Faktaboks

Johan Lippestad
Johan Anton Lippestad
Født
24. september 1844, Hobøl, Østfold
Død
6. juli 1913, Kristiania
Virke
Pedagog og direktør for spesialskolene
Familie
Foreldre: Gårdbruker Andreas Andreassen Lippestad (1803–87) og Gunhild Johannesdatter Bovim (1821–85). Gift 1.11.1883 med Johanne (“Hanna”) Karoline Elisabeth Sissenère Larsen (6.11.1860–7.1.1913), datter av prokurator John Larsen (1803–97) og Johanne Elisabeth Karoline Sissenère (1818–91). Bror av Emma Hjorth (1858–1921); far til Johan Andreas Lippestad (1902–61); svigerfar til Jacob S. Worm-Müller (1884–1963).

Bak nye tiltak for omsorg og opplæring av barn og unge med spesielle vansker har det, ofte og nokså direkte, stått enkeltpersoner. Et lysende eksempel var Johan Lippestad. Han så hvor forsømte de intellektuelt svakeste var. Her var det behov og rom for privat initiativ. Han begynte i det små, som huslærer for en psykisk utviklingshemmet gutt. Senere ledet han en klasse for “aandelig abnorme børn”. Med private midler kjøpte han en stor eiendom på Torshov i Kristiania. Her utviklet han landets største institusjon i sitt slag. Den ble overtatt av staten 1899. Fra 1904 var Lippestad direktør for abnormskolevesenet.

Lippestad vokste opp i en stor bondefamilie i indre Østfold. Som den eldste av seks søsken fikk han mye ansvar lagt på sine skuldre, ikke minst som forbilde for de yngre og hjelp på gården. Tidlig skjønte både foreldrene og Johan selv at hans lyst gikk mer i retning av boklig lærdom enn gårdsdrift. Noe ugjerne lot foreldrene ham som 18-åring dra til Asker seminar. Der fikk han 1864 papir på å være “meget duelig +” som lærer.

Det passet den unge læreren utmerket straks å få stilling ved Balchens døveinstitutt på Frogner ved Christiania, men femårskontrakten han måtte underskrive, bandt ham til å bli der lenger enn han ønsket. Examen artium var neste mål. Den ble avlagt 1871. Etter et kort vikariat ved Gjertsens skole tok Lippestad anneneksamen og begynte å studere teologi. Etter fire år avbrøt han studiet, mye på grunn av trang økonomi og annet arbeid. Engasjement som huslærer, bl.a. for en psykisk utviklingshemmet gutt, styrket hans interesse for opplæring av de mest tilbakestående.

Allerede mens Lippestad arbeidet ved døveskolen, søkte han 1874, sammen med kollegaen Hans Hanssen, om støtte til ett års forsøk med undervisning av 10 “sinker”. “Eftermiddagsskolen for aandelig abnorme Børn” fortsatte videre med kommunale midler, mens de to initiativtakerne 1876 startet eget privat institutt på Vestheim. To år senere ble dette delt. Hanssen fortsatte med guttene på Vestheim, senere på Lindern. Lippestad flyttet undervisningen av jentene til sin nyinnkjøpte eiendom på Torshov. Her ble det reist nye skole- og internatbygg.

Ved statens overtakelse av skolen 1899 hadde den 140 elever. Både nasjonalt og internasjonalt fikk den ry som mønsterinstitusjon. Som bestyrer la Lippestad for dagen initiativ og betydelig evner i organisering av både rammer og innhold for opplæring av de psykisk mest tilbakestående. Utviklingen av mål, midler og metoder for undervisningen var nybrottsarbeid. Praktisk arbeid i jordbruk, hage og kjøkken ble integrert i læreplanen, for første gang i vårt land. Målet var at flest mulig skulle bli selvhjulpne når skolegangen var over.

Lærere og andre medarbeidere hentet Lippestad, særlig til å begynne med, fra sin egen søskenflokk og nære slekt. Han måtte selv være modell, læremester og veileder. For å få ny innsikt måtte han ty til internasjonale kilder. Studiereiser, bl.a. til Tyskland og Storbritannia, deltakelse i konferanser og direkte kontakt med erfarne kolleger var for ham en nødvendighet.

Fra 1904 til sin død hadde Lippestad som konstituert direktør for abnormskolevesenet overordnet ansvar for samtlige spesialskoler i landet. Stillingen gav ham mulighet for å utarbeide planer for omorganisering og utbygging av både døve- og blindeundervisningen. Når det gjaldt “åndssvake”, var han spesielt opptatt av oppfølging og omsorg. Mangel på midler stengte for offentlige tiltak. Med støtte fra Lippestad grunnla hans søster Emma Hjorth et pleiehjem for psykisk utviklingshemmede i Bærum 1898.

Lippestads engasjement utenom skolens ramme favnet vidt. Fra stiftelsen 1891 til sin død var han styremedlem i Den norske husflidsforening. Som Kirkedepartementets husflidskonsulent foretok han bl.a. inspeksjonsreiser. Rapporter fra disse ble samlet i egen bok (1901). Han var også en tid medlem av bystyret i Kristiania og medlem av styret for Den kvinnelige industriskole, Studentenes forening for fri undervisning, vanføreskolen Sophies Minde o.fl. 1905 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han døde i sitt hjem på Torshov 1913.

Verker

  • Inspektionsreiser i Husflidssagens Tjeneste, foretaget efter opdrag af Kirkedepartementet, 1901
  • Haandens Arbeide, i A. Arstal: Forældre og Børn. En bog om hjemmets opgaver, 1902, s. 113–126
  • Aandssvaghed, ibid., s. 172–183
  • Om Husflidens Gjenreisning i Landdistrikterne, 1903

Kilder og litteratur

  • Artikler i Folkebladet nr. 17/1895 og 17de Mai nr. 120/1895
  • Stud. 1871, 1896, 1921
  • Thorshaug off. aandssvageskole. Beretning for skoleaarene 1892–1903, 1904
  • artikler i Aftenp. 24.9.1904 og (nekrolog) 8.7.1913
  • artikler i Skolebladet 1910, s. 103 og 1913, s. 323
  • J. Sæthre i Nyt Tidsskrift for Abnormvæsenet, hf.7, 1913
  • O. Grenness: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • H. Sølvberg: Johan Anton Lippestad og hans verk, 1945
  • J. Lippestad: Tidlig fremstøt for helhetspedagogikk. Johan Anton Lippestad og psykisk utviklingshemmede 1874–1913, h.oppg. UiO, 1981

Portretter m.m.

  • Portrett av fotograf G. Borgen, 1918; Torshov kompetansesenter, Oslo