Faktaboks

Kaare Aksnes
Født
25. mars 1938, Kvam, Hordaland
Virke
Astronom
Familie
Foreldre: Gårdbruker Olav Larsen Aksnes (1896–1967) og Magnhild Olava Westreng (1896–1969). Gift 1959 med adjunkt Liv Kristin Marøy (14.6.1940–), datter av rektor Monrad Marøy (1912–88) og Astrid Fonneland (1915–).

Kaare Aksnes er professor i astronomi og en internasjonalt høyt ansett forsker. På hjemmebane er han dessuten kjent som en dyktig og populær formidler av astronomisk viten til et bredt publikum.

Han vokste opp i Hardanger, og etter examen artium 1956 fulgte han i to eldre brødres fotspor og begynte å studere realfag, først i Bergen, senere i Oslo. Der tok han cand.real.-eksamen med hovedfag i astronomi 1963. Etter eksamen var han 1964–65 vitenskapelig assistent ved Harestua Satellittstasjon i Oppland, og drog deretter til USA, hvor han var forsker ved Smithsonian Astrophysical Observatory i Cambridge, Massachusetts 1965–67 og ved Jet Propulsion Laboratory i Pasadena, California 1969–71. 1969 tok han Ph.D.-graden ved Yale University. 1971–78 var han astronom (Celestial Mechanician) ved Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics i Cambridge, Massachusetts.

Aksnes kom tilbake til Norge som forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller, hvor han var ansatt 1978–88. 1980–88 var han dessuten professor II i astrofysikk ved Universitetet i Tromsø. Fra 1988 er han professor i astronomi ved Universitetet i Oslo.

1993 overtok Aksnes, som leder for almanakkomiteen, ansvaret for Almanakk for Norge. Siden 1990 har han vært president i arbeidsgruppen for Planetary System Nomenclature i International Astronomical Union. Denne gruppen setter navn på legemer i solsystemet, dvs. planetenes måner og overflatedetaljer på disse. Navnene ble tidligere valgt fra gresk-romersk mytologi, mens en i dag også velger fra andre kulturers mytologi – deriblant den norrøne, en vulkan på Jupiters måne Io heter f.eks. Laake, og Aasgaard og Valhalla finner vi på Jupiters måne Callisto. En del overflatedetaljer har dessuten fått navn etter kjente personer utenfor mytologien, og to kratere på Månen har fått navnene Nansen og Rosseland, mens to av Merkurs kratere heter Ibsen og Undseth.

Kaare Aksnes regnes blant verdens fremste forskere innen baneberegning for kunstige satellitter, planetmåner, asteroider og kometer. Hans doktoravhandling, A Second Order Solution of an Artificial Earth Satellite based on an Intermediate Orbit, er blitt et standardverk innen feltet. Han har for øvrig publisert en rekke arbeider innen celest mekanikk, og har bidratt med et stort antall populærvitenskapelige innlegg i dagspresse, radio og fjernsyn. I forbindelse med astronomiske begivenheter som stjerneskuddsvermer, asteroider, kometer og sol- og måneformørkelser er Aksnes en velkjent og skattet popularisator hos mediene og blant publikum.

Aksnes er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1991. Han mottok 1969 Dirk Brouwer Memorial Prize for sitt doktorgradsarbeid, og 1981 NASA Group Achievement Award for sine baneberegninger for Voyager-prosjektet. Hans sterke internasjonale anseelse understrekes bl.a. ved at han 1978 fikk asteroide nr. 2067 oppkalt etter seg.

Verker

  • On the Dynamical Theory of a Near-Earth Satellite, i Astrophysica Norvegica 10:4, 1965, s. 70–77 og 10:8, 1967, s. 150–169
  • A Second Order Solution of an Artificial Earth Satellite based on an Intermediate Orbit, dr.avh., 1969
  • Hvordan får planeter og måner navn?, i Astronomisk tidsskrift nr. 3/1987
  • Ordbok for romvirksomhet (sm.m. ?), 1994