Faktaboks

Herman Harris Aall

Herman Johan Regnor Harris Aall

Født
22. september 1871, Nesseby
Død
27. desember 1957
Virke
Jurist, rettsfilosof og NS-politiker
Familie

Foreldre: Sogneprest Nils Anton Aall (1833–96) og Mathilde Susanne Dahl (1842–1910).

Gift 7.2.1907 i København med Gerhardine Jochomine Gersdorff de Serène d’Acqueria (20.12.1868–1944), datter av godseier Oscar Ferdinand de Serène d’Acqueria (1814–80) og Catharina Elisabeth Wasserfall Rosenørn (f. 1831).

Brorsønns sønnesønn av Niels Aall (1769–1854), Jørgen Aall (1771–1833) og Jacob Aall (1773–1844); bror av Anathon Aall (1867–1943); svoger til Lily Weiser Aall (1898–1987).

Herman Harris Aall, ca. 1940
Herman Harris Aall, ca. 1940
Av /NTB.

Herman Harris Aall var en norsk rettsfilosof og politisk forfatter. Forfatterskapet spente fra avhandlingen Interessen som normativ idé (3 bind, 1913–1924) til drama og poesi.

Aall tok Tyskland i forsvar under første verdenskrig, var NS-medlem fra 1933, og som agent for Hitler-Tyskland forberedte han møtet mellom Vidkun Quisling og Adolf Hitler i 1939. Før og under den andre verdenskrig skrev han en rekke bøker mot vestmaktene og for nasjonalsosialismen. Quisling utnevnte ham til professor i 1940, men foreleste ikke. Han ble dømt for landssvik.

Aal var en av de mest eiendommelige skikkelsene i NS-regimets brokete persongalleri. Som juridisk og filosofisk teoretiker med to doktorgrader befant han seg i de mest abstrakte luftlag. I den nazistiske politikken klarte han likevel å stelle til skjebnesvangre situasjoner. I NS var han en Einzelgänger, stadig på kant med Quisling og partiledelsen, men ble like fullt betrodd vervet som leder av den meget viktige Undersøkelseskommisjonen av 1943.

Bakgrunn og utdanning

Aall vokste opp i Øst-Finnmark, men kom til Sør-Norge for å få høyere utdannelse. Etter examen artium ved Kristiania katedralskole i 1891 kastet han seg – i likhet med den eldre broren Anathon Aall – først over teologien, men gikk over til jus og ble cand.jur. i 1900. Han fikk bevilling som overrettssakfører i 1902 og drev privat sakførerpraksis i Kristiania frem til 1908. Aall ble dr.philos. ved Universitetet i Kristiania i 1913 og dr.juris i 1921 på ulike deler av sitt flerbindsverk Interessen som normativ idé.

Til tross for at avhandlingen vant anerkjennende omtale og Aall flere ganger ble kalt til å forelese i rettsfilosofi, fikk han aldri noen fast stilling ved universitetet. Hans hustru, som tilhørte en gammel fransk-dansk adelsslekt, bidrog sannsynligvis til hans underhold som frilans forsker og forfatter. I 1910- og 1920-årene publiserte han i tillegg til sine avhandlinger tallrike vitenskapelige artikler, dikt og skuespill, samtidsbetraktninger og kronikker i store mengder.

Et av hans hovedsynspunkter gjaldt britisk sjøherredømme og tollpolitikk, som han stadig angrep. Han talte varmt for Tysklands sak under første verdenskrig, noe som skaffet ham mange tyske kontakter og en æresdoktorgrad i Berlin.

Virke for okkupasjonsmakten

Våren 1939 var Aall invitert til feiringen av Adolf Hitlers 50-årsdag, der han vant utenriksminister Joachim von Ribbentrops øre og dessuten sluttet forbindelse med tysk utenlandsspionasje, som i den intetanende rettsfilosof fant en nyttig kamuflasje for sin spionsentral i Malmö. Aall, som var NS-medlem siden 1933 og i noen år hadde deltatt i partiets hovedstyre, rekrutterte også Vidkun Quisling til sentralen som filosofisk utreder. Sammen reiste de to til Berlin i desember 1939, der Quisling ble fanget inn av storadmiral Erich Raeder og ledet like til Hitler selv, noe som fikk skjebnetunge følger, idet Hitler nå for alvor vendte sin oppmerksomhet mot nord.

