Ingeborg Lyche var Norsk kulturråds direktør de første 11 årene etter etableringen 1966 og ble på den tiden en nasjonal kulturkjendis og selve symbolet på Norsk kulturråd.
Hun ble født på Toten, men bodde de første seks årene i Bergen, der begge hennes foreldre arbeidet i skolen. 1928 tok hun examen artium på Vahls skole i Oslo, der faren da var rektor, mens moren var lektor på Aars og Voss. Hun hadde studieopphold i Frankrike og Storbritannia og ble cand.mag. 1935. Noen år underviste hun ved forskjellige skoler i Oslo, bl.a. Oslo katedralskole og Norsk korrespondanseskole, og 1943–45 arbeidet hun ved Legasjonen i Stockholm og ved Utenriksdepartementet i London. 1950 ble hun byråsjef i Kirkedepartementet, avdeling for kunst- og kulturarbeid.
Sammen med statsråd Helge Sivertsen og ekspedisjonssjef Leif J. Wilhelmsen utarbeidet Ingeborg Lyche 1963–64 retningslinjene for Norsk kulturråd, 1965 ble hun konstituert som administrativ leder og året etter tilsatt som rådets første direktør, en stilling hun hadde til 1977. I Kulturrådets lange etableringstid representerte hun kontinuiteten og stabiliteten, og det var hennes navn som først og fremst ble nevnt når kunstnere og andre kulturarbeidere snakket om Kulturrådet og Kulturfondet.
Samarbeid og lojalitet var hennes nøkkelord både internt i administrasjonen og overfor de mange kulturrådsmedlemmene hun arbeidet nært med. Særlig godt og fruktbart var samarbeidet med de to første formennene i Norsk kulturråd, Leif J. Wilhelmsen og programsjef Hartvig Kiran.
Ingeborg Lyche hadde en meget stor arbeidskapasitet. Nærmest døgnkontinuerlig var hun i aktivitet for Kulturrådet. Det var ikke mange kulturbegivenheter som unngikk hennes oppmerksomhet. Hun fartet over hele landet for å være orientert og oppdatert i hva som skjedde i norsk kunst- og kulturliv. Hennes brede kjennskap til norsk kulturliv sammen med evnen til å finne frem til de rette sakkyndige personer gjorde at hun maktet å løse de mange kompliserte sakene på en faglig betryggende måte.
Innenfor det profesjonelle kunstområdet var hun spesielt interessert i musikk og teater, men også billedkunst og kunsthåndverk stod hennes hjerte nær. Når det dreide seg om den mer materielle kulturen, engasjerte hun seg særlig for kulturvern og kulturbygg. Konserthuset i Oslo og Grieghallen i Bergen fikk god støtte fra henne til å komme i gang igjen etter flere tiårs stillestående og punktert planlegging.
Allerede 1965 tok Ingeborg Lyche initiativ til en utredning om å etablere Rikskonsertene, som senere ble et prøveprosjekt i Kulturrådets regi og som hun fikk æren av å åpne med en festkonsert i Hammerfest 1968. Senere i 1970-årene var hun en sentral pådriver for å få satt planene om fylkesmusikerordninger i de tre nordligste fylkene ut i livet.
Ingeborg Lyche hadde den gamle embetsstandens nøysomhet og ubestikkelighet i blodet i den grad at det noen ganger kunne nærme seg det parodiske, som for eksempel når hun returnerte en liten konfekteske fra en musikkforening i en provinsby, som takket for å ha mottatt en liten pengestøtte fra Kulturfondet flere år tilbake. Samtidig skapte hennes evne til å delegere arbeidsoppgaver og representasjonsoppdrag et meget godt arbeidsmiljø innen en stadig voksende avdeling.
Ingeborg Lyche sluttet i Kulturrådet 1977 og arbeidet deretter to år som underdirektør i Kulturdepartementet. Hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1977 og var kommandør av Finlands Lejons orden.