Faktaboks

Karl Holberg
Født
19. november 1921, Frol (nå Levanger), Nord-Trøndelag
Død
16. desember 1999, Bærum, Akershus
Virke
Forskningsleder
Familie
Foreldre: Herredssekretær Karl Olav Holberg (1881–1964) og Hilda Sofie Kjønstad (f. 1890). Gift 1956 med Bergljot Owe (17.5.1923–), datter av generaldirektør Aage Willand Owe (1894–1978) og Marie Mathiesen (f. 1899).

Karl Holberg var en utviklingsingeniør av internasjonalt format som i kraft av sin idérikdom og smittende entusiasme ble en drivende kraft i den servotekniske og elektroindustrielle utvikling i Norge etter den annen verdenskrig.

Holberg tok examen artium ved Levanger landsgymnas 1942 og kom deretter med i den illegale motstandsbevegelsen. Han ble cand.polyt. ved Danmarks Tekniske Højskole i København 1949, hvor han også arbeidet et år som amanuensis. Han ble deretter knyttet til Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller, først som stipendiat (1951) og senere som forsker (1952) i Avdeling for fysikk. Bortsett fra et opphold som gjesteforsker ved Massachusetts Institute of Technology 1952–53 tilbrakte Holberg hele sin yrkeskarriere ved FFI, hvor han ble forskningssjef ved Avdeling for telekommunikasjoner 1958 og ved Avdeling for elektronikk 1963.

Frem til sin avgang 1989 stod Holberg sentralt i en rekke av FFIs største og mest ambisiøse utviklingsprosjekter. I 1950-årene hadde han hovedansvaret for utviklingen av prediktoren (utstyr til utregning av skytedata) for anti-ubåtmissilen Terne III. I 1960-årene ledet han FFIs største og kanskje mest vellykkede satsing noensinne, utviklingen av skip-til-skip-rakettsystemet Penguin, gjennom den første kritiske prosjektfasen. Dette våpensystemet, som benyttet infrarød søkerteknikk, laseravstandsmåler og treghetsnavigasjon, var meget avansert for sin tid, og Holberg må tilskrives hovedæren for at de riktige tekniske løsninger ble valgt og drevet igjennom.

Holberg hadde et sjeldent bredt virkefelt innen elektronisk høyteknologi. Han stod sentralt i innføringen av automatiserings- og datateknikken i Norge. Regnemaskinen SAM, som gav det teknologiske og kompetansemessige utgangspunkt for etableringen av Norsk Data A/S, ble utviklet under hans ledelse som forskningssjef. Det samme gjaldt telesatellittstasjonen på Råö ved Göteborg, telemetristasjonene på Andøya og i Tromsø, laseravstandsmåler og ildledningssystemet Odin for Feltartilleriet, samt flere multisensor-ildledningssystemer for Sjøforsvaret. Holberg spilte også en viktig rolle i flere teknologiske samarbeidsprosjekter mellom FFI og Forsvarets etterretningstjeneste. Et siste innsatsområde var romforskning. Her var Holberg med på å gjøre FFI til et av de ledende miljøer i Europa for rakettbasert geofysisk grunnforskning. Som pensjonist fortsatte han sitt engasjement for romforskningen i samarbeid med Norsk romsenter.

Det var ikke minst Holbergs fortjeneste at FFI i 1960- og 1970-årene maktet å realisere direktør Finn Lieds djerve målsetting om å bli “et lite institutt for store oppgaver”. Takket være sin teknologiske teft og sin ofte ukonvensjonelle måte å angripe problemer på, bidrog Holberg vesentlig til at så mange av FFIs store satsinger i disse årene gav et vellykket resultat. Han spilte en nøkkelrolle i den teknologiske moderniseringen i Norge basert på elektronikk og var sentral i oppbyggingen av en moderne norsk forsvarsindustri.

Den brede vitenskapelige og industrielle kompetansen kom også til uttrykk gjennom en rekke faglige og offentlige verv. Holberg var medlem og formann i flere utvalg og komiteer under Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF). Han var varaformann i Industridepartementets komité for vurdering av den elektroniske industri 1975–77, formann i Norske Sivilingeniørers Forenings fagstyre 1973–77, president i Norsk Elektroteknisk forening 1973–75 og styreformann i Det europeiske samarbeidsprogram for oseanografiske observasjonsplattformer 1975–80. Han var mangeårig styremedlem ved Chr. Michelsens Institutt og Tandberg Data A/S.

Karl Holberg var medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi fra 1971. Han fikk NTNFs ærespris 1972 for fremragende bidrag til den militærtekniske og industrielle utvikling i Norge, og 1977 mottok han Norske Sivilingeniørers Forenings hederstegn.

Kilder og litteratur

  • Stud. 1942, 1967
  • Stud. 1943, 1968
  • HEH 1994
  • O. Njølstad og O. Wicken: Kunnskap som våpen. Forsvarets forskningsinstitutt 1946–1975, 1997
  • F. Lied og N. Holme: nekrolog i Aftenp. 7.1.2000