Faktaboks

Herman Hoë
Født
6. juni 1751, Flensburg, Tyskland
Død
1. april 1837, Trondheim, Sør-Trøndelag
Virke
Kjøpmann
Familie
Foreldre: Kjøpmann Gerhard Hoë (1704–70) og Lucia Feddersen (1724–64). Gift 4.6.1788 i Tjøtta med Anna Dorothea Brodtkorb (14.3.1768–18.5.1841), datter av sorenskriver, justisråd Niels Gierbrandt Brodtkorb (1729–96) og Anna Catharina Hviid (1745–1814). Svoger til Johan Christian Hviid Brodtkorb (1766–1845); svigerfar til Herman Christopher Garmann (1787–1853).

Herman Hoë ledet et av Trondheims største handelshus på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Som de andre handelshusene i byen var Hoës handel basert på fisk, trelast og kobber, i tillegg til en variert importhandel og skipsrederi.

I likhet med mange av kjøpmennene i Trondheim var Hoë innvandrer fra Flensburg. Forfedrene hadde vært kjøpmenn i flere generasjoner, med handel på Nord-Norge. Den første kjente Hoë som slo seg ned i Trondheim, var onkelen Barthold (1725). Også Hermans eldre bror Christian kom til Trondheim.

Herman Hoë kom til Trondheim 1766 som læregutt hos en av byens største handelsmenn, flensburgeren Otto Beyer. 1773 begynte Hoë egen handel, og 1776 tok han borgerskap som kjøpmann, 1809 som grosserer. Beyers anbefalinger til sine forretningsforbindelser var en vesentlig hjelp. Beyer hadde handlet med kobber, og Hoë fortsatte med det. Samtidig begynte han med eksport av fisk og import av korn, og han kjøpte skip. 1791 var han på randen av konkurs, men en avtale med kreditorene satte ham i stand til å fortsette, og de neste årene ble han en av byens viktigste handelsmenn. Når han så raskt kunne komme seg ovenpå, skyldtes det i første omgang hjelp fra brødrene og svigerfamilien, i neste omgang arv og heldige forretninger. Hjelpen bestod i pengegaver, garantier og hjelp til å få offentlige, betalte tjenester. 1792 ble han oppnevnt som revisor for Thomas Angells stiftelsers regnskap og som magasinforvalter, 1793 som stempelpapirforvalter.

Fiskehandelen førte Hoë i kontakt med folk med eier- og handelsinteresser på kysten. 1788 giftet han seg med Anna Dorothea Brodtkorb. Hennes far var sorenskriver på Helgeland, men eide samtidig Tjøtta gård med tilhørende godssamling på Helgeland og Hassel gård i Rissa, samt Åfjordgodset. Ved Brodtkorbs død 1796 overtok Hoë og hans kone Hassel og Åfjordgodset, med flere gårder, sagbruk og kirker. Samtidig overtok Hoë svigerfarens plass som medforpakter av kongetienden for Lofoten, Vesterålen og Andenes, noe som innbrakte betydelige mengder fisk.

Herman Hoë var også en av Trondheims betydeligste skipsredere, og mye av varehandelen gikk med egne skip. I tillegg eide han jekter som gikk til Nordland og til markedene ved kysten.

Herman Hoë og Dorothea Brodtkorb fikk fire døtre og en sønn og kunne føre forretningene videre til neste generasjon. Nicoline ble 1812 gift med farens handelsfullmektig Herman Christopher Garmann. Han var året før tatt opp som kompanjong i firmaet, som da fikk navnet H. Hoë & co. Den yngste av barna, Gerhard Fredrik Hoë (1799–1877), ble opptatt som medinnehaver i firmaet 1824 etter læreopphold i Storbritannia, Hamburg og Lübeck. Samtidig trakk faren seg ut av driften. Gerhard Fredrik Hoë var medlem av Norges Banks representantskap og møtte som suppleant på Stortinget 1848. Etter Garmanns død var han eneinnehaver i firmaet. Firmaet ble avviklet etter hans død 1877. Særlig i Garmanns tid var firmaet aktivt innenfor bergverksvirksomhet og fabrikkdrift.

Verker

  • Etterlatte papirer i SA, Trondheim (privatarkiv 280, H. Hoë & co.)

Kilder og litteratur

  • Firmaet H. Hoë & co.s arkiv, i SA, Trondheim (privatarkiv 280)
  • B. Sogner: Kjøpstad og stiftsstad. Trondheim bys historie, bd. 2, Trondheim 1962
  • I. Bull: “Kvinners dagligliv i borgerskapet ca. 1780–1830”, i HT nr. 4/1990
  • d.s.: De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet. Slekt, hushold og forretning, Trondheim 1998

Portretter m.m.

  • Maleri (dobbeltportrett av Herman Hoë og hustru Anna Dorothea), av Mathias Stoltenberg, 1837; p.e