Under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–45 spilte Aall rollen som juridisk utreder for både tyske myndigheter og norske NS-instanser, selv om han var imot at partiet grep makten. Overfor Norges Rederforbund argumenterte han iherdig for å hindre at uteflåten seilte for de allierte. Han ble utnevnt til professor av Kirkedepartementet i oktober 1940, men foreleste aldri. I 1942 mottok han NS-statens store kulturpris.

Granskingskommisjonen av 1943

Aall ble 1943 oppnevnt som leder av en granskningskommisjon som gjennom rettslige avhør skulle avsløre kongens og regjeringens angivelige dobbeltspill før 9. april, da man mente at nøytraliteten ble brutt gjennom underhåndskontakter med Storbritannia. Også kongehusets arvefølge og dronning Mauds påståtte infertilitet ble undersøkt. Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at et av medlemmene av kommisjonen ble likvidert på åpen gate i Oslo i 1944. Kommisjonens oppdrag ble aldri fullført, for Aall mistet helt tiltroen til NS-styret og sa fra seg partimedlemskapet for godt i 1944.

Landssvikoppgjøret

Under landssvikoppgjøret etter krigen hadde rettssystemet vansker med å samles om en entydig vurdering av Aall. Politifullmektig Sverre Hartmann, som ledet etterforskingen mot ham, fant at Aall egentlig ikke hadde forbrutt seg mot straffeloven. Aktor la derimot ned påstand om livsvarig fengsel. I retten dissenterte en av domsmennene i et utførlig votum til fordel for mild straff, siden Aall aldri hadde hatt noen myndighet eller tatt noen bestemmelser.

Flertallet fant likevel Aalls atferd så grovt forrædersk, ikke minst på grunn av hans hatske utfall mot konge og regjering, at han i 1947, 76 år gammel, fikk en dom på 15 års fengsel.

Dommen ble ikke fullbyrdet av alders- og helbredshensyn, og Aall søkte senere Stortinget om ettergivelse av det inndrevne erstatningsbeløpet (40 000 kroner). Disse pengene ville han bruke til å fullføre enda et filosofisk verk, Fra åndløst stoff til stoffløs ånd. Søknaden ble avslått, og Aalls siste opus kom aldri lenger enn til kladd.

Utgivelser (utvalg)

  • Snefnug. Digte, København 1902
  • Politikens komedie. Folkeskuespil i tre akter (under pseud. Alf Øksbjerg), 1908
  • Interessen som normativ idé. En filosofisk og sociologisk undersøkelse, 3 bd., 1913–20 (bd. 1: Interessen som psykologisk fænomen, logisk og etisk begrep, dr.avh. (dr.philos.), VSK Skr. II 1913 nr. 1, 1913; bd. 2: Absoluthetsforestillingens psykogenese, 1913; bd. 3: En retsfilosofisk undersøkelse, dr.avh. (dr.juris), VSK Skr. II 1920 nr. 2, 1920)
  • Gesandten. Drama i 4 akter, 1917 (svensk utg. Stockholm 1920)
  • Nordens skjæbne, 1917 (2. utg. s.å.; svensk utg. Stockholm s.å.)
  • Undervandskrigen og verdensdespotiet, 1918
  • Guden i mennesket. Tragedie i 4 akter, 1922
  • The neutral investigation of the causes of wars. An essay concerning the politics of war of the great powers and the policy of right of small nations, 1923
  • Faren fra øst, 1925
  • Verdenspolitiske maal og midler, 1925
  • Revolusjonspolitikk og norsk lov (sm.m. N. Gjelsvik), 1932
  • Rettsfilosofi. Av forelesninger over rettsfilosofi ved Universitetet i Oslo. 1: Livs-lover. Grunnlag for en livsanskuelse, 1932
  • Norges politiske nyreising. En oversikt over grunnlaget for kultur- og rettssamfundet, 1934 (2. utg. 1941)
  • Verdensdespotiet og havets frihet, 1939 (tysk utg. Essen 1940)
  • Er Norge et fritt land?, 1940 (2. utg. 1941)
  • Sozial-Individualismus. Eine Weltbewegung zur praktischen Lösung sozialer und internationaler Probleme. 1: Ideologische Orientierung (sm.m. T. Winter-Hjelm), Malmö 1940
  • Nasjonalt livssyn og verdenspolitikk, 1942
  • Fra Palmesøndag til Langfredag. Dikt, 1943
  • Rettsbevissthetens politiske oppgave, 1943

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg