein på Låg-Jæren. Studiematerialet herfra dannet utgangspunktet for bilder som hun senere malte i atelieret. Men i friluftsmaleriets ånd var målsetningen å fullføre bildene direkte foran motivet, selv i de største formater.

Det kunstneriske miljøet i München var stimulerende, og her fikk hun venner for livet: Eilif Peterssen, Harriet Backer, Erik Werenskiold og Christian Skredsvig for å nevne noen av de viktigste. De fleste av disse skulle senere utgjøre den såkalte Lysaker-kretsen, og Kielland delte fullt ut gruppens politiske og nasjonale program. Spesielt ble vennskapet med Harriet Backer av betydning. Foruten å dele kunstsyn, skulle de to gjennom store deler av livet også komme til å dele bolig.

Høsten 1878 flyttet Harriet Backer til Paris, og tidlig i 1879 fulgte Kielland etter. Her ble hun boende til 1889, og oppholdet ble av stor betydning for hennes kunstneriske og menneskelige utvikling. Hun ble nær venn av Jonas og Thomasine Lie, og i Paris ble hun også kjent med Arne Garborg.

Våren 1879 ble hun elev av landskapsmaleren L. Pelouse i Cernay-la-Ville utenfor Paris. Samme vår debuterte hun på Salonen med to bilder fra Jæren, malt etter studier fra Ogna sommeren 1878. Hennes mest berømte naturstudier ble til denne sommeren.

Sommeren 1879 var hun igjen på Jæren og tok for første gang opp torvmyrene som motiv. Broren Alexander skrev, på hennes oppfordring, en novellette til tegningen Torvmyr, begge deler publisert i Ude og Hjemme desember 1879. Våren 1880 sendte hun sin første store maleriske gjennomarbeidelse av temaet til Salonen med tittelen Un jour sombre en Norvège. Med sin vemodige stemning og sitt overlegne grep på helhet så vel som detaljer er dette et hovedverk i hennes produksjon.

Under innflytelse fra Pelouse søkte Kielland i begynnelsen av 1880-årene å tilegne seg en lettere teknikk i friluftsmaleriets ånd. Av ham lærte hun å legge den ene skissen over den andre på det samme lerretet, slik at en vibrerende overflate ble resultatet. Frem til 1883 var hun representert på Salonen med både norske og franske landskaper.

Sommeren 1880 oppholdt hun seg i Douarnenez i Bretagne, hvor hun ble kjent med den franske Salon-maleren Jules Breton, som roste hennes bilder. Høsten og vinteren 1881–82 oppholdt hun og Harriet Backer seg i Rochefort-en-Terre i Bretagne sammen med Pelouse. Påvirkningen fra læreren sees bl.a. i det stemningsfulle Vaskeplass i Bretagne, malt i Paris 1882 etter en studie fra høsten 1881.

Sommeren 1885 var hun sammen med Harriet Backer i Risør. På Bosvik utenfor byen malte hun Efter solnedgang, med den gamle herregården som speiler seg i vannflaten under sommernattens vikende lys. Bildet ble innkjøpt av Christiania Kunstforening og ble det gjennombruddet hun så lenge hadde savnet. Sommeren 1886 tilbrakte hun på gården Fleskum i Bærum sammen med vennene fra München-tiden. Her malte hun hovedverket Sommernatt, igjen med en speilende vannflate under kveldshimmelens milde lys. Det største bildet innen denne motivkretsen er Aftenlandskap, Stokkavannet fra 1890. Med disse bildene fikk hun stor innflytelse på utviklingen av nyromantikkens maleri i 1890-årene. Den franske kunstneren Pierre Puvis de Chavannes' klassiserende og idealiserende landskaper var her den viktigste inspirasjonskilde for hennes spesielle fortolkning av den norske sommernatt. På tross av en gryende romantikk lar disse landskapene seg bare forstå innen et grunnfestet naturalistisk kunstsyn. Hennes holdning kommer godt frem i en artikkel hun skrev i Samtiden 1890, hvor hun anmelder den norske avdelingen ved verdensutstillingen i Paris 1889: Realismens krav til ekthet og sannhet i fremstillingen var de avgjørende kunstneriske kvalitetstegn. På utstillingen fikk hun sølvmedalje for bildet Efter regn, som ble innkjøpt av den franske stat.

