Faktaboks

Julius Nicolai Jacobsen
JuliusNicolai Jacobsen
Født
19. mai 1829, Drammen, Buskerud
Død
25. desember 1894, Fredrikstad, Østfold
Virke
Trelasthandler
Familie
Foreldre: Overlærer og klokker Andreas Jacobsen (1798–1876) og Adelgunda Margaretha Schive (1808–38). Gift i Sør-Odal 16.9.1858 med Olivia Bredesen (5.5.1841–16.3.1879), datter av verkseier John Collett Bredesen (1807–80; se NBL1, bd. 2) og Anne Pedersdatter Sæter (1808–81).

Julius Nicolai Jacobsen var banebrytende innen norsk høvleriindustri. Han var en foregangsmann i Fredrikstads økonomiske og sosiale liv og skaperen av tettstedet Gressvik.

Jacobsen vokste opp i Drammen, der hans far var overlærer ved borgerskolen. Han fikk sin utdannelse ved den treårige handelsskolen ved Drammen lærde skole 1841–44. Deretter var han i fire år ansatt som handelsbetjent hos storkjøpmannen A. J. Boger i Christiania. Sommeren 1848 tiltrådte han en stilling som kontorist i bjelkefirmaet Peder Gelertsen & Co. i Fredrikstad, “plankebyens” betydeligste trelastforretning. Her gjorde han seg snart bemerket med sitt klare hode og usedvanlige forretningstalent.

Høsten 1848 ble Jacobsen for Gelertsens regning sendt til Nederland, der norsk trelast hadde sitt viktigste marked. Året etter var han tilbake med verdifulle erfaringer og de nødvendige kunnskaper i nederlandsk språk. Både gjennom kontorarbeidet og på sine reiser som tømmermerker for Gelertsens firma fikk han grundig innsikt i de forskjellige sider ved trelasthandelen og knyttet mange gode forbindelser.

Etter fire år hos Gelertsen startet Jacobsen 1852 sin egen trelastforretning, som under hans dyktige og energiske ledelse vokste til en av landets største og fikk stor betydning for Fredrikstad-distriktet. Året etter fikk han handelsborgerbrev i Fredrikstad. Han skaffet seg flere sagbruk og sendte skipsladninger med bjelker og skåren last til Nederland, der han hadde forbindelse med et solid trelastfirma. Siden kjøpte han, dels alene og dels sammen med andre, 9 fartøyer til bruk i trelasteksporten, som ble utvidet til også å omfatte Storbritannia og Frankrike.

1855 kjøpte Jacobsen den store eiendommen Lykkeberg i Glemmen og flyttet kontoret sitt dit. Han kjøpte også en tomt av Gressvik gård i Onsøy. I Onsøy bygde han to dampsager 1857 og et damphøvleri 1863, som siden ble fulgt av flere. For å nyttiggjøre seg avfallet fra høvleriene og sagbrukene oppførte han 1873 Gressvik kjemiske fabrikk. Jacobsen ble dermed skaperen av stedet Gressvik, som etter hvert vokste opp til et lite bysamfunn, og som han hele livet omfattet med den største interesse. Som et uttrykk for takknemlighet for den hengivenhet Jacobsen viste for Gressvik, ble det 1896 reist et minnesmerke over ham på stedet.

J. N. Jacobsen eide Røds bruk på Kråkerøy og store skogeiendommer. I tillegg til at han ledet sin egen store forretning, var han medstifter av flere norske og svenske bedrifter, bl.a. Tunadals A/B i Sverige og Bamble Cellulosefabrik, Fredrikstad Stenhuggeri, Fredrikstad Privatbank og Fredrikstad Gasverk. Han deltok dessuten i hjemkjøpet av Hafslundgodset og dannelsen av A/S Hafslund 1898. Jacobsen var medlem av den norske komiteen for verdensutstillingen i Paris 1878 og fikk ved flere utstillinger medaljer og diplomer for sine eksportvarer.

Jacobsen var medlem av Fredrikstad formannskap og representantskap 1868–94 og varaordfører i fire år, og han stod bak en rekke kommunale tiltak, bl.a. et par skolebygninger og anlegg av vannverk. Han opprettet også flere legater og stiftelser til beste for byen og skjenket et større grunnareal til Kirkeparken. 1877–79 var han varamann til Stortinget. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1882 og til kommandør av 2. klasse 1894.

Kilder og litteratur

  • A. J. Jacobsen: Jacobssaga. Firma J. N. Jacobsen, 11.2.1853 – J. N. Jacobsen & co., 14.8.1863 – J. N. Jacobsen & co. Actieselskab, 29.9.1894, Fredrikstad 1926
  • S. Gundersen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • Delphin Amundsen, 1947
  • A. J. Jacobsen: J. N. Jacobsen. Lastehandleren, samfundsborgeren og hans tid, bd. 1–5, 1950–54 (bd. 6 som manuskript i Østfold sentralbibliotek)
  • M. Dehli: Fredrikstad bys historie, bd. 2 og 3, Fredrikstad 1964 og 1973

Portretter m.m.

  • Fotografi i Fredrikstad bys historie, bd. 2, s. 416