Faktaboks

Hjalmar Broch
Født
19. juli 1882, Horten (nå Borre), Vestfold
Død
6. august 1969, Oslo
Virke
Zoolog
Familie
Foreldre: Kjøpmann og bryggerieier Johan Anthony Zincke Broch (1827–1923) og Fanny Harriet Caroline Gamborg (1838–1926). Gift 1910 med Sofie Beyer (14.6.1882–27.7.1960), datter av kjøpmann Otto Nevermann Michelsen Beyer (1853–94) og Lina Lundgreen (1857–1944). Bror av Lagertha Broch (1864–1952), Olaf Broch (1867–1961) og Nanna Broch (1879–1971).

Hjalmar Broch var professor i zoologi ved Universitetet i Oslo 1937–52, og med sine underholdende forelesninger og utadvendte vesen fikk han stor betydning for senere zoologer. Han studerte særlig lavere sjødyrs systematikk og utgav viktige fiskeribiologiske arbeider, bl.a. om sild.

Hjalmar Broch var født og oppvokst i et hjem hvor tradisjonen var at de mannlige medlemmene ble offiserer og prester. “Men noen av oss skeiet ut og ble vitenskapsmenn,” som han selv sa. Hans eldre bror Olaf ble professor i slaviske språk, mens han selv valgte zoologien. Etter examen artium 1900 og krigsskolens nederste avdeling 1901 studerte han zoologi ved universitetet i Kristiania under Kristine Bonnevie.

Hans spesielle interesse for havets dyreverden ble vakt allerede under et studieopphold ved den biologiske stasjon i Drøbak, som da ble bestyrt av professor K. E. Schreiner, og senere da Broch ble assistent ved Fiskeristyret i Bergen (1904–06) under Johan Hjorts ledelse. 1903 var han med på et tokt rundt Island med forskningsskipet Michael Sars, og dermed var han solgt. Senere ble han bl.a. førsteassistent ved Svenska Hydrografisk-Biologiska Kommissionen. Doktorgraden tok han i Kristiania 1910, bare 28 år gammel. Deretter ble han konservator ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (Museet) i Trondheim inntil han 1920 fikk et nyopprettet dosentur ved universitetet i Kristiania. Det ble 1937 omgjort til et ekstraordinært professorat, som han hadde til han gikk av 1952. Han fortsatte sitt vitenskapelige arbeid ved universitetet og døde 1969.

Under ansettelsen i Bergen kom Broch med i pionerperioden av sildeundersøkelsene, men det ble andre marine dyr som ble hans viktigste arbeidsfelt, særlig huldyrene (coelenteratene) og rankeføttingene (cirripediene). Hans grundige og velskrevne arbeider gjorde ham til en internasjonal ekspert på disse marine dyregruppene. Han ble medarbeider i flere bind av det store standardverket Handbuch der Zoologie. I tillegg til sine egne innsamlinger langs norskekysten, fikk han tilsendt materiale fra hele verden, og så sent som 1957, etter at han var gått av for aldersgrensen, ble han av British Museum of Natural History invitert til London for å ta seg av materiale der. 1931 ble han av de jugoslaviske myndigheter invitert til Split for å utarbeide de endelige planene for opprettelsen av det store Biolosko-Okeanografiski Institut. For sin innsats fikk han den jugoslaviske St. Sava-ordenen, og 1950 ble han invitert dit ned igjen som den jugoslaviske stats gjest. Allerede 1920 ble han medlem av Videnskabsselskapet i Trondheim, senere også av Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina i Halle og av Videnskaps-Akademiet i Oslo.

Broch var en underholdende foreleser som krydret fremstillingen med sin personlige livsvisdom. Hans råd til studentene var: Sverg aldri til magisterens fane! Gjennom sine mange populære artikler og bøker spredte han sine kunnskaper til allmennheten. Blant hans bøker bør vi fremheve Norges dyreverden slik den er og slik den ble til (1939) og Zoologiens historie i Norge til annen verdenskrig (1954). Han var redaktør av og bearbeidet den siste tobindsutgaven av Brehms Dyrenes liv (1957). Han fikk også tid til å dyrke sine hobbier som rosemaling og treskjæring og ikke minst jakt og fiske. Det resulterte i noen bøker med naturstemninger og lyrikk fra hans opplevelser i høyfjellet og i skjærgården. Han hadde også mange andre interesser og arbeidsområder. Han var opptatt av Oslofjordens forhold og var formann i Foreningen til fiskerienes fremme i Oslofjorden innenfor Drøbak 1932–57. Han var engasjert i mange sider ved naturvernet og var bl.a. formann i Landsforeningen for naturfredning i Norge 1916–20. I tillegg var han redaktør for tidsskrifter som Fauna (1953–56) og Nytt magasin for zoologi (1953–55).

Broch fikk ikke de beste arbeidsbetingelser da han ble dosent i 1920. Han fikk verken hus eller plass i Kristiania, og han og familien måtte bo på stasjonen i Drøbak, som han bestyrte fra 1920–40. Først 1935 var det plass til ham på Zoologisk laboratorium, men etter at han var gått av, måtte han flytte ut igjen. Han hadde imidlertid en utrolig konsentrasjonsevne og hadde som personlig mål å utgi minst én vitenskapelig avhandling hvert år og hans publikasjonsliste omfatter ca. 180 arbeider. Broch fremhevet selv den betydning Schreiner og Hjort hadde hatt for ham, men med sitt utadvendte vesen og sin lange yrkeskarriere kom han selv til å bety mye for mange av landets senere zoologer.

Verker

  • Bibliografien omfatter i alt ca. 180 titler
  • Die Hydroiden der arktischen Meere, i Fauna arcticanr. 5, 1909
  • Die Alcyonarien des Trondhjemsfjordes, i DKNVS Skr.1–4, 1911–12
  • Dyreverdenen i helselære og teknikk, 1925 (tysk utg. s.å.)
  • Methoden der marinen Biogeographie, i E. Abderhalden: Handbuch der biologischen Arbeitsmethoden, Abt. 11, 1927
  • Norges dyreverden, slik den er og slik den ble til, 1939
  • Solgangsvær, 1942
  • Zoologiens historie i Norge til annen verdenskrig, 1954

Kilder og litteratur

  • Stud. 1900, 1925
  • O. Nordgaard: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • Aa. Ore og O. A. Høeg i Universitetet i Oslo 1911–1961, bd. 1, 1961, s. 602–604
  • A. Semb-Johansson: “Minnetale over professor dr.philos. Hjalmar Broch”, i DNVA Årbok 1970
  • E. Sivertsen: “Minnetale over Hjalmar Broch”, i DKNVS Forh. 1970

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Byste (bronse) av Solveyg Waltrude Schafferer, 1959; Biologibygningen, UiO