Hermann Bongard var tegner, brukskunstner og grafisk formgiver, han gjorde en vesentlig innsats som glass- og bokkunstner, og hans arbeider er til stede i dagliglivet mange steder.
Bongard begynte på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo 1938 med hovedlærene Sverre Pettersen i reklametegning og Per Krohg i frihåndstegning. Han markerte seg raskt som en dyktig tegner.
1941–43 arbeidet han som reklametegner i Oslo, og han markerte seg bl.a. med sine “antireklamer” i BoNytt. Dette var sider firmaer lot trykke for å minne publikum om deres eksistens på tross av at man ikke hadde varer å selge. Hermann Bongards frie tegninger til dette formål handlet i en opprevet tid om hvile og ro. De bygger gjerne på få klare valører og en flytende strek.
I november 1947 begynte Hermann Bongard på A.S. Christiania Glasmagasins tegnekontor. Han kom direkte fra et studieopphold i Paris, full av nye inntrykk og med en reisegjeld som skulle betales. Han måtte ha et arbeid og gikk til sin gamle lærer Sverre Pettersen, som også var leder av Glasmagasinets tegnekontor. Pettersen hadde flere ganger i krigsårene spurt Bongard om han kunne tenke seg å begynne der; det var vanlig at han håndplukket medarbeidere blant sine egne elever. Bongard var ansatt på dette tegnekontoret frem til 1955, og i løpet av disse sju årene tegnet han mange av sine fineste arbeider. Han samarbeidet med Hadeland Glassverks fremste glassgravører og blant resultatene kan nevnes gravert glassvegg til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (1947), glassdekor for Pels-Backers fasade i Oslo (1949), sandblåst motiv for 1. klasses spisesal på M/S Oslofjord (1949), dekorative vinduer i kapell til Vår Frues Hospitals nerveavdeling på Grefsen, Oslo (1952), sandblåste glassruter til M/S Polarlys, dekorativt vindu i Christiania Glasmagasin (1954) og en lang rekke pokaler og krukker med graverte motiv. Han tegnet imidlertid også bruksglass og kunstglass, bl.a. vinserviset Herman (1951) og vinserviset Ambassadør (1954) som var tegnet til bruk i de norske ambassadene i utlandet.
I perioden 1955–60 arbeidet Bongard som frilans designer og tegnet for mange firmaer. Han tegnet bl.a. gjenstander av rustfritt stål for Polaris Fabrikker, sølvbestikk og gjenstander og nytt merke for Vinmonopolet. 1958 vant han en konkurranse om nye norske pengesedler, men disse ble ikke satt i produksjon. Samtidig tok han på seg å være konsulent for Figgjo Fajanse i Stavanger fra 1957 til 1963, og fra 1960 til 1964 var han kunstnerisk leder av brukskunstorganisasjonen PLUS i Gamlebyen i Fredrikstad. I årene 1966–68 var han formgivningssjef i J. W. Cappelens Forlag.
I alle disse årene utførte han også oppdrag på frilansbasis. Foruten trearbeider for PLUS, keramikkserviser for Figgjo, en lang rekke bokomslag og bokillustrasjoner for Cappelens Forlag, tegnet han også sølv for David-Andersen, metallbokstavene på alle bygningene på Universitetet i Oslo (Blindern), metallbokstavene på fasaden av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim og, ikke minst, emblemer, symboler, etiketter og ex libriser. 1968 ble han ansatt som lærer, fra 1971 overlærer, ved Grafisk avdeling på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, og dette skulle bli hans arbeidsplass frem til pensjonsalder.
1973 donerte han sin private samling av egne arbeider, hovedsakelig fra perioden 1955–73, til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Denne viser tydelig Hermann Bongards brede arbeidsfelt, alltid suverene formsans og stramme dekorative glede, der det også er plass til mye humor.