Faktaboks

Johan Richter
Johan Christoffer Fredrik Carl Richter
Født
12. november 1901, Lier, Buskerud
Død
13. juni 1997, Oslo
Virke
Maskiningeniør
Familie
Foreldre: Ingeniør og disponent ved LKAB Einar Christian Richter (1877–1966) og Asta G. Sørensen (1878–1966). Gift 29.5.1928 i Oslo med Astri Røren (2.1.1908–8.7.1992), datter av grosserer Ole Jacob Røren (f. 1875) og Dagny Bentsen (f. 1877).

Johan Richter gjorde en banebrytende innsats i utviklingen av moderne cellulosefremstilling, og størsteparten av verdens sulfatcellulose fremstilles i kontinuerlige kokere basert på hans ideer.

Da Johan var ganske liten, flyttet familien til Narvik, hvor han vokste opp. Han tok examen artium ved Trondheim katedralskole 1919 og ble diplomingeniør fra maskinlinjen ved Norges tekniske høgskole 1924. Etter tre år som konstruktør i Frankrike 1925–29 ble han ansatt på Thunes mek. Værksted i Oslo.

På Thune deltok Richter i arbeidet med å lage maskinutstyr for et blekeri til Stora Kopparbergs AB. Dette var et diskontinuerlig anlegg, som han mente var for dyrt og arbeidskrevende. På grunn av mangel på oppdrag ble han imidlertid oppsagt på Thune 1932. Han oppsøkte da Knud Dahl på Myrens Verksted, men heller ikke Myren hadde bruk for nyansatte. Richter overbeviste likevel Dahl om at han hadde noen gode ideer som han ville sette ut i livet.

Dahl kom ikke til å angre på ansettelsen, for Richter kom til å gjøre selskapet Kamyr, som var opprettet av Karlstad Mekaniske Werkstad og Myrens Verksted for å utvikle og selge utstyr for celluloseindustrien, velkjent og respektert i hele verdens masseindustri.

1933 ble det bestemt at Kamyr skulle starte utviklingen av kontinuerlige blekerier. Det første patentet ble tatt ut 1934. Takket være Richter og hans nære medarbeidere ble Kamyr snart ledende leverandør av blekeriutrustning. Utstyret ble ikke bare levert til fabrikker i Europa, men også til USA, India, Japan og Filippinene.

Inntektene fra salget av blekeriene var betydelige både for Myrens Verksted og for Karlstad Mekaniske Werkstad. Richter la derfor frem en plan om å bygge kontinuerlige cellulosekokere. 1939 ble det besluttet å starte utviklingen av slike kokere. Siden dette var nytt og ukjent, måtte man starte fra bunnen av. Richter hadde mange ideer til løsningen, men fra idé til realisering var det et langt stykke. Fra ideen ble unnfanget til gjennomslaget for kontinuerlige kokere gikk det 20 år.

En viktig årsak til at prosjektet lyktes, var at Richter insisterte på at det skulle gjøres fullskalaprøver, ikke bare laboratorieprøver. Selv sa han: “Du kan lure en mann, men ikke en maskin. Når maskinen ikke vil, må du finne ut hvorfor.” Et annet hovedprinsipp for Richter var at han aldri mente å ha kommet til veis ende. Selv om både blekeanleggene og kokerne funksjonerte tilfredsstillende, var det alltid muligheter for forbedringer. Dette gjorde at Kamyr AB, fra 1994 Kvaerner Pulping AB, hele tiden har ligget helt i verdenstoppen på dette området.

1958 var Kamyr vokst til 50 ansatte, og Richter ønsket å trekke seg som direktør og de administrative oppgavene som fulgte med. Det var oppfinner og konstruktør han ville være. Han flyttet med sin kone Astri til Nice i Frankrike. Det betydde slett ikke at han sluttet i Kamyr. Ideene kom nå fra hans kontor i Nice, og han var en meget brukt konsulent. Fra 1980 var de bosatt i Oslo. Richters siste patent er fra 1993. Han var da 92 år gammel. Noen måneder før han døde, holdt han et foredrag i Polyteknisk Forening i Oslo.

Johan Richter var ridder av den italienske republikks fortjenesteorden, og 1967 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var æresdoktor ved den Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm, æresmedlem av Papirindustriens Tekniske Forening og Norges Tekniske Vitenskapsakademi, samt innehaver av en lang rekke norske og internasjonale fagpriser og medaljer. Ved Papirindustriens Forskningsinstitutts 75-årsjubileum 1998 ble Richtersalen i instituttets nybygg innviet.

Johan Richter var også ivrig på ski og deltok i NTHs idrettslag. 1924 vant han hoppokalen for NTH. Et år vant han kombinertrennet i Gråkallen. I mange år hadde han hopprekorden for Nordland.

Kilder og litteratur

  • S. L. Løvold m.fl.: Johan Richter. Den moderne celluloseindustris far, 1998
  • Fiberlines, Kvaerner Pulping Publication, nr. 1/1999, s. 6–11 og nr. 2/2001, s. 32
  • P. C. Knutsen: “100 år siden Johan C. F. C. Richter ble født; Fra primitiv masseproduksjon til kontinuerlige mastodontfabrikker”, i Skogindustri, nr. 1–2/2002, s. 18–25