Faktaboks

Hellmuth Reinhard
Hermann Gustav Hellmuth Reinhard Eg. Patzschke
Født
24. juli 1911, Weissenfels, Tyskland
Virke
Tysk jurist og SS-polititjenestemann
Familie
Foreldre: Faren var vertshusholder Patzschke; morens navn er ikke kjent. Gift med Gunhild Röschmann (3.1.1918–). Navneendring til Reinhard 1939.

Hellmuth Reinhard var sjef for det hemmelige tyske politi, Gestapo, i Norge 1942–45.

Reinhard vokste opp i Weissenfels sørvest for Leipzig. Etter studenteksamen 1930 studerte han jus i Wien, Leipzig og Berlin. Allerede i skoletiden hadde han vært medlem av det nazistiske skoleforbundet, og 1933 gikk han først inn i Schutz-Staffel (SS) og så i partiet. Nødvendig praksis i studietiden fikk han i partiets sikkerhetstjeneste, først i Leipzig, så i hovedkvarteret RSHA (Reichssicherheitshauptamt) i Berlin. Etter avsluttende juseksamen 1938 ble han utnevnt til Regierungsassessor, og fra september s.å. var han leder for Den historiske kommisjon for Reichsführer-SS i Wien og Praha. September 1939 ble han overført til Sicherheitspolizei (Sipo), og august 1940–november 1941 var han sjef for Sentralkontoret for den jødiske utvandring fra Nederland i Amsterdam.

28. januar 1942 ble Reinhard beordret til Norge som sjef for Abteilung IV – Gestapo – ved Sipos hovedkvarter på Victoria Terrasse i Oslo, en stilling han beholdt til februar 1945, da han ble forflyttet til Tyskland. Som Gestapo-sjef i Norge var Reinhard leder av Sipos kamp mot den norske motstandsbevegelsen og Sipo-sjefen Heinrich Fehlis' høyre hånd. Han ble snart fryktet og hatet – også av sine egne menn, som etter krigen hevdet at han forlangte ubetinget lydighet og truet med strenge straffer om de ikke fulgte hans minste vink. De påstod også at det var han som innførte tortur i Norge, men såkalt “skjerpet forhør” var i bruk fra våren 1941, lenge før Reinhard kom til landet.

Likevel er det ingen tvil om at Reinhard var hard og nådeløs. Han utførte neppe tortur selv, men var en meget aktiv skrivebordsmorder. Sommeren 1944 gav Hitler ordre om at man i de besatte områdene ikke lenger skulle bry seg med å stille motstandsmenn for domstol, men la Sipo ordne saken. Deretter “dømte” Reinhard og Fehlis nordmenn til døden, etter en ordning som fangene kalte “kontordom”, fordi den ble avsagt av Reinhard på et kontor. Høsten 1944 ble en rekke norske patrioter i største hemmelighet henrettet på Trandum etter å ha fått slik dom. Reinhard førte også en egen liste for såkalte “X-fanger”, som i en krigsrett ville fått dødsdom og var uten sjanse til benådning, og det var han selv som sammen med Fehlis bestemte hvem som skulle stå på X-listen og hvem som skulle skytes.

Mot slutten av krigen hadde Reinhard en underlig vane – han inviterte unge gutter han hadde møtt som fanger til middag avec i sin bolig og holdt lange samtaler med dem om filosofi, litteratur og politikk (se Knut Kleve). De norske ungdommene klarte å få løslatt noen andre fanger ved hjelp av disse middagene, men det forble et mysterium hva Gestapo-sjefen egentlig ville dem. Han drakk nokså mye mot slutten og nevnte iblant dødsdommer som han hadde dårlig samvittighet for.

Februar 1945 ble Reinhard forflyttet til Tyskland, der han skulle overta som Gestapo-sjef i Reichenberg i Sudetenland. Ved kapitulasjonen i mai s.å. forsvant han sporløst. Det viste seg siden at han hadde skiftet navn tilbake til Hermann Patzschke og giftet seg med sin “enke”. 1964 fant tysk politi ham, og 1967 ble han dømt til fem års tukthus for medvirkning ved de såkalte Blumenpflücken-mordene 1944. Han ble løslatt 1970.

Kilder og litteratur

  • I. Christensen: “Samtaler med Sturmbannführer Reinhardt”, i A. Lange og J. Schreiner (red.): Griniboken, bd. 2, 1947, s. 514–521
  • O. Bergfald: Hellmuth Reinhard, soldat eller morder?, 1967
  • R. Grüner-Hegge: Gestapo henter deg om natten, 1990
  • B. Nøkleby: biografi i NKrL, 1995
  • d.s.: Skutt blir den. Tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940–1945, 1996
  • saksmapper i sakene mot Oskar Hans og Siegfried Fehmer, i Landssvikarkivet, RA
  • arkivmateriale om Abwehr og Sipo i Riksadvokatens krigsforbryterarkiv, RA
  • Prisoner of War Interrogations, i Norges Hjemmefrontmuseum, Oslo