I 1880-årene deltok Kielland ivrig både i kunst- og kvinnedebatten. Hun var opptatt av kvinnens stilling, av forskjellen i oppdragelsen av gutter og piker, og av kvinnens manglende handlefrihet innen ekteskapet. 1885 publiserte hun novellen Mors kjæledegge, hvor noen av disse problemene diskuteres. Naturlig nok ble hun en av stifterne av Norsk Kvinnesaksforening 1884. 1886 utgav hun debattinnlegget Kvindespørgsmaalet som svar på pastor M. J. Færdens angrep på kvinnebevegelsen. Men hun stilte seg kritisk til retninger innen bevegelsen og gikk modig imot den mannsfientlige holdningen representert ved bl.a. Gina Krog. I “Albertinestriden” 1887 tok hun et oppgjør med Andreas Aubert for hans kritikk av Christian Krohgs maleri Albertine i politilegens venteværelse. Frem til slutten av 1890-årene deltok hun hyppig i debatten om kunst, moral og kvinnesak. Hun var den eneste av tidens malerinner som uredd kastet seg inn i den offentlige debatt, og hun ble ofte oppfattet som krass og brautende. Men hennes varme og generøsitet var like velkjent. Alexander beskrev søsteren slik: “Kitty er skarp i Kanterne men blød i Midten.”

1890-årene ble en rik tid for hennes kunstneriske virke, hvor nye stilimpulser gjorde seg gjeldende. Hun hentet stadig sine viktigste motiver fra Jæren. Et hovedverk fra denne tiden er det vakre Torvmyr (1895). Med sin stemningsbærende karakter, der himmelen gjenspeiler seg i den utskårne torvmyren, føyer bildet seg inn i rekken av stemningsbildene fra 1880-årene. Men den maleriske behandling og friske koloritt viser fremover mot tendenser som skulle gjøre seg gjeldende rundt 1900. En rekke bilder fra samme tid, med motiv fra det gamle Stavanger, er sett med nyromantikkens interesse for svunne tider, og ofte med en vemodig, høstlig stemning, som f.eks. Kongsgård.

Tidens interesse for det dekorative viser seg bl.a. i en rekke kraftfulle blomsterbilder. Den får et praktisk utslag i hennes dekor til serviset Bekkeblom for Egersund Fayancefabrik (ca. 1900).

Syntetismen, som hadde slik gjennomslagskraft ved midten av 1890-årene, satte også sine spor. Dette sees best i hennes høyfjellsbilder. Den danske maler J. F. Willumsens originale Jotunheimen (1892–93), som hun så i hans atelier i Paris 1893, fikk henne til å dra til Jotunheimen, hvor hun fra 1896 hadde flere sommeropphold. Det storlinjede høyfjellslandskapet kunne på naturalistisk bakgrunn tilpasses tidens krav om forenkling. Morkekoldedalsfjellene viser denne siden av Kiellands kunst. På verdensutstillingen i Paris 1900 var hun representert med to bilder fra Jotunheimen.

Etter omkring 1900 fikk hennes maleri en fri, ofte ekspressiv penselføring. Hennes vilje til å følge med i kunstens utvikling i det nye århundret er imponerende. Men tiltagende sløvhet svekket dømmekraften i de siste produktive år.

1889 ble hun og Harriet Backer æresmedlemmer av Det norske Studentersamfund, og 1908 fikk de Kongens fortjenstmedalje i gull.

Etter ca. 1905 led hun av hukommelsessvikt og depresjon. Da Arne Garborg møtte henne på Ogna i juli 1910, skrev han i sin dagbok at hun hadde flere uferdige bilder under arbeid: “Men krafti minkar og minnet like eins, og ho kjenner seg – og vert – aleine: underlegt, vanskeleg må det vera å eldast for ein slik kraft.”. Det ble den siste sommer på Jæren. Med alderdomssløvsinn ble hun 1912 innlagt på Dr. Dedichens privatasyl i Østre Aker, hvor hun døde 1. oktober 1914. Hun er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Ikke bare ved egen kunstnerisk innsats, men også ved sin fordomsfrie innstilling har Kitty L. Kielland hatt stor betydning for norsk kunstliv. Hun testamenterte 20 000 kroner til et legat til Nasjonalgalleriet. Pengene skulle gå til innkjøp av kunst som brøt tradisjonen og tilførte utviklingen nye momenter. Formålet var å hjelpe frem kunst “man føler at man står ligeoverfor en betydelig begavelse, selv om billedet kan være ensidig og rart”.

