Faktaboks

Herman Ruge
Født
28. juni 1883, Kristiania
Død
27. august 1976, Oslo
Virke
Pedagog
Familie
Foreldre: Kammerherre Carl Christian Conrad Ruge (1831–1909) og Hilda Ellen af Sillén (1856–88). Gift 30.12.1913 i Hamar med Laura Wilhelma Borchgrevink Rørholt (28.2.1888–28.3.1966), datter av overlærer Arnold Andersen Rørholt (1842–1915) og Anna Marie Laurentze Borchgrevink (1854–1919). Sønnesønns sønnesønn av Hermann Ruge (1706–64); bror av Otto Ruge (1882–1961).

Herman Ruge gav vesentlige bidrag til innhold og utvikling av 1900-tallets videregående skole i vårt land. Med bakgrunn i norsk hovedfag utarbeidet han tidlig lærebøker i litteraturhistorie, senere også i morsmålsundervisning, skolehistorie og mer generell pedagogikk. I sine 16 år som rektor ved Det pedagogiske seminar i Oslo gav han opplæring i pedagogikk og praktisk skolearbeid til over to tusen lærerkandidater.

Herman Ruge ble født inn i en embetsmannsslekt der mange hadde valgt militær eller teologisk yrkesvei. Allerede som 18-åring, med examen artium fra Kristiania katedralskole 1901, valgte han et annet fagområde. Etter filologisk embetseksamen 1908 og pedagogisk eksamen året etter “har jeg vært skolemester”, som han selv skrev ved studentjubileet 1926. Da hadde han i to år vært lærer ved Pihl's pikeskole i Bergen (1910–12), seks år adjunkt i Halden og, foreløpig, 8 år lektor ved Fagerborg skole i Oslo. Han trivdes sammen med elevene og elevene sammen med ham. Skolen skulle formidle verdier til hver enkelt elev. Kunnskap og oppdragelse var midler for å nå målet.

To år som inspektør ved Vahl skole ble for Herman Ruge en god start på årene som skoleleder. 1933 ble han utnevnt til rektor ved Tønsberg høiere skole. Her var han med å utvikle et positivt, kreativt skolemiljø som det senere gikk gjetord om. Etter bare fire år flyttet han 1937 tilbake til Oslo og da som rektor ved Det pedagogiske seminar. Dette ble hans utfordrende arbeidsplass i 16 år. Ruge ledet og underviste her over to tusen studenter. For å få fast ansettelse som lektor eller adjunkt i skolen måtte lærerkandidater fra universitetet ha eksamen fra seminaret. I lengre tid underviste han i pedagogikk ved Norges landbrukshøyskole (1938–58) og Barnevernsakademiet i Oslo (1954–61). Mange vil også huske Ruge som en behagelig og interessert sensor ved universitetets pedagogiske forskningsinstitutt.

Blant Herman Ruges lærebøker er Norsk litteraturhistorie for gymnaset og Kortfattet norsk litteraturhistorie for middelskolen. I mange år var disse betraktet som standardverk. Lærere fant hjelp og nyttig tankegods i bøker som Morsmålsundervisningen, Oppdragelse og undervisning og Tanker omkring skolen.

1947 kom førsteutgaven av Den norske skoles historie. En oversikt. Med utgangspunkt i tidligere forelesninger av Einar Høigård gav Ruge der en fullstendig fremstilling av bakgrunnen for og fremveksten av norsk skole. Dette har senere vært grunnbok i norsk skolehistorie ved universiteter og høyskoler.

Spørsmål om skolens innhold og oppdrageroppgave tok Ruge også opp i artikler og foredrag: “Som lærer har jeg satt meg som min oppgave å lære mine elever å tenke selv.” Karakterjaget måtte ikke få overskygge karakterdannelsen, verken hos lærere eller elever. Samtidig som han ønsket å bevare det beste i den gamle skolen, var han åpen for forsøk og utvikling. En bok tilegnet Ruge på 70-årsdagen bærer da også tittelen Forsøk i skolen (1953).

Som en sann humanist hadde Herman Ruge en idealistisk tro på lærerens store oppgave. Sin avskjedstale på Det pedagogiske seminar 1957 avsluttet han med ønsket om at de unge lærere måtte få “visdom og varme til å tenne liv”. Slektskap med sine pedagogiske ideer fant han bl.a. i Sonnenberg-kretsen, som ble dannet av tyske og danske lærere i etterkrigstiden. Den hadde også en norsk avdeling, med Ruge som formann.

1963 ble Herman Ruge utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjenstfullt arbeid for norsk pedagogikk og skolevesen.

Verker

  • Norsk litteraturhistorie for gymnasiet, 1925
  • Litteraturhistoriske billeder 1550–1830. Litteraturhistorisk eksempelsamling, 1928
  • Morsmålsundervisningen, 1933
  • Kortfattet norsk litteraturhistorie for middelskolen, 1934
  • Den norske skoles historie. En oversikt (sm.m. E. Høigård), 1947
  • Oppdragelse og undervisning, 1948
  • Tanker omkring skolen, 1954
  • Det pedagogiske seminar i Oslo 1907–1957, 1958
  • Skoletanker og skoleproblemer i det 20. århundre, 1961
  • Skolesystemene i de nordiske land, 1961
  • En pedagogisk trosbekjennelse, i Samtiden nr. 1/1964

Kilder og litteratur

  • Stud. 1901, 1926 og 1951
  • NFoR, 1933
  • G. Coward, K. Piene og J. Sandven (red.): Forsøk i skolen. Skrift tilegnet Herman Ruge på 70-årsdagen 28.6.1951, 1953
  • H. Ruge: “En pedagogisk trosbekjennelse”, 1964 (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • W. Dahl: Nytt norsk forfatterleksikon, 1971
  • HEH 1973
  • Skoleforum nr. 23/1976, s. 893