Faktaboks

Jørgen W. Cappelen
Jørgen Wright Cappelen
Født
10. august 1805, Porsgrunn, Telemark
Død
6. oktober 1878, gården Oppegård i Nesodden (nå Oppegård), Akershus
Virke
Bokhandler og forlegger
Familie
Foreldre: Reder og kjøpmann Ulrik Fredrik von Cappelen (1770–1820) og Benedicte Henriette Aall (1772–1812). Gift 17.3.1842 med sangerinne Frederikke Helene Schwirtz (15.5.1819–9.1.1870), datter av inspektør Johan Ludvig Schwirtz og Anne Margrethe Amment. Brorsønn av Diderik von Cappelen (1761–1828) og Peder von Cappelen (1763–1837); farfars far til Peder Wright Cappelen (1931–91).
Jørgen W Cappelen

Portrett gjengitt i Ny illustrert Tidende, 1878

Jørgen W Cappelen
Av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※.

Jørgen W. Cappelen grunnla 1829 bokhandel og forlag i Christiania, og var den første i Norge som baserte seg på kombinasjonen bokhandel og forlag.

Cappelen kom fra en slekt med rike tradisjoner, ikke minst politisk og i forretningslivet. Faren var reder og kjøpmann, men fikk merke landets økonomiske problemer i kjølvannet av krigen 1807–14 før han døde, bare 50 år gammel.

Etter at han ble student 1824 sluttet Jørgen Cappelen seg til det danske misjonsselskap, gikk på misjonsseminar i Basel, og utdannet seg som misjonær. Han reiste rundt i Europa og i Norge, men problemer med helsen hindret ham i å bli misjonær i Afrika. I stedet begynte han å studere teologi ved universitetet i Christiania 1827. To år senere brøt han over tvert og åpnet sin egen boklade i byen. I misjonens tjeneste hadde han reist vidt omkring både hjemme og rundt i Europa, og hadde både distribuert og selv arbeidet med misjonslitteratur. Han hadde sett hvilke muligheter som fantes.

Starten i 1829 var beskjeden, men Cappelen var full av energi og tiltakslyst. Han reiste til utlandet og kjøpte inn alt han mente publikum kunne ha behov for, både bøker og kart, kobberstikk og “musikalier”. Fra Danmark skaffet han en dyktig medhjelper, Johan Dahl, som for øvrig etter noen års tjeneste begynte for seg selv og ble en av hans betydeligste konkurrenter. Snart hadde Cappelen størst utvalg i Christiania, og han bygde etter hvert opp landets første sortimentsbokhandel i større stil. Dessuten begynte han å føre musikkinstrumenter og annet musikkstoff, litografier og til og med medisinske apparater. I 1840-årene begynte han å selge pianoer og orgler. En tid hadde han en filial i Bergen. Men han nøyde seg ikke med byene. Han hadde sett at bøker var en sjelden vare rundt om i landet, og at lesning var lite utbredt. Han visste hva som kunne selges, og bygde opp et bredt kontaktnett. Dermed kunne han også satse på store opplag.

Cappelen begynte tidlig å kjøpe opp restopplag, og han tok bøker i kommisjon, for så å begynne med egne utgivelser. Mot slutten av 1830-årene ledet han et firma i fremgang, og i 1840-årene fikk han sitt gjennombrudd som forlegger.

Etter at unionen med Danmark var brutt, gav den såkalte gjensidighetsloven norske forleggere rett til fritt å trykke opp igjen eldre bøker som var blitt brukt i skolen eller kirken. Cappelen satset på salmebøker og oppbyggelige skrifter, katekismer og forklaringer, og på det området var han lenge nær sagt enerådende i landet. Fra danske trykkerier kunne han bestille opplag på flere titusener. Mange eldre bøker ble godt mottatt i Norge, ikke minst utover landsbygda. Noen kunne også selges i Danmark.

Ved siden av bøker med bred religiøs og folkelig appell satset Cappelen fra første stund også på undervisningslitteratur. Denne typen bøker fikk økt betydning fra 1860-årene, og i mange år var forlaget landets største og ledende skolebokforlag. Fagbøker av forskjellige slag fulgte etter. I 1840-årene samarbeidet Cappelen med P. A. Munch om et generalkart over det sørlige Norge. Skjønnlitteratur var han forsiktig med, men et verk som Petter Dass' Nordlands Trompet var ettertraktet nok, og ble tatt godt imot. En gang vurderte han et historisk verk av Henrik Wergeland. Da det ikke meldte seg nok subskribenter, ble det ikke noe av. Til gjengjeld utgav han Camilla Colletts I de lange Nætter, men etter uenighet om kontrakten ble ikke samarbeidet fortsatt. Bøker for et akademisk miljø var også mindre aktuelle. Det viktige for Cappelen var å skape et solid grunnlag for bokbransjen i Norge. Usikre prosjekter fikk heller vente. Forlaget konsentrerte seg gjerne om få titler, men store opplag.

1863 begynte utgivelsen av et av de store og kjente leseverkene i norsk skole. Stiftsprost Peter Andreas Jensen utarbeidet, på oppdrag av Kirkedepartementet, sin tre binds Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet, til den nye skoleordningen av 1860. Førsteopplaget var satt til 50 000 eksemplarer. Cappelen hadde erfaring med store opplag, han var vant til omhyggelig organisering, og ble valgt som forlegger. I alt ble verket trykt i 300 000 eksemplarer.

Allerede 1840 kunne Cappelen flytte inn i et av Christianias fornemste hus, den gamle Collett-gården i Kirkegaten 15. Tre år etter kjøpte han hele bygningen. Her holdt firmaet til inntil bygningen ble revet 1938 for å gi plass for en moderne forretningsgård i 8 etasjer, som var tilholdssted for J. W. Cappelens Forlag inntil den ble solgt 1989. Den gamle Collett/Cappelen-gården ble gjenreist på Norsk Folkemuseum.

Cappelen var nøktern og realistisk, men også iderik. Han var den første norske bokhandler som bygde sin virksomhet på solid markedskunnskap, og han gikk nye veier i sin reklame, med varierte annonser som gav god informasjon til publikum. Få har som han økt utbredelsen av bøker og lesning i landet. Hans firma, som gjerne blir betraktet som den første moderne boklade i landet, og det eldste som fra starten baserte seg på bokhandel og forlag, ble en god skole for mange yngre bokhandlere. Gjennom hans sønn og sønnesønn – tre generasjoner med samme navn – ble virksomheten ført videre, slik at Cappelens forlag nå er blant landets eldste og største firmaer i bransjen. Det var i slektens eie til 1984.

Jørgen W. Cappelen, grunnleggeren, var aktiv på mange områder. Han var den første formann i Den norske Bokhandlerforening, og ble sittende fra 1851 til 1870. Hans ekteskap med den danskfødte sangerinnen og danserinnen Fredrikke Helene Schwirtz inspirerte til atskillig selskapelighet, og han ble en sentral og avholdt skikkelse både i byen og i bransjen.

Verker

  • Det evangeliske Missionsværks Fremgang fornemmelig i de sidste 25 Aar, overs. av J. W. Cappelen, København 1826

Kilder og litteratur

  • J. G. Tanum: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • G. E. Raabe (red.): Vore formænd 1851–1926, 1926
  • E. Boyesen: J. W. Cappelen 1805–1878. Noen blad av norsk bokhandels og norsk kulturkamps historie, 1953
  • H. L. Tveterås: I pakt med tiden. Cappelen gjennom 150 år, 1979
  • d.s.: Den norske bokhandels historie, bd. 1, 1950, bd. 3, 1986