Faktaboks

Karsten Alnæs

Karsten Ivar Alnæs

Født
29. mai 1938, Hønefoss
Virke
Forfatter og journalist
Familie

Foreldre: Lektor Kasper Edvin Alnæs (1903–77) og frisør Inger Olsen (1901–74).

Gift 1) 1961 med lærer Berit Larsen (24.9.1938–), datter av John Larsen og Oline Nordli, ekteskapet oppløst 1971; 2) 22.6.1973 med lektor Nina Schartum (28.6.1951–), datter av lege Stein Olaf Schartum (1919–77) og fysioterapeut Ellen Bergljot Bredesen (1924–).

Karsten Alnæs

Karsten Alnæs. Foto fra 1980-årene.

Av /KF-arkiv ※.

Karsten Alnæs. Foto fra 1980-årene.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Karsten Alnæs er en norsk forfatter, kjent for skjønnlitteratur og sakprosa hvor historien blir levende og tilgjengelig. Blant hans fremste skjønnlitterære bøker er oppvekstromanen Kjempesmell og blå dager, Oslo-romanen Trollbyen (1992), som ble tildelt Brageprisen og den biografiske romanen Sabina, som skaffet ham et internasjonalt gjennombrudd. Han er spesielt kjent for fembindsverket Historien om Norge (1996-2000), som nådde bredt ut og ble filmatisert som TV-serie, men som også startet en stor debatt om kildebruk i allmennhistoriske framstillinger. Alnæs har vært kulturredaktør i Dagbladet og leder av Den norske Forfatterforening.

Bakgrunn

Da Karsten var 8 år gammel, flyttet familien til arbeiderbydelen Kampen i Oslo, der han vokste opp og ble boende de neste 17 år. Begge foreldre kom fra Nordvestlandet. Faren var maskinistsønn, studerte teologi og ble senere lektor. Moren stammet fra et klippfiskdynasti, en slekt Alnæs har hentet stoff fra til flere av sine bøker. Sine litterære interesser har han særlig arvet fra moren.

Han studerte filologi og ble cand.philol. ved Universitetet i Oslo i 1963. Etter endt eksamen arbeidet han som lektor, først ved Sofienberg høgre skole i Oslo (1963–64), senere ved Valdres gymnas (1964–70) og Norsk journalistskole (1970–1976).

Etter 1976 har han ved siden av forfattergjerningen virket som journalist, deltidslærer og redaktør og hatt flere styreverv. Han var skribent i bransjebladet Film & kino fra 1972-1985 og har sittet i styret til Norsk filminstitutt (1973-1976). Fra 1985 til 87 var han formann i Den norske Forfatterforening, der han særlig arbeidet med å få vedtatt en lov om biblioteksvederlag og med forhandlinger om en ny normalkontrakt. Han ble valgt som formann for en ny periode 1999-2001. Han var kulturredaktør i Dagbladet fra 1987 til 1991 og har senere vært tilknyttet avisen som anmelder, petitskribent og kronikkforfatter. Han har også vært spaltist og anmelder i VG og Aftenposten. Han har undervist ved journalistutdanningen til Høgskolen i Oslo.

Forfatterskap

Tidlig forfatterskap

Alnæs’ første utgivelse var fagboken Språk og massemedier (1973). To år senere debuterte han skjønnlitterært med novellesamlingen Veps. Året etter vant han førsteprisen i en romankonkurranse, utlyst av Aschehoug, med Felttoget, en roman fra 1500-tallet med realistiske skildringer både fra slagmarker og fredelig hverdagsliv. I en nøkternt-saklig stil gir han her uttrykk for et klart pasifistisk engasjement.

Etter ekteskapsromanen Gaia vendte han seg på nytt mot fortiden i Havherre og sjøtrell (1978), der handlingen er lagt til en småby på Møre-kysten ved begynnelsen av 1800-tallet – et samfunn preget av sterke motsetninger mellom mektige kjøpmannsslekter og fattige fisker- og arbeiderfamilier. Både over- og underklassens liv er treffsikkert skildret, med en underliggende indignasjon på vegne av de fattige som føyer boken inn i en sosialkritisk tradisjon med røtter tilbake til Alexander Kiellands romaner. Den frittstående fortsettelsen Flyktende kongers følge (1982) har handlingen lagt til 1814. Her opptar rikspolitiske begivenheter større plass, og leseren presenteres for en rekke kjente personer, blant annet prins Christian Frederik, som det gis et innlevd portrett av.

Kjempesmell og blå dager

Mellom disse to ligger Kjempesmell og blå dager (1981)– et høydepunkt i forfatterskapet, en oppvekstroman som bygger på egne erfaringer fra Kampen, skrevet på radikalt bokmål og med replikker og indre monologer gjengitt på østkantdialekt. Bokens styrke ligger både i den livfulle skildringen av arbeidermiljøet og i det medrivende portrettet av den unge hovedpersonen og hans familie. Fortellingen er skrevet fra den voksne manns perspektiv – en mann som tar seg selv i skole når han skriver om «bokfolks» sjeleliv i stedet for arbeidsfolks hverdagsliv. Romanen handler om en intellektuell forfatters forhold til et arbeidermiljø han har fjernet seg fra, men solidariteten med arbeiderklassen kommer likevel åpent til uttrykk, blant annet gjennom en klar tendens mot saneringspolitikken i 1950-årene som førte til at gamle arbeiderkvartaler ble revet og beboerne flyttet til de nye drabantbyene.

Mindre betydelige er Kom kjærlighet (1983) og Øy (1985)– den første er en roman om ung erotikk med 1970-årenes ungdomsopprør som bakgrunn, den andre en europeisk samlivsroman med metafiksjonelle trekk. I Sjøgossen (1986) gir Alnæs friske skildringer fra havet.

