Faktaboks

Joakim Grude
Fødd
22. juli 1839, Klepp, Rogaland
Død
8. november 1922, Stavanger, Rogaland
Verke
Meierimeister
Familie

Foreldre: Gardbrukar Ingebreth Gulliksen Grude (1794–1851) og Maren Karlsdatter Kleppe (1803–83).

Gift 5.7.1865 med Marthe Marie Birkeland (14.5.1844–25.7.1921), dotter til gardbrukar og reipslagar Christian Fredrik Tollefsen Birkeland (1817–83) og Serine Christoffersdatter Aasland (1818–73).

Bror til Martin Adolf Grude (1841–1918; sjå NBL1, bd. 5); farbror til Karen Grude Koht (1871–1960).

Joakim Grude var en norsk meierimeistar. Han er mest kjend som drivkrafta bak utbygginga av meieriverksemdaVestlandet frå slutten av 1800-talet og inn på 1900-talet. Grude grunnla meieristatistikken i Noreg og gav ut fleire lærebøker om meieristell og landbrukshistoriske emne.

Bakgrunn

Joakim Grude voks opp på garden Gruda i Klepp, i ein heim der diskusjonar om politikk og samfunnsspørsmål i var ein del av kvardagen ved sida av gardsdrifta. Faren var den første ordføraren i Klepp, og seinare stortingsrepresentant, medan mora var dotter av den tidlegare lensmannen i bygda.

Grude tok agronomeksamenlandbruksskulen til J. A. Budde på Austråt ved Sandnes i 1857. Etter det arbeidde han i fleire år dels som tømmermann heime i Klepp, og dels i sildefisket ved Kinn i Sunnfjord. Allereie då fekk han nytta dei gode evnene sine som organisator og administrator, og han stod i fleire år for styringa av eitt av salteria der. Det var likevel jordbruket som stod han nærast. I 1862 vart han tilsett som assistent hjå amtsagronomen i Stavanger amt, og tre år seinare fekk han ei tilsvarande stilling i Det Norske Misjonsselskap. Sidan han var landbrukskyndig, vart han sett til styrar av den garden selskapet hadde ved Stavanger.

Meieri

I samband med eit større misjonsmøte på Austlandet i 1873 fekk Grude høve til å sjå Drammens meieri. Dette vekte meieriinteressa hans, og då Stavanger Meieri vart skipa 1875, vart han den første styraren der. Her gjorde han eit så godt arbeid at Selskapet for Norges Vel i 1881 tilsette han i stillinga som meierimeister over heile det vestafjelske, det vil seie Stavanger amt og dei to Bergenhus-amta. Ei tid låg også Lister og Mandals amt og Romsdals amt til distriktet hans. Seinare vart stillinga som meierimeister lagd direkte under staten, der Grude heldt fram i same stilling til han gjekk av med pensjon i 1907.

Grude la ned eit imponerande arbeid for å vekkja forståing og interesse for meieridrift og ei meir rasjonell omsetjing av mjølk og mjølkeprodukt. Han reiste mykje rundt i området han hadde ansvar for, i tillegg til å spreie informasjon om verksemda gjennom (delvis anomyme) artiklar i aviser og blad. Då han byrja som meierimeister, fanst det berre fem små meieri på heile Vestlandet. Då han slutta, hadde dette talet vakse til ikring 300. Mange av desse var planlagde, sette i gang og organiserte av Grude. Fleire av dei vart rekna mellom dei største i landet. Eit resultat av arbeidet hans var etableringa av ein meieristatistikk for Noreg. Det er sagt at han i åra 1881–1900 reiste 12 600 mil i statens teneste.

Anna engasjement og utmerkingar

Grude fekk utløp for dei kulturhistoriske interessene sine i arbeid for Stavanger Museum, der han sat i direksjonen i åra 1905–1915. Av desse sat han seks år som viseformann og to år som formann, noko museet takka han for ved å utnemna han til æresmedlem i 1915. Gjennom fleire år samla han gamle reiskapar, som gjerne enda opp på Norsk FolkemuseumBygdøy. Også her vart han æresmedlem.

Grude sat òg ei tid som styremedlem i Skogselskapet. Frå det vart rekonstituert i 1868, var han dessutan aktivt med i Stavanger Amts Landhusholdningsselskap. Der var han med i styret frå 1874, og i 1876–1898 var han sekretær og kasserar. Ved tre høve skreiv han eit historisk oversyn for selskapet, og i 1912 vart han heidra med æresmedlemskap.

Grude hadde stor glede av å skriva, og skriveverksemda hans var omfattande. Han tok naturleg nok særleg føre seg meieristell og landbrukshistoriske emne. Men med bakgrunn i ei sterk interesse for natur- og kulturhistorie reint allment, kom det også skriftstykke med anna innhald frå hans hand, t.d. eit oversyn over Stavanger amt si verksemd i 1838–1918. Viktigare i så måte er nok likevel dei grundige personalhistoriske granskingane hans av jærslekter, hans eige opphav. Ei tid redigerte han også månadstidsskriftet For Landmænd, og han var medredaktør i Landmandsvennen.

Grude hadde òg religiøse og sosiale interesser. Han var mellom anna prestens medhjelpar i Domkirkens menighet i Stavanger, diakon og formann i byens fattigpleie og styremedlem for Det Norske Misjonsselskap i fleire år.

Utgjevingar i utval

  • Stølsdriften paa Vestlandet, Stavanger 1891
  • Jæderen. Kulturhistoriske skildringer fra det 19de aarhundrede, Stavanger 1908 (ny utg. 1976)
  • Meieridriften i Norge indtil aaret 1905 (sm.m. S. J. Benterud og E. E. Wold), 1908
  • Jæderslægterne Grude, Kleppe, Anda, Stavanger 1909
  • Slægten Aasland, Stavanger 1911
  • Amtformandskabet i Stavanger Amt 1838–1918, Stavanger 1919

Etterlatne papir

  • Manuskriptet Erindringer fra mit Liv og ei lang rekke dagbøker finst i privat eige

Les meir i Store norske leksikon

Litteratur

  • J. Grude: Jæderslægterne, Grude, Kleppe, Anda, Stavanger 1909
  • E. Hognestad: Rogaland Landbruksselskap (Stavanger Amts Landhusholdningsselskap) gjennom 150 år 1776–1926, Stavanger 1926
  • K. Støren: biografi i Norsk biografisk leksikon 1, bd. 5, 1931
  • O. Aurenæs: Rogalendinger og ætter, 1948
  • G. A. Skadberg: «Joakim Grude – den første gårdsbestyreren ved Misjonsskolen i Stavanger», i Ætt og Heim 1998, Stavanger 1999, s. 81–124

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg