Faktaboks

Jens Munthe Svendsen
Jens Munthe Blichfeldt Svendsen
Født
27. februar 1869, Volda, Møre og Romsdal
Død
4. mai 1957, Oslo
Virke
Billedhugger
Familie
Foreldre: Sakfører Ole Svendsen (1825–78) og Thomasine Frederikke Mathilde Blichfeldt (1841–1923). Gift 1) 25.8.1904 med maler Anna Kristina Cervin (27.5.1878–4.11.1972), datter av kronofogd August Cervin og Emma Brattén, ekteskapet oppløst 1912; 2) 6.7.1922 med maler Klara Marie Sundby (25.2.1895–4.8.1970), datter av Karl Sundby og Mathilde Halvorsen.

Billedhuggeren Jens Munthe Svendsen er nok mest kjent for sine portrettbyster. I hans produksjon ser man en utvikling fra det tidlig realistiske til det senere mer frie impresjonistiske.

Svendsen ble født i Volda og arbeidet i ungdommen som telegrafbud i hjembygda. Han interesserte seg imidlertid sterkt for tegning og var tidlig bestemt på å bli kunstner. Han fremholdt forfatteren Kristofer Jansons beskrivelser av Amerika som et godt studiested for kunstnere, som utslagsgivende for at han valgte å reise dit 1886. Men en medvirkende årsak var nok også at 17-åringens onkel hadde en forretning i Minneapolis, hvor han arbeidet i begynnelsen av sitt opphold. Samtidig begynte han å studere filosofi og anatomi på egen hånd. Fra 1890 fikk han undervisning i tegning og modellering på Minneapolis School of Fine Arts under ledelse av Douglas Volk. 1891–94 fortsatte Svendsen sine kunststudier på Chicago Art Institute under Lorando Taft og Hermon Atkins Macneil. Her ble han kjent med Kristofer Janson og den norskamerikanske billedhuggeren Jakob Fjelde.

Etter 9 sammenhengende år i USA vendte Svendsen hjem 1895, og 1896–97 studerte han ved Den kgl. Tegneskole under Oscar Wergeland og Mathias Skeibrok. Han var også elev av Brynjulf Bergslien. Svendsen fant tiden på Tegneskolen lite tilfredsstillende, og han klaget over at man ikke benyttet seg av levende modell, men mest “klusset” med tysk ornamentikk. Et statsstipend muliggjorde et 10 måneder langt Italia-opphold 1897–98. Han fikk senere flere statsstipend.

Etter århundreskiftet slo Svendsen seg ned i Trondheim. Her hadde han en rekke oppdrag, både offentlige og private, samtidig med at han underviste. I Svendsens tidlige arbeider, som Naken pike, som ble oppstilt i Stiftsgårdens hage 1906, er det en realisme som tydelig viser slektskap med hans lærer Bergsliens arbeider. Før Svendsen 1906 bosatte seg i Kristiania, hvor han ble til sin død, fikk han stipend og reiste 1902 til Paris. Der studerte han under Antoine Injalbert og på Académie Colarossi under Christian Krohg. Svendsen fremholdt selv Paris som et sted hvor han fikk mye inspirasjon og arbeidet godt. Etter dette og påfølgende studieopphold i Paris skjedde det en gradvis forandring i Svendsens uttrykk i en mer ekspressiv retning. I mannsakten Sigurd Fåvnesbane er det en kraftigere og mer impresjonistisk formgivning. I denne, som i utkastet til monument over Bjørnstjerne Bjørnson, er innflytelsen fra August Rodin tydelig. Verken dette arbeidet eller utkastene til monumentene over Henrik Ibsen eller Ivar Aasen ble noen gang realisert i full målestokk.

Det er nok med portrettbystene at Svendsen når lengst som kunstner, og man ser også i dem en utvikling fra det realistiske, som i bysten av Haakon Løken, via de friere og mer impresjonistiske bystene av Andreas Munch og Adolph Tidemand frem til de mer intense og uttrykksfulle bystene av Sigurd Mathiesen og Kristofer Randers. I portrettet av Mathiesen tenderer uttrykksfullheten og den ukonvensjonelle plastiske behandlingen mot det karikerte, uten at det vipper over, og resultatet er meget virkningsfullt.

Et mer bundet preg er det over granittfigurene og relieffene til Amerikalinjens gård i Oslo. Men her er det en underordning av skulpturen i forhold til arkitekturen, og Svendsen evnet å føye sine skulpturer sammen med arkitekturen til en formfullendt helhet. Den samme dempede dekorative stil finner man også i Svendsens utkast til en stor monumentalutsmykning av Jernbanetorget, Virgo, som ble stilt ut 1928, men aldri realisert.

Svendsen var medlem av NS og deltok på Hirdutstillingen 1942. Etter krigen arbeidet han mest med portrettbyster på bestilling fra private. Før han døde 1957, skjenket han mange av sine verker, i all hovedsak i gips, til Volda kommune, hvor de er utstilt i Sparebanken i Volda.

Verker

  • Haakon Løken, byste (bronse) 1901, Vår Frelsers gravlund, Oslo
  • Naken pike, fontenefigur (bronse), 1906, Stiftsgården, Trondheim
  • Hans Nissen og frue Maren f. Boysen, portrettmedaljonger (bronse) på steinmonument, 1907, Vår Frue park, Trondheim
  • Andreas Munch, byste (bronse), 1908 (oppstilt 1912), Halfdan Kjerulfs plass, Oslo
  • Sigurd Fåvnesbane, skulptur (gips), 1909 (senere støpt i bronse og utstilt i Volda)
  • Anna Kristina Cervin, hode (bronse), før 1912, NG
  • Forfatteren Sigurd Mathiesen, herme (bronse), 1912 (støpt 1942), NG
  • Adolph Tidemand, byste (bronse), 1914, Mandal
  • skulptur av mann, gutt, havfrue og skulpturrelieffer, 1918–19, fasaden Den norske Amerikalinjes bygg, Jernbanetorget, Oslo
  • Forfatteren Kristoffer Randers, hode (bronse), 1920, NG
  • Olaus Fjørtoft, portrettrelieff (bronse), 1920, Vår Frelsers gravlund, Oslo
  • Abel Bergstrøm, portrettrelieff (bronse) på bauta, 1923, NLH, Ås
  • Rasmus Steinsvik, byste (bronse), 1924, Steinsvik-tunet, Volda
  • Henrik Johansen Kaarstad, byste (bronse), 1927 (oppstilt 1935), Volda lærerskole
  • Christian Dick, byste (bronse), 1934, Skiensfjorden tekniske fagskole

Kilder og litteratur

  • Intervju (ikke signert) i Tidens Tegn 20.6.1915
  • J. Nilssen: “Ny skulptur”, i Dagbl. 21.6.1915
  • HEH, flere utg.
  • O. Thue: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • T. Wikborg: i Norges kunsthistorie, bd. 5, 1981, s. 371–372
  • O. Thue og S. R. Thue: biografi i NKL, bd. 4, 1986

Portretter m.m.

  • Tegning av Christian Krohg; gjengitt i VG 1.4.1902
  • Maleri av Hans Heyerdahl; utstilt hos Blomqvist 1934
  • Tegning av Olav Engebrigtsen; gjengitt i Tidens Tegn 27.2.1939
  • Maleri av Karl Straume, utstilt på Karl Straumes utstilling Ørsta kunstnerlag 1967