Faktaboks

Johannes Moe
Født
24. april 1926, Modalen
Død
19. september 2023, Trondheim
Virke
Sivilingeniør, forsker og forskningsadministrator
Familie

Foreldre: Herredskasserer Knut Moe (1896–1975) og poståpner Maria Mo (1903–1959).

Gift 1952 med Astrid Sigrun Christiansen (1929–2007), datter av agent Søren Agermann Christiansen (1893–1966) og hustru Aslaug Målfrid (1895–1967).

Johannes Moe
Moe var professor i skipsteknikk ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim fra 1962 til 1976, og rektor samme sted fra 1972 til 1976. Rektorportrett.
Av /NTNU Universitetsbiblioteket.
Lisens: CC BY SA 4.0

Johannes Moe var en norsk sivilingeniør. Han hadde en rekke sentrale tillitsverv i norsk næringsliv og forvaltning, og arbeidet for å styrke undervisning og forskning, særlig i tilknytning til petroleumsvirksomheten.

Moe var professor i skipsteknikk ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim fra 1962 til 1976, og rektor samme sted fra 1972 til 1976. Fra 1977 til 1989 var han administrerende direktør i forskningsinstitusjonen SINTEF. Fra 1990–1993 var han spesialrådgiver for Statoil.

Han utgav en lang rekke vitenskapelige artikler og avhandlinger på fagområder som omfatter byggkonstruksjoner og skipskonstruksjoner.

Bakgrunn og utdannelse

Moe vokste opp i Modalen i Nordhordland. Etter examen artium i Bergen i 1947 begynte han å studere ved NTH, og ble i 1952 uteksaminert som sivilingeniør fra bygningsavdelingen med «innstilling til kongen». Han tok lisensiatgraden ved NTH i 1957 og fikk dr.techn.-graden i 1961.

Yrkesliv

NTH

Etter litt praksis i næringslivet og noen år med forskningsopphold i USA ble Moe i 1962 utnevnt til professor i skipsbygging ved NTH, en stilling han hadde frem til 1976. Allerede tidlig i 1970-årene stod han som rådsformann (1972–1979) sentralt i oppbyggingen av det nye Norges Fiskeriforskningsråd. Han kom også tidlig med i utbyggingen av undervisning og forskning innenfor petroleumsvirksomheten ved NTH, og fikk tidlig direkte kontakt med virksomheten i Nordsjøen.

Allerede i 1970 kunne han trekke på sin kompetanse som «betongprofessor» – hans beregninger utført på et hotellrom en søndagskveld i Oslo ledet blant annet til at Ekofisk-plattformen måtte rekonstrueres. Han fikk også oppleve det som gikk galt i Nordsjøen på nært hold, som medlem av flere offentlige kommisjoner, blant annet etter Bravo-ulykken og i forbindelse med de økonomiske overskridelsene som fulgte utbyggingen i flere år.

Både som rektor ved NTH i årene 1972–1976 og senere var Moe en sentral aktør i den ofte tilspissede konflikten om universitetsintegrasjon i Trondheim. Han var tilhenger av tanken om ett universitet i Trondheim, men han ønsket «å bygge videre på de bestående organisasjonsforhold med sikte på en gradvis utvikling av et større fellesskap». De som ønsket å gå fortere frem, vant imidlertid, og i 1996 ble Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) etablert.

SINTEF

I 1976 forlot Moe rektorstolen ved NTH for å påta seg oppgaven som administrerende direktør i SINTEF – Stiftelsen for industriell og teknisk forskning – etter den legendariske gründeren Karl Stenstadvold. Det ble 13 år som leder for landets største oppdragsinstitutt i en periode preget av omstilling og ekspansjon til nye petroleumsfelter – først og fremst olje og gass, men også blant annet medisinsk teknikk, polarforskning og romforskning. Dette ledet også til forandringer i det delikate forholdet til NTH, og Moe konstaterte at SINTEFs oppgaver ikke lenger primært var å være et redskap for å fremme NTHs interesser: «Vi var også blitt et viktig selvstendig nærings- og samfunnspolitisk redskap, sideordnet NTH.» Men denne omstillingen var ikke lett.

Moe var sterkt engasjert i spørsmål knyttet til forskningsorganisasjon og forskningspolitikk. Ved siden av deltakelse i en rekke styrer og råd engasjerte han seg også som skribent og debattant. Her var han sjelden preget av kompromisser; han forklarte snarere sitt syn både skriftlig og muntlig for både statsråd og forskningsråd, og han meldte seg til og med ut av sin egen profesjonsforening NIF da foreningen ikke fulgte opp noe han mente var en viktig sak.

Selvbiografien På tidens skanser (1999) er svært åpenhjertig. Moe så med uro på et næringsliv som ble gradvis mer preget av jappetid og «utålmodig kapital», mens arbeidet i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA), som han vitaliserte i sin tid som president (1993–1999), gledet ham langt mer. I den senere delen av karrieren sin deltok han også i en rekke styrer og rådsforsamlinger i næringslivet. Sine siste yrkesaktive år tilbrakte han som rådgiver i Statoil fra 1990 til 1993.

Utmerkelser

Johannes Moe var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) fra 1963, av NTVA fra 1962 (æresmedlem 1999) og av National Academy of Engineering i USA fra 1977. Moe ble æresdoktor ved Heriot-Watt University i Edinburgh i 1989. Han mottok Gunnerus-medaljen fra DKNVS 1988 og NIFs gullmedalje i 1990. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1976 og var ordenens visekansler fra 1991 til 1996.

Utgivelser

Et utvalg

  • Stability of Rib-reinforced Cylindrical Shells under Lateral Pressure, lisensiat-avhandling NTH, Trondheim 1956
  • Shearing Strength of Reinforced Concrete Slabs and Footings under Concentrated Loads, doktoravhandling NTH, 1961
  • redaktør: Optimization and Automated Design of Structures (sammen med K. M. Gisvold), Trondheim 1971
  • Kostnadsanalysen norsk kontinentalsokkel. Rapport fra styringsgruppen oppnevnt ved kongelig resolusjon av 16. mars 1979, 2 deler, 1980
  • Nye veger må finnes. Seks debattinnlegg om industripolitikk, forskning og utdanning, Trondheim 1982 (først trykt i Aftenposten 1982)
  • redaktør: Fra Kardemomme by til Cyberspace. Arbeidslivets utfordringer og muligheter i informasjonssamfunnet. Essaysamling utgitt til Norges tekniske vitenskapsakademis 40 års jubileum, Trondheim 1995
  • På tidens skanser, selvbiografi, Trondheim 1999

Avbildninger

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Moan, Torgeir (red.): Teknologi for et bedre samfunn. Festskrift til Johannes Moe i anledning hans 70-årsdag, Trondheim 1996
  • Skånland, Hermod: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg