Faktaboks

Henrik Nebelong
Johan Henrik Nebelong
Født
20. juli 1817, København
Død
2. mars 1871, København
Virke
Arkitekt
Familie
Foreldre: Skomakermester Johan Hendrik Nebelong og Anna Christine Schreyber. Gift 11.11.1843 i Christiania med Christiane Palmine Wunderlich (7.4.1816–31.1.1918), datter av snekkermester Christoffer Wunderlich (1772–1826) og Dorthea Christiane Knudsen (1784–1868).

Den danske arkitekten Henrik Nebelong virket i Norge 1840–53. Han deltok i innredningen av Slottet i Christiania og underviste på Den kgl. Tegneskole. Hans mest kjente arbeid i Norge er Oscarshall på Bygdøy i Oslo.

Nebelong studerte hos professor G. F. Hetsch i København før han 1833 begynte på Det kgl. Kunstakademi, der han fikk den store sølvmedalje 1839. Samme år ble han bedt om å komme til Christiania for å assistere arkitekt H. D. F. Linstow med tegninger til innredningsarbeidene i kongeboligen. Mens han bodde i Norge, var han hele tiden lærer ved Den kgl. Tegneskole. Ved siden av tegnearbeidet ved Slottet 1840–48 og et studieopphold i Tyskland 1842 med stipend fra regjeringen, utviklet han en privat praksis.

Samarbeidet med arkitekt H. E. Schirmer, dekorasjonsmaler Peter F. Wergmann og maleren Johannes Flintoe, under Linstows ledelse, var stimulerende, men inspirerte nok også til originale løsninger som innvarslet selvstendige bidrag til både “den nye Træstil” (sveitserstilen) og et sikkert stiluttrykk i pusset mur, som i den store leiegården for Nestor Malthe, Maltheby.

Løkkebygningen for professor C. Heiberg, Heibergløkken, er tilskrevet Nebelong og var et av hovedstadens første bygg i sveitserstil. Våningshuset var i rappet tegl med et fremstikkende, stolpebåret tak over en veranda, mens sidebygningen fikk fasader i utmurt bindingsverk. Begge fløyene har lavt tegltekket saltak med store utstikk og bindes sammen av en lav svalgang, et trekk som også preget Lungegårdshospitaleti Bergen. Til generalløytnant Ræders privatbolig i Wergelandsveien 25 tegnet han en fremskutt veranda i begge etasjer.

1847 tegnet han den senklassisistiske skolebygning for Nissens gutteskole i Rosenkrantz gate 7 (nå Håndverkeren). Den har fasader av pusset tegl, der sokkeletasje og hjørnepartier i kvaderpuss og de rundbuede vindusåpningene gir karakter til den strenge kubiske form.

Nebelongs hovedverk i Norge var Oscarshall, Oscar 1s lystslott på Bygdøy utenfor Christiania. Tre etasjer med flatt tak og fasader av pusset tegl skaper en streng kubisk hovedform som base for et åttekantet utsikttårn tårn i fem etasjer. Loggiaen på sjøsiden binder hovedbygningen sammen med den lave spisesalsbygningen ved hjelp av en overdekket buegang i tudorgotikk. Interiørene og møblene ble laget av bl.a. malerne Joachim Frich, Hans Gude og Adolph Tidemand og skulptørene Christopher Borch og Hans Michelsen.

Nebelong rakk å sette sitt preg på arkitekturen i Norge i de 13 årene han virket i landet. Mange av hans bygninger er bevart, som kommandantboligen på Akershus festning og Tollpakkhuset i Oslo (nå Norsk Tollmuseum). På grunn av arbeidet med Oscarshall og andre store byggeoppgaver trakk Nebelong seg fra å prosjektere til Vår Frelsers kirke 1846, men tok aktivt del i konkurransen om Trefoldighetskirken 1849. Hans bidrag i arbeidet med Udkast til Kirkebygninger fikk innflytelse utover i landet, bl.a. for kirkene i Kroer, Hetland og Deset.

Nebelong deltok i utgravningen av klosteret på Hovedøya 1845–47 og i restaureringen av Heddal stavkirke 1849–51. Inspirert av dette arbeidet tok han i bruk gotiske detaljer i bl.a. utkastet til Dronningbergets paviljong på Bygdøy, et tidlig eksempel på middelalderromantikk i norsk arkitektur.

Da Nebelong drog tilbake til København 1853, ble han samme høst ansatt som lærer ved Kunstakademiet, fra 1860 med tittelen professor. Også i Danmark fortsatte han som utøvende arkitekt og tegnet ved siden av sine offentlige oppdrag også mange villaer og privatboliger. Han sendte tegninger til Norge som ble brukt ved oppførelsen av Bergens Museum.

Verker

    Skriftlige arbeider

  • Beretninger til FMF Årbok,1845, s. 6–7 og 1849, s. 3–4
  • Udkast til Kirkebygninger (sm.m. C. H. Grosch, H. E. Schirmer m.fl.), hf. 1–5, 1854–60

    Arkitektoniske arbeider (et utvalg)

  • Tegningsunderlag for interiørene i Det kongelige slott, Oslo (sm.m. H. D. F. Linstow og H. E. Schirmer), 1840–48
  • leiegården Maltheby, Akersgata 65, Oslo, 1843–44
  • Lungegårdshospitalet, helbredelsesanstalt for spedalske, Bergen, 1845–49 (brent 1853)
  • våningshus i Parkveien 27, Oslo, 1845–46
  • Tollpakkhuset, Tollbugata 1a, Oslo, 1846–50
  • løkkebygning, Heibergløkken eller Professorløkken, Sørligata 54, Oslo, 1847
  • egen bolig i Wergelandsveien 29, Oslo, 1847 (revet etter 1918)
  • Nissens gutteskole (nå “Håndverkeren”), Rosenkrantz gate 7, Oslo, 1847 (påbygd 1918–19)
  • bolig for generalløytnant Johan Georg Ræder i Wergelandsveien 25, Oslo 1847
  • Oscarshall, Oslo, hovedbygning, kavalerbygning, kjøkkenbygning, vaktmesterbolig og hagepaviliong, foruten møbler, innredninger og parkanlegg, 1847–52
  • hovedbygning og økonomibygning for Bærums Verk, 1848
  • Rønnerud, gårdsanlegg i Jevnaker, 1849–52
  • kommandantbolig på Akershus festning (bygn. 058), 1850
  • portstuer og gartnerbolig på Fløia, Landfalløya, Drammen, 1850
  • Bergens Museum, 1862–66 (utvidet 1898)
  • For fullstendig verkliste, se NKL,bd. 3, 1986

Kilder og litteratur

  • C. Holst: Beskrivelse over Oscarshall med et Kart over Ladegaardsøen,1854
  • DBL 1,bd. 12, København 1898
  • A. Bugge: biografi i NBL1,bd. 10, 1949
  • F. Weilbach: Nyt Kunstnerlexikon,bd. 2, København 1949, s. 438
  • S. Tschudi-Madsen: To Kongeslott. Studie i norsk arkitektur,1952
  • O. P. Bjerkek: Vår Frelsers kirke og Trefoldighetskirken i Oslo – Prosjektene til restaurering 1834–1858 av Linstow, Grosch, Nebelong, Schirmer, Chateauneuf og von Hanno,mag.avh. UiO, 1977
  • G. Hjelde: Oscarshall. Lystslottet på Bygdøy,1978
  • D. Myklebust: biografi i NKL,bd. 3, 1986
  • J. C. Eldal: Historisme i tre – “Sveitserstil”, byggeskikks-romantikk og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet,Acta Humaniora nr. 41, 1998
  • O. P. Bjerkek: “Alexis de Chateauneufs Wirken in Christiania”, i Alexis de Chateauneuf 1799–1853. Architekt in Hamburg, London und Oslo,Hamburg 2000
  • M. Forsberg: En stil för göternas älskling – Oskar I:s nygotik i unionen Sverige-Norge,Karlstad 2001
  • E. Seip (red.): Chr. H. Grosch – Arkitekten som ga form til det nye Norge,2001