Faktaboks

Johan B. Holte
Johan Berthin Holte
Født
19. februar 1915, Notodden, Telemark
Død
1. april 2002, Oslo
Virke
Sivilingeniør og industrileder
Familie
Foreldre: Rådmann Peder Olaus Holte (1875–1943) og Lorentze Indorff (1890–19). Gift 1944 med maler og tegner Eva Vibeke Bull (15.1.1922–1991), datter av overlege Carl Albert Bull (1883–1931) og Hildur Jenny Marie Knudsen (f. 1881).
Johan B Holte
Johan B Holte
Av /NTB Scanpix ※.

Johan B. Holte hadde sentrale stillinger i Norsk Hydro i mer enn 30 år, og som generaldirektør 1967–77 og styreformann 1977–85 ledet han selskapet gjennom en periode av omstilling, diversifisering og internasjonalisering.

Etter examen artium 1934 begynte Holte på kjemilinjen på NTH og tok eksamen der 1938. Etter kortere ansettelser i Norsk Aluminium Kompani (Høyanger) og Borregaard var han leder av forskningslaboratoriet ved A/S Freia og var bl.a. med på å videreutvikle den senere så berømte sjokoladen Kvikklunsj.

1948 begynte Holte i Norsk Hydro, som han skulle vie hele sitt profesjonelle liv. Han var først i noen år knyttet til forskningslaboratoriet på Notodden, hvor han bl.a. nedla et verdifullt arbeid for å bedre effektiviteten i hydrogenelektrolysen, som var av stor betydning for Hydros gjødselproduksjon. Deretter kom han til selskapets hovedkontor i Oslo og var forskningsdirektør 1957–66. Fra 1964 var han dessuten assisterende generaldirektør, og 1966 ble han utnevnt til generaldirektør etter Rolf Østbye.

Hydro stod den gang overfor en rekke store utfordringer: Kostnadsnivået var for høyt og den hydrogenbaserte prosessen for fremstilling av ammoniakk til gjødsel var distansert av en ny, oljebasert teknologi. På grunn av høye priser og gode avsetningsforhold gjennom 1950-årene tok det tid før alvoret i denne situasjonen ble fullt ut forstått. Men tidlig i 1960-årene ble det klart at noe måtte gjøres, og Holte ledet denne omstillingen med fast hånd. I nært samarbeid med de ansatte, representert ved daværende formann i Herøya arbeiderforening, Tor Halvorsen, gikk Holte inn for å knytte de ansatte nærmere til selskapet ved å bygge ned etablerte skranker mellom forskjellige yrkesgrupper. De såkalte “selvstyrte grupper” var en del av dette programmet. Det ble også besluttet å bygge to ammoniakkfabrikker på Herøya; den største av disse er fortsatt i drift.

Holte startet også et ambisiøst program for internasjonalisering av selskapets gjødselvirksomhet, dels ved kjøp av en dominerende aksjepost i det danske selskapet Korn og Foderkompaniet (KFK) for å sikre avsetning av gjødsel på det danske marked, dels ved etablering av et nytt stort ammoniakk- og urea-anlegg i Qatar ved Persiske bukt. Dette la grunnlaget for den senere vekst i Hydros gjødselvirksomhet.

Men Holtes ambisjoner gikk ut over dette. Han videreførte det arbeid som var startet av Østbye for å skaffe Hydro en plass i aluminiumsindustrien. Med det for øye var Røldal-Suldal-vassdraget ervervet allerede i 1950-årene. Det ble nå utbygd parallelt med aluminiumsverket på Karmøy, i regi av selskapet Alnor AS i samarbeid med et amerikansk selskap, Harvey Aluminium, som senere ble kjøpt ut. Gjennom dette og det senere kjøp av Årdal og Sunndal Verk (ÅSV) var grunnlaget lagt for Hydros senere stilling som en av lederne i denne industrien.

Da mulighetene åpnet seg 1963 for å finne gass og olje på norsk kontinentalsokkel, var Holte klar: En slik mulighet for å få tilgang på et så viktig råstoff for den kjemiske industri og samtidig kunne utvikle et nytt stort virksomhetsområde, kunne Hydro ikke la gå fra seg. Dermed var grunnen lagt for selskapets engasjement i petroleumssektoren, hvor Hydro i dag inntar en ledende stilling ved siden av Statoil og i økende grad også opererer internasjonalt. Han så også betydningen av å komme inn på oljeraffinering og distribusjon av oljeprodukter. Raffineriet på Mongstad var i høy grad hans verk.

Ved funnet av Ekofisk 1971 åpnet det seg også en mulighet for utvikling av en petrokjemisk industri i Norge, ved at man fikk tilgang på lette oljekomponenter som etan og propan. Dette prosjektet ble gjennomført i samarbeid av Statoil og Saga Petrokjemi og drives i dag av Borealis og Hydro. Igjen var Holte den bærende kraft i Hydros innsats.

Holte gikk av som generaldirektør i Hydro 1977, men fortsatte som formann i selskapets styre inntil han gikk av for aldersgrensen 1985. Som generaldirektør hadde han en stillferdig form, men han hadde gjennom alle sine år i Hydro en enestående posisjon i selskapet i kraft av sitt intellekt, sin faglige innsikt og personlige styrke. Hans sterke posisjon blir best illustrert ved at ingeniørene i Hydro ønsket å velge ham inn på sin kvote som styremedlem etter at han var gått av som generaldirektør. Holte var bl.a. sterkt opptatt av å sikre selskapets integritet i forhold til staten som hovedaksjonær og lyktes i dette.

Ved siden av sine verv i Hydro var Johan B. Holte bl.a. styreformann i Kværner, Standard Telefon og Kabelfabrikk og Sør-Norge Aluminium. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Norges tekniske vitenskapsakademi og Ingenjörsvetenskapsakademien i Stockholm. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1976 og var kommandør av den franske Æreslegionen.

Verker

  • On the kinetics of the reaction between sodium thiosulphate and hydrogen peroxide (sm.m. K. Sandved), DKNVS Forh., bd. 11 nr. 48, Trondheim 1939
  • On the mechanism of the reaction between quinone and sodium thiosulphate in neutral solutions (sm.m. K. Sandved), DKNVS Forh., bd. 13 nr. 3, Trondheim 1940
  • An analytical method for the determination of thiosulphate-ions in the presence of iron cyanides (sm.m. K. Sandved), DKNVS Forh., bd. 13 nr. 4, Trondheim 1940
  • innledning i A. Arneberg: Eva Bull Holte, 1995

Kilder og litteratur

  • Stud. 1934, 1959
  • HEH 1984
  • J. Gulowsen: Bedriftsdemokrati ved Norsk Hydro? Samarbeidsforsøket i Fullgjødselavdelingen 1967–72, 1974
  • J. Storækre (red.): Med Norge i vekst. Albumblad fra Norsk Hydro gjennom 75 år, 1980
  • E. Bull-Hansen (red.): 90 år i utvikling, spesialnr. av Profil magasin, utg. av Norsk Hydro, 1995
  • A. Rønning: Innføring av divisjonsstruktur i Norsk Hydro. Organisasjonsendring i et norsk storforetak 1960–1973, h.oppg. UiO, 1997
  • K. Gjølme Andersen og G. Yttri: Et forsøk verdt. Forskning og utvikling i Norsk Hydro gjennom 90 år, 1997