Verker

    Malerier (et utvalg)

  • Fjellstudie, 1874, NG
  • Høyfjellsbilde, 1875, BKM
  • Stilleben, 1878, RKM
  • Fra Kvianes, Ogna på Jæren, 1878, NG
  • Torvmyr (tegning), 1879, gjengitt i Ude og Hjemme, des. 1879
  • Un jour sombre en Norvège, 1880
  • Vaskeplass i Bretagne, 1882, NG
  • Atelierinteriør med Harriet Backer, 1883, LKM
  • Efter Solnedgang, 1886, RKM
  • Sommernatt, 1886, NG
  • Arne Garborg i malerinnens atelier i Paris, 1887, NG
  • Efter regn, 1889; innkjøpt av den franske stat
  • Aftenlandskap, Stokkavannet, 1890, Det kgl. Slott, Oslo
  • Torvmyr, 1895, RKM
  • Bekkeblom (servisdekor), ca. 1900, Egersund Fayancefabrik
  • Morkekoldedalsfjellene, ca. 1900, Det kgl. Slott, Oslo

    Skriftlige arbeider (et utvalg)

  • Fullstendig bibliografi i NKL,bd. 2, 1983
  • Mors Kjæledægge, i Nyt Tidsskrift 1885, s. 282–299
  • Et Indlæg i Kvindesagen, i Luthersk Ugeskrift1885, s. 209–215
  • Kvindespørgsmaalet, 1886
  • Kunstkritik, i Dagbl. 1.5.1887
  • Lidt om norsk kunst, i Samtiden 1890, s. 223–228
  • Kvindespørgsmaalet. Lidt om eller mod Le Bons artikel, i Samtiden 1891, s. 161–167
  • Fra Rue de Bac, no.10, i Samtiden 1893, s. 424–425
  • Halfdan Egedius, i Samtiden 1899, s. 83–87
  • Jæderen, i Norge i det nittende aarhundrede, 1900, bd. 2, s. 158–165

    Etterlatte papirer

  • Brev m.m. i Håndskriftsamlingen, NBO

Kilder og litteratur

  • A. Kielland: Familien Kielland, 1897, s. 87–88
  • H. Grevenor: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • M. Lange: “Fra den hellige lund til Fleskum. Kitty L. Kielland og den nordiske sommernatt”, i Ku&K nr. 60, 1977, s. 69–92
  • d.s.: Harriet Backer og Kitty L. Kielland, utstillingskatalog, Stiftelsen Modums Blaafarveværk, 1983
  • d.s. og Anne Wichstrøm: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • d.s.: “Harriet Backer et Kitty Lange Kielland à Rochefort-en-Terre”, i Artistes étrangers à Pont-Aven, Concarneau et autres lieux de Bretagne, Rennes 1989, s. 24–35
  • L. Albrektsen: Kitty L. Kielland 1843–1914, utstillingskatalog RKM, Stavanger 1994
  • The Dictionary of Art, bd.18, London 1996
  • M. Terjesen: Kitty Kielland. Et portrett, 1999

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Selvportrett (uferdig), 1887; p.e., Sverige
  • Tegning av Olav Rusti, 1877; NG
  • Malerier av Harriet Backer, ca. 1880, Oslo Bymuseum og 1883, NG
  • Maleri av Eilif Peterssen, ca. 1890; NG
  • Maleri av Erik Werenskiold, 1891; NG
  • Maleri av Christian Krohg, 1891; NG; gjengitt i Kunstnere I, 1891
  • Maleri av Halfdan Strøm, 1893; Nationalmuseum, Stockholm
  • Maleri av August Jacobsen, ca. 1900; RKM
  • To malerier av Anna Ancher; Michael og Anna Anchers Hus, Skagen, Danmark
  • Karikatur av Olaf Gulbransson; utgitt i 24 karikaturer, 1901
  • Kulltegning av Asta Nørregaard, 1903; Oslo Bymuseum
  • Diverse tegninger av Harriet Backer og Erik Werenskiold; NG

    Fotografiske portretter

  • Fotografier i NGs dokumentasjonsarkiv
  • Fotografier i NBO, fotosamlingen