Faktaboks

Jacob Nordmand
Jacob Jenssøn Nordmand
Levetid - kommentar
Født omkring 1614 i Norge; ca. 1614–1695
Virke
Kongelig rustmester og kunstdreier
Familie
Foreldre: Ukjente. Gift 1) trolig før 1646 i Christiania med N.N. (død 1676); 2) 17.11.1678 i København med Maren Pedersdatter Vallund (ca. 1653–1697).
Jacob Nordmand

Jacob Nordmand. Maleri 1654.

Jacob Nordmand
Av /※.

Jacob Jenssøn Nordmand er mest kjent for sine fremragende skipsmodeller i elfenben og for sin interessante selvbiografi.

Det eneste vi vet om Nordmands bakgrunn er at han var født i Norge. 1630 deltok han i Christian 4s sjøslag på Elben, deretter gikk han tre år i smedlære i Holland og var ett år lansebærende fotsoldat i Flandern. Etter det lot han seg verve som geværsoldat av Det Vestindiske Kompani og var fem år i Brasil, bl.a. i grev Johan Maurits av Nassaus guvernørtid. Krigsbyttet herfra ble brukt til å få opplæring i diverse kunster og i å skjefte gevær da han 1639 slo seg ned i Christiania.

Under Hannibalfeiden 1644–45 avanserte Nordmand fra å være konstabel og soldat på Akershus festning til å bli rustmester samme sted, og etter hyllingen av Frederik 3 i Christiania 1648 fikk han følge med kongen til Danmark. Her ble han opptatt i det kongelige drabantkorps og 1649 ansatt som “Lademager” ved Rosenborg slott og “Sparepenge” ved Frederiksborg slott. 1657 ble han rustmester ved Tøjhuset i København, og året etter beordret kongen Niels Juel til å la Nordmand og en annen få overta skipet Højenhald. Senere fikk han et hus på Slottsholmen i København, og 1662 gav kongen ham en gård i Smørum. Lønnen var ellers god, og han skulle ha fri kost, bolig og hoffkledning, så han ble ganske velstående med part også i flere eiendommer i Norge.

Nordmand gjorde seg ikke minst bemerket som kunstdreier. Allerede 1651 overlot den kunstinteresserte kongen ham tre elefantstøttenner. Av disse laget Nordmand flere skipsmodeller som fikk plass i det nyopprettede kunstkammeret på slottet. Han underviste også de kongelige i kunstdreiing, en syssel som var på moten ved de europeiske fyrstehus, og konstruerte en dreiebenk for dem. Likevel var det en annen som 1662 fikk det ærefulle oppdrag å lage tronstolen i narhvalstann og elfenben for den nå eneveldige monarken. 1662 og 1667 er Nordmand nevnt som “Forvalter udi Kunstkammeret”, som han selv sier han “opvartede” i 1 1/2 år.

Nordmand var en fremragende kunsthåndverker som utførte sine båtmodeller i elfenben med en imponerende dyktighet i behandlingen av det kostbare materialet. Blant disse rager fregatten Norske Løve, som etter to års arbeid stod ferdig 1654. Den 85 cm høye modellen med fulle seil og stor akterkahytt antas å være en kopi av et kongeskip som på denne tiden var under bygging i Lübeck. Den ble utstilt på Kunstkammeret og sterkt beundret for sin elegante utførelse og detaljrikdom. Europeiske skipsmodeller med korrekt arkitektur fra den tiden er ellers en sjeldenhet.

For kongehuset laget Nordmand også dreide begre, kanner og andre små gjenstander i tre, sølv, rav, perlemor og narhvalstann, som man trodde kom fra fabeldyret enhjørningen og ofte var verdsatte høyere enn gull.

Den viktigste kilden til vår kunnskap om Nordmand er hans selvbiografi. Den tilegnet han Frederik 3, som fikk den i nyttårsgave 1670; kongen ønsket også å få den oversatt til tysk for dronningen. Nordmands beskrivelse av de hollandske erobringstokter i Brasil skal være nokså korrekt. Selvbiografien gir ellers et talende bilde av tiden og hva en hoffansatt måtte nedlate seg til av selvskryt og underdanighet for å vinne kongens gunst. Under Christian 5 kom Nordmand mindre heldig ut; han ble nå bare kalt “Jacob Schæffer” og endte sitt liv i trange kår.

Verker

  • Jacob Jenssøn Nordmands selvbiografi (1670) er trykt i P. F. Suhm: Samlinger til den Danske Historie, bd. 2, hf. 3, København 1784, s. 134–158

    Gjenstander

  • Gullinfattet lokkbeger (narhvalstann), 1650, Rosenborg slott, København
  • flakong (narhvalstann), 1651, sst.
  • krus (narhvalstann og perlemor), 1651, sst.
  • to båtmodeller (elfenben), 1651–53, sst.
  • Norske Løve, modell av en fregatt (elfenben og sølv), 1652–54, sst.
  • modell av tyrkisk galei (elfenben), 1655–56, sst.
  • lokkbeger (narhvalstann) med toppfigur (emaljert) av grønlender, 1662, sst.
  • båtmodell (narhvalstann) med gullanker, 1663, sst.
  • modell av tyrkisk galei (elfenben) etter tegning av Cort Adeler, 1666, sst

Kilder og litteratur

  • Nordmands selvbiografi (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • H. C. Bering Liisberg: “Jacob Jensen Nordmand”, i Museum I, 1893, s. 245–284
  • E. Marquard: Kongelige Kammeregnskaber fra Frederik IIIs og Christian Vs Tid, København 1918
  • E. Bull: Akers historie, 1918, s. 189
  • P. Holck: “Elfenbensmodellen af 'Norske Løve', Rosenborg”, i Tidsskrift for Søvæsen 1931, s. 65–105
  • E. von Philippovich: Elfenbein, München 1982, s. 13–18, 92, 119, 125 og 365
  • M. Bencard: “Enhjørninger, narhvaler og gamle grønlendere”, i Museerne i Viborg amt 13, 1985, s. 114–125
  • B. Gundestrup: Det kongelige danske Kunstkammer 1737, København 1991, XX, s. 253f.
  • J. Hein: biografi i Weilbach. Dansk kunstnerleksikon, bd. 6, 1997

Portretter m.m.

  • Maleri (brystbilde) av Wolfgang Heimbach, 1654; Rosenborg slott, København
  • Litografi (brystbilde) av E. Lehmann etter Heimbachs maleri, 1830-årene