Vi har bare ganske få komposisjoner fra Hans Skramstad, og hans biografi er bare delvis kjent. Hans bevarte verker gjør ham likevel berettiget til å bli kalt vår første virkelig romantiske komponist.
Skramstad vokste opp på gården Skramstad på Toten. Han må tidlig ha vist interesse for musikk, men oppvekstmiljøet gav ikke store muligheter for musikalsk utdannelse. Vi kan gjette oss til at han har fått noe veiledning av organisten og orgelbyggeren Christian Engelstad, som virket på Toten på den tiden, men for å lære mer måtte han reise ut, og 1819 tok faren opp et lån på gården for at Hans skulle kunne reise til Christiania med 300 spesidaler i lommen. Her gav han en konsert med assistanse fra Det musikalske Lyceum (amatørorkesteret der Waldemar Thrane var dirigent) 24. oktober samme år.
Så forsvinner Hans Skramstad ut av kildene i to år. Tradisjonen forteller at han reiste til Paris for å studere musikk, og at han deretter virket en tid i Stockholm som klaverlærer, men sikre opplysninger finnes ikke. 1822 dukker han igjen opp i hjemlandet som konserterende pianist. En konsert i Kristiansand 3. mars 1822 er den første vi kjenner til, og i de følgende fire årene gav han konserter i forskjellige norske byer. November 1824 gav han også en konsert i København; her ble han markedsført som “Bonde fra Norge”, og opptrådte i “norsk Bondedragt”. Musikken han spilte på disse konsertene var tidens salongmusikk – komposisjoner av Ries, Hummel, Hertz og andre. Egne verker spilte han ikke på den tiden.
Januar 1826 fikk Skramstad innvilget et lån på 20 spesidaler fra Det musikalske Lyceum “til at foretage en Reise i musikalsk Henseende til Stockholm”. Reisen har imidlertid gått til Paris, for allerede 31. mars samme år averterer Winthers musikkhandel i Christiania en vals av Skramstad, “hidsendt fra Paris”.
Hans Skramstad må trolig ha oppholdt seg utenlands frem til 1835, da det blir opplyst at han vil slå seg ned i Christiania som musikklærer. Vi har få spor etter ham i disse årene. Sommeren 1833 bodde han i Lausanne. Her besøkte Ole Bull ham og forteller om Skramstad: “... en Nordmand Pianist som staar sig meget godt i Lausanne, han giver Information fra Morgen til Aften”. Ellers har trolig Skramstad for en stor del oppholdt seg i Paris, for her utgav han tre av sine variasjonsverker for klaver. Foruten disse tre – og ytterligere ett som er bevart i manuskript – har han etterlatt seg noen mindre stykker for klaver. Han spilte en Rondo for Pianoforte på en konsert i Christiania 1835, men den er ikke bevart.
Hvor lenge Skramstad var musikkærer i Christiania, vet vi ikke. Trolig har han delvis oppholdt seg hos sine foreldre på Toten, for tradisjonen forteller at han reiste derfra våren 1839 for å dra til Christiania igjen. Han har imidlertid reist til Bergen, og 15. juni 1839 ble han funnet druknet i Svartediket rett utenfor byen.
Skramstads verker er skrevet i tidens salongstil. Variasjonsverkene har alle samme form: en fri introduksjon, deretter et tema med fra fem til 7 variasjoner, og til slutt en finalesats. Som komponist avslører han ingen stor originalitet, men harmonisk viser han betydelig fantasi, og han trer frem som en klart tidligromantisk komponist. Stor betydning har han likevel ikke hatt. Hans komposisjoner ser ikke ut til å ha blitt mye spredt, og hans trolig kortvarige innsats som musikklærer i Christiania og andre steder har ikke satt sterke spor etter seg. Tradisjonen forteller at han hadde alkoholproblemer, og på tross av sin etter alt å dømme betydelige musikalske begavelse fikk han ingen varig betydning for vårt musikkliv.