John Haugvaldstad var en stor organisator av sosial og kristelig virksomhet og ble regnet som haugianernes «biskop» i Stavanger.
Han vokste opp på Rennesøy som den yngste av fem søsken. Gjennom omgangsskolen fikk han noe undervisning, ble konfirmert som 18-åring, og fikk deretter arbeid på gården Utstein Kloster. Etter tre år begynte han som husbondskar på Mosterøy hos Tore Pedersen Haugvaldstad. Tore var syk og ønsket John som svigersønn. 1792 giftet han seg med datteren Malene og overtok både gården og navnet Haugvaldstad. Ekteskapet var ulykkelig og barnløst.
John Haugvaldstad var arbeidsom, tok nye jordbruksmetoder i bruk, og drev i tillegg med sildefiske. På denne tiden opplevde han sitt åndelige gjennombrudd. Han holdt oppbyggelige møter i sitt hjem og ble advart av sogneprest Heiberg om de alvorlige følger brudd på Konventikkelplakaten kunne få. 1801 ble han kjent med Hans Nielsen Hauge, som oppmuntret ham til å fortsette sin forkynnervirksomhet. Mens Hauge satt fengslet (1804–14), drev Haugvaldstad en omfattende reisevirksomhet.
Haugvaldstad var en aktet mann i lokalsamfunnet, og sammen med godseier Garmann på Utstein Kloster ble han sendt til Stavanger for å velge representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Samme år flyttet han til Stavanger, men hans hustru ble boende flere år på Mosterøy. Han hadde stor virketrang. Først drev han teglverk, 1817 startet han som farger i Stavanger, og han drev dessuten sildefiske og skipsfart. Så kjøpte han flere gårdsbruk og eiendommer og startet ullvarefabrikk. Han hadde 30 ansatte og ble en av Stavangers rikeste menn. Men fremdeles levde han som en bonde, gikk i vadmel og åt sild og brød med fingrene rett fra trefjøla.
John Haugvaldstad viste omsorg for de svake i samfunnet, og var meget rundhåndet. Han hjalp unge venner både til å finne gode, kristelige ektefeller og til å etablere seg med egen virksomhet. Han foretok mange reiser i innland og utland og drev en omfattende brevveksling. I samarbeid med brødremenigheten i Stavanger og deres leder, fogd S. D. Schiøtz, stod han bak dannelsen og driften av Stavanger bibelforening (1828), det religiøse Traktatselskap (1832), Josefinestiftelsen, et hjem for fattige piker (1834) og Måteholdsselskapet (1836). Han var med i Stavanger misjonsforening (1826), og ledet haugianerne inn i misjonsarbeidet. Da Det Norske Misjonsselskap ble stiftet i Stavanger 1842, var han en drivende kraft. Året før hadde 71-åringen reist til Hamburg for å samtale med tyske misjonsledere. Han var medlem av styret i Misjonsselskapet frem til sin død. En av de første zulugutter som ble døpt av biskop Schreuder i Sør-Afrika, fikk navnet John Haugvaldstad!
1837 ble Haugvaldstad valgt inn i det første representantskapet (bystyret) i Stavanger, og han var medlem der til 1850. Haugvaldstad var liten og spinkel, hadde klynkende stemme og slepende gange. Men hans indre styrke og integritet skapte tillit. 1841 og 1844 var han valgmann for Stavanger.
Nyttårsaften 1850 var Haugvaldstad på vei til Stephan Due for å gi en betydelig pengegave til Israelsmisjonen, da han falt om. Han våknet til, ble båret hjem, men døde i det han utbrøt: “Nu Gud skje lov.” Byen stod stille da han ble gravlagt fra Stavanger domkirke.