Trollbyen og Sabina

I den frodige og underholdende Trollbyen (1992) overskrider han realismens grenser i skildringen av en ungjente fra Sørlandet som kommer til Kristiania ved begynnelsen av 1900-tallet på jakt etter en bror som er forsvunnet. Alnæs høstet gode kritikker for den måten han her kombinerte spenning, fantastiske elementer og sosial skildring på og han ble tildelt både Brageprisen og Bokhandlerprisen for boken.

Enda større oppsikt vakte den biografiske romanen Sabina, som bygger på den russisk-jødiske psykiateren Sabina Spielreins liv, men han ble også kritisert for blandingen av fakta og fiksjon. Boken gjorde Alnæs til et internasjonalt navn. Den er oversatt til en rekke språk, blant annet dansk, tysk, spansk, polsk, koreansk og japansk.

Historien om Norge

Alnæs har også utgitt lærebøker i historie og bøker for barn og unge med historisk motiv. Et fembinds populærvitenskapelig verk, Historien om Norge, kom i årene 1996–2000 (Det ligger et land, Under fremmed styre, Mot moderne tider, En ny arbeidsdag og Femti rike år). Her kommer skildringskunsten, den pedagogiske kunnskapsformidlingen og den levende fremstillingsformen – forfatterskapets fremste kvaliteter – for alvor til sin rett.

Basert på bokverket laget NRK og Rubicon en dokumentarserie på 16 episoder, med Karsten Alnæs som programleder. Serien ble sendt på NRK over to sesonger i 2003. I følge NRK fulgte 600 000 seere den første sesongen fra uke til uke.

Av faghistorikere ble verket møtt med kritikk på grunn av den anekdotiske fremstillingsformen og tendensene til «fri diktning». Dette forhindret imidlertid ikke at Alnæs i 2000 fikk Den norske historiske forenings Sverre Steen-pris for fremragende formidling. Men tre år senere kunne en journalist i Morgenbladet påvise at Alnæs i en rekke tilfeller i de fem bindene hadde brukt andre forfatteres tekster mer eller mindre ordrett uten å angi kilde. Alnæs’ forlag, Gyldendal, ville først ta til motmæle mot kritikken, men måtte etter hvert innrømme at det var gjort for dårlig forlagsarbeid på bøkene og at utelatelsen av kildeanvisninger til dels var gjort på oppfordring fra forlaget.

På initiativ fra Norsk Faglitterær Forfatterforening ble det fra 2005 til 2006 gjennomført en større utredning om «kildebruk i allmenne historiske fremstillinger», som blant annet konkluderte med at Alnæs først og fremst hadde brutt de fagetiske normer når det gjaldt god sitatskikk, mens det var mer uklart i hvor stor grad overtrampene også innebar opphavsrettslige uregelmessigheter. Forfatteren selv holdt en lav profil mens sakens bølger rullet som høyest.

Europahistorie

Han har også utgitt to rikt illustrerte kulturguider: Barcelona: Et katalansk fyrverkeri (2000) og Lisboa: Dikternes, kunstnernes og fadoens by (2002).

I perioden 2003–06 utga han en firebindsserie om europeisk historie, Historien om Europa, med bindene Oppvåkning (2003), Besettelse, (2004), Oppbrudd (2005) og Mørkets tid(2006).

Nyere historiske romaner

Bakenfor alle farger (2008) er en oppvekstroman som henter handling fra Hønefoss i 1940-årene. Romanen Ikke dø, Sophie (2009) er knyttet til hendelsene den 28. juni 1914 da erkehertug Franz Ferdinand og hans hustru Sophie ble myrdet av serbiske nasjonalister i Sarajevo. Mordene, kjent som skuddene i Sarajevo, ble den umiddelbare årsaken til første verdenskrig.

I 2018 utga han en biografi om Thomas J. Heftye, finansmann og stifter av Den Norske Turistforening.

Eksterne lenker

Utmerkelser

Et utvalg

Utgivelser

Skjønnlitteratur

  • Veps, noveller, 1975
  • Felttoget, 1976
  • Gaia, 1977
  • Havherre og sjøtrell, 1978
  • Kjempesmell og blå dager, 1981
  • Flyktende kongers følge, 1982
  • Kom kjærlighet, 1983
  • Øy, 1985
  • Sjøgossen, 1986
  • Det grønne landet, 1886
  • Even 1814, 1989
  • Trollbyen, 1992
  • Sabina, 1994
  • En fremmed, 2002
  • Bakenfor alle farger (2008)
  • Ikke dø, Sophie (2009)
  • Grevens tid (2011)
  • 1814 Miraklenes tid (2013)
  • Du kommer i dag (Roman, Aschehoug, 2015)

Sakprosa

  • Språk og massemedier, 1973
  • Norges- og verdenshistorie. Før 1850, 1984
  • Historien om Norge. Det ligger et land, 1996
  • Historien om Norge. Under fremmed styre, 1997
  • Historien om Norge. Mot moderne tider, 1998
  • Historien om Norge. En ny arbeidsdag, 1999
  • Historien om Norge. Femti rike år, 2000
  • Barcelona. Et katalansk fyrverkeri, kulturguide, 2000
  • Lisboa. Dikternes, kunstnernes og fadoens by, kulturguide, 2002
  • Historien om Europa. Oppvåkning, 2003
  • Historien om Europa. Besettelse, 2004
  • Historien om Europa. Oppbrudd, 2005
  • Historien om Europa. Mørkets tid, 2006
  • Hva er da et menneske? Samtaler om Jesu lignelser, KOM forlag, 2015
  • Thomas J. Heftye. En biografi om finansmannen og stifteren av Den Norske Turistforening, Gyldendal, 2018

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg