Faktaboks

John Engh
John Andreas Engh
Født
5. juni 1915, New York, USA
Død
5. desember 1996, Bærum
Virke
Arkitekt
Familie
Foreldre: Ingeniør Adolf Abel Engh (1884–1941) og Anna Madsine Hald (1888–1972). Gift 1948 med psykolog Selma Margrethe Presthus (2.1.1921–), datter av sjøkaptein Johannes Presthus (1877–1982) og Grethe Trovik (1890–1982).

John Enghs særlige betydning som arkitekt ligger i den kvalitet han tilførte industrialiseringen av byggeprosessene i de ekspansive 1960- og 1970-årene. I tillegg markerte han seg sterkt i tidens politiske debatt og påtok seg tunge verv i arkitektenes organisasjoner.

Engh vokste opp i Cataluña i Spania, hvor faren på den tiden arbeidet som ingeniør. Familien flyttet til Norge, og John Engh tok examen artium som privatist 1933. Arkitektutdannelsen tok han dels ved Eidgenössische Technische Hochschule i Zürich, hvor han gjennomførte 1. avdeling 1934–36, dels ved Norges tekniske høgskole, under professorene Finn Berner, Erling Gjone og Sverre Pedersen, med diplomeksamen 1938. Sine første arkitektoppgaver fikk Engh som assistent hos Bjercke og Eliassen 1938–39 og Morseth og Gedde 1939–40. Studiereiser førte ham til Barcelona 1940 og Pittsburgh, Pennsylvania 1941.

Under den annen verdenskrig gjorde Engh tjeneste som arkitekt for Royal Norwegian Airforce i Ontario, Canada, hvor han bl.a. tegnet Little Norway og Vesle Skaugum. Han arbeidet for Gjenreisningsdepartementet i New York 1943–45, og utgav flere bøker om amerikanske forhold som forberedelser til gjenoppbyggingen av Norge, bl.a. Hurtigbygging av boliger i USA.

Etter krigen var Engh ansatt i SAS i Stockholm 1945–46, og 1946 opprettet han egen arkitektpraksis i Oslo sammen med Peer Qvam. Samarbeidet varte til 1958, og 1970 inngikk han kompaniskap med Jon Seip, fra 1978 Engh og Seip Arkitektkontor A/S.

Engh fikk ansvaret for oppføringen av Amerikas Forente Staters ambassade i Oslo, etter den finsk-amerikanske arkitekten Eero Saarinens prosjekt, en oppgave som omfattet utarbeiding av arbeidstegninger. Denne bygningen, hvor fasadene er bygd opp av prefabrikerte betongelementer, er preget av lysspillet i gjenskinnet fra de polerte flatene. Ambassaden stod ferdig 1959, og fasademotivet gjenspeiles i Enghs senere arkitektur, for eksempel Norcem-gården (1961) og Indekshuset (1965), begge i Oslo. Den karakteristiske arkitekturen bidrog vesentlig til å heve nivået i norsk elementbyggeri i en epoke da industrialiseringen ble en realitet i byggebransjen. Den samme arkitekturen preger også omreguleringen i Sandvika i Bærum med nybyggene Trygdegården, Justisbygningen og Kreditkassen fra årene 1971–77.

1948 vant Engh konkurransen om Sentralbanestasjonen i Oslo sammen med Peer Qvam. I den lange prosessen frem mot ferdigstillelsen 1987 engasjerte Engh seg også sterkt i bevaringen av den gamle Østbanebygningen. Gjennom hele sitt yrkesliv var han opptatt av fagets utvikling og satte det i sammenheng med samfunnet rundt. Engh var engasjert i arbeidet med regulering og boligbygging i en tid da boligproduksjonen lå på et høyt nivå. Eksempler er boligutbygging på Skøyen-Oppsal etter 1. premie i konkurranse 1952, og boliger på Manglerud og Sandaker i Oslo, spredt over et tidsrom frem til 1977.

Et fremtredende verk i Enghs produksjon er Haslum krematorium i Bærum, oppført etter 1. premie i arkitektkonkurranse 1962. Krematoriet representerte noe nytt i norsk byggekunst, hvor utsyn til naturen selv blir en integrert del av arkitekturen og får erstatte tradisjonell utsmykking.

Engh la stor kraft i kampen mot atomvåpen på norsk jord; han var daglig leder av “De 13” og satset betydelige ressurser i dette arbeidet. Han arbeidet også aktivt for andre av tidens store saker – for fred og mot atomvåpen. Innsatsen kom til å gjøre hans posisjon som arkitekt med privat praksis vanskelig. Seieren i konkurransen om krematoriet på Haslum 1962, og det at han ble valgt til president i Norske Arkitekters Landsforbund samme år, gav ham den gang en nødvendig plattform å bygge videre på.

Verker

    Skriftlige arbeider

  • Hurtigbygging av boliger i USA, New York 1944
  • Provisorisk bebyggelse i USA, New York 1944
  • Standardisering av sykehusplaner i USA, New York 1945, alle sm.m. ingeniør Fred N. Severud
  • artikler i Byggekunst,1946–68

    Utførte byggverk

  • Oslo Sentralstasjon, 1948–87, sm.m. Peer Qvam
  • Boligbebyggelse Skøyen–Oppsal, Oslo, 1952
  • Haslum krematorium, 1962
  • Industriens og Eksportens Hus, Indekshuset, Drammensveien 40, Oslo, 1965
  • Sandaker boliger og bydelsenter, Oslo, 1977
  • Norges ambassade i Brasilia, Brasil, 1984
  • Oslo lufthavn, nye avgangs- og ankomsthaller, Oslo lufthavn Fornebu, Bærum, 1992

Kilder og litteratur

  • Byggekunst,1948–89
  • Norsk Arkitekturårbok,1992
  • E. Seip: biografi i NKL,bd. 1, 1982
  • opplysninger fra John Engh, Norsk Arkitekturmuseum 1979
  • Y. Ustvedt: Det skjedde i Norge,bd. 4, 1990–91
  • T. Bjørklund: Mot strømmen: Kampen mot EF 1961–1972,1982