Faktaboks

Hans Tank
Født
10. august 1742, Bergen
Død
17. mars 1804, Bergen
Virke
Kjøpmann og legatstifter
Familie
Foreldre: Skipsfører og kjøpmann Adolf Tank (1714–72) og Marte Sofie Bessel (1721–44). Gift 21.2.1763 i Bergen med Maria Cramer (1.2.1740–13.11.1801), datter av kjøpmann Gert Henrichsen Cramer (1713–42) og Maren Theisdatter Paasche (1713–91).

Hans Tank ble kjøpmann i Bergen etter mange år til sjøs som skipper. Hans omfattende handelsvirksomhet er for lengst gått i glemmeboken. Men desto mer kjent er hans storslåtte gave til hjembyen – Tanks skole. I fritiden spilte han fløyte i Harmoniens orkester og engasjerte seg sterkt i byens kulturliv.

Tank-slekten stammer fra Tyskland. Hans Tanks farfar Hans Adolf Tanche innvandret til Bergen 1705 fra Bernsdorf i Lüneburg; hans sønn Adolf fornorsket etternavnet, ble skipper og senere kjøpmann i Bergen med forretning i Strandgaten. Med Marte Sofie Bessel fikk han to sønner, Hans og Magnus. Mens Magnus gikk i morfarens fotspor og ble gullsmed, valgte Hans farens karrierevei. Allerede i gutteårene reiste han til sjøs, og han ble skipper 1761, bare 19 år gammel. Samtidig var han med i farens virksomhet og opprettet i tillegg sin egen forretning. Også den ble etablert i Strandgaten, i eget hus mellom Mur- og Holbergsallmenning. Etter at faren døde, styrte Hans Tank begge forretningene.

Både som skipsfører og handelsmann la Tank seg opp en betydelig formue. 1778 fikk han bevilling som krambodhandler og kunne da, i tillegg til jern og metall for skipsindustrien, selge kolonialvarer, tobakk, maling, skrivesaker, glass og steintøy. Utenom selve butikken drev han en omfattende handel med trelast, korn, klippfisk og tørrfisk. På Hegreneset bygde han et stort lager for tangaske. Forretningsforbindelsene i utlandet strakte seg helt til Bordeaux. Et stort skår i gleden over forretningssuksessen var tapet av hans eneste arving, sønnen Hans Adolf, som døde bare seks år gammel.

1788 lot Tank oppføre en staselig bygning, som senere fikk navnet Tanks Minde, som privatbolig på Kalfaret like sør for Stadsporten. Den var omgitt av et flott hageanlegg. Langs en nær 300 meter lang lindeallé som han fikk plantet, ble det satt ut benker for de spaserende. Lindealleen står der fortsatt, mens huset ble revet 1957 for å gi plass til en utvidelse av sykehuset Betanien.

Tank var kunnskapsrik, selv om han hadde liten formell skolering. Hans bibliotek rommet 590 bind, dengang et anselig antall, både skjønnlitteratur og en mangfoldig faglitteratur. Han var den første kasserer i Musikselskabet Harmonien og direktør for Harmoniens akademi for skjønne kunster. Han spilte selv fløyte i orkesteret og var dessuten en rundhåndet økonomisk støttespiller. Blant sine bysbarn nøt han stor anseelse: “Han havde et smukt Udvortes og var yndet i mange bedre Cirkler,” het det i en avisomtale. 1774 ble han utnevnt til stadsadjutant og senere til såkalt deputert borger.

Tank ønsket å forbedre samtidens skoleundervisning, som han fant meget utilfredsstillende. Med dette for øyet donerte han, gjennom et legat som bærer Hans Tanks og Marie Cramer Tanks navn, det meste av sin formue som startkapital for Tanks skole. Han bestemte også hvilke fag det skulle undervises i og vektla praktiske og fremtidsrettede fag som levende språk, handelsfag, naturfag og kroppsøving. I sin skolefilosofi var Tank langt forut for sin tid, ifølge dagens rektor ved skolen “helt på linje med læreplanen i Reform 94”.

Skolen ble innviet 5. juni 1850 i Øvregaten 47, men har siden 1855 holdt til i Kong Oscars gate 21. Blant elevene i de første årene var Edvard Grieg. Skolen ble overtatt av Bergen kommune 1888 og begynte samtidig å ta inn jenter; 1899–1904 hadde den dessuten eget handelsgymnasium. Skolen fikk eksamensrett for examen artium 1923 og er i dag videregående skole.

Hans Tank døde 1804, tre år etter sin hustru. En gate i Bergen sentrum ble 1869 oppkalt etter ham.

Kilder og litteratur

  • Nicolaysen, bd. 2, 1858, s. 133, bd. 3, 1858, s. 600f., 612 og 1041f.
  • B. E. Bendixen: Tanks real- og handelsskole 1850–1900, Bergen 1900
  • J. Jansen: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • J. Severud (red.): Skjeve gulv. Tanks skole 150 år, Bergen 2000