Faktaboks

Hans Johan Olsen
Født
9. oktober 1824, Kongsberg, Buskerud
Død
26. mai 1902, Trondheim, Sør-Trøndelag
Virke
Industrigründer og misjonsorganisasjonsmann
Familie
Foreldre: Kjøpmann og møllebygger Ole Herbjørnsen Berg og Ingeborg Andersdatter Sønju. Gift 1) 1848 med Anne Dorthea Foss (1803–78); 2) 1880 med Laura Carense Moe (1841–1921), datter av kjøpmann Erik Herman Nilsen Matzow (f. 1823) og Anne Christine Moe (f. 1817).

Hans Johan Olsen var en av nøkkelpersonene i industrialiseringen av det nordafjelske Norge i annen halvdel av 1800-tallet. Han grunnla og drev Trolla Brug ved Trondheim og bestyrte senere Trondhjems mek. Værksted, og han var aktiv i det kristne legmannsmiljøet i byen.

Som ung gikk Olsen i smed- og snekkerlære på Kongsberg. I 1840-årene studerte han ved Den polytekniske Læreanstalt i København, men uten å ta noen endelig eksamen. Deretter drog han på studiereise til Tyskland, Böhmen og Sveits. 1848 kom han til Trondheim, der han startet et mindre verksted og smie i Sommerveita. Han greide imidlertid ikke å innfri et lån under den økonomiske krisen som fulgte, og Trondhjems Sparebank la ut eiendommen på tvangsauksjon. Det endte likevel med at Olsen fikk fortsette virksomheten.

Olsen hadde vokst opp i et haugianerhjem, og under oppholdet i København kom han i kontakt med grundtvigianske kretser. I Trondheim fikk han nærkontakt med den kristelige delen av byens borgerskap. Blant dem fant han 1854 investorer til Trolla Brug, et jernstøperi og mekanisk verksted noen kilometer utenfor byen. Det skulle både være en bedrift og et slags kristelig idealsamfunn, “Et Gosen i Egypti Land”. Kapitalen ble imidlertid brukt opp før fabrikkanlegget stod ferdig 1857. Olsen måtte gi avkall på sin eierandel, siden han hadde feilet i sine kostnadskalkyler, men han fortsatte som selskapets bestyrer.

I slutten av 1860-årene begynte Trolla Brug å bygge og reparere dampskip samt å levere skipsmaskiner til andre verft i Trøndelag. Arbeidsstokken ble utvidet til nær 100 mann. Bedriften fikk imidlertid tekniske problemer og led store økonomiske tap. Til Olsens store sorg ble Trolla Brug fusjonert med Fabrikken ved Nidelven 1872. Det nye selskapet fikk navnet Trondhjems mek. Værksted (TMV). Dette var en av Norges største industribedrifter med 300–400 ansatte under høykonjunkturen i begynnelsen av 1870-årene. Olsen fortsatte som leder av virksomheten i Trolla. Etter at TMV gikk konkurs 1876, ble han bestyrer for hele bedriften.

I en vanskelig tid i Trondheims næringsliv fikk Olsen bedriften på fote. Han drog på flere utenlandsreiser og holdt seg teknologisk oppdatert. 1884 sørget han for at Trolla Brug, som en av de første fabrikker i landet, fikk elektrisk lysanlegg. Fire år senere måtte imidlertid Olsen fratre stillingen, etter at et stort skipsbyggingsoppdrag hadde gått galt. Deretter bestyrte han på nytt Trolla Brug helt til han gikk av 1899, 75 år gammel.

De mekaniske bedriftene som Olsen ledet, hadde en sentral plass i tidens økonomiske utvikling. De reparerte og konstruerte mye av det utstyret som var nødvendig i annen virksomhet. Selv representerte Olsen både noe av kontinuiteten og fornyelsen i de norske industrielle miljøene. Han kom fra teknologimiljøet på Kongsberg, som var Norges fremste frem til ca. 1840, søkte tilleggskunnskaper ved det som den gang var Nordens ledende teknologiske læreinstitusjon og deretter på Kontinentet før han bosatte seg i Trondheim. Samtidig vitner hans karriere om de tekniske og kommersielle begrensningene ved å drive med avansert produksjon i en periferi som Trondheim. Det var knapt nok mulig for bedriftene her å henge med i det teknologiske tetsjiktet.

I senere beretninger er Olsen tillagt ualminnelig gode personlige egenskaper. Knut Mykland skriver i Trondheim bys historie at han viste en sjelden omsorg for arbeiderne. Ifølge kirkehistorikeren H. G. Heggtveit var han “sine underordnedes fader, lærer, prest og lege”. Olsen bygde tidlig opp en sykekasse, og han stiftet og ledet stedets bedriftsbibliotek, en kristelig leseforening og en misjonsforening. Samtidig het det i nekrologen i den radikale Dagsposten at han “levet der ute [i Trolla] som en patriark”. Olsen var svært aktiv i Trondheims kristenliv. Han var blant stifterne av Trondhjems Indremisjon 1865, og to år senere ble han formann for Trondhjems Misjonsforening. I begge disse foreningene satt han i styret gjennom flere tiår. Han eide Sommerveitens bedehus, som han skjenket til Misjonsforeningen. Lokalet, som var en samlingsplass for byens lavkirkelige virksomhet, ble kalt “Olsen-salen” så lenge det eksisterte.

Kilder og litteratur

  • Nekrologer i Adr.av. 26.5.1902 og Dagsposten 31.5.1902
  • H. G. Heggtveit: Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede, 1905
  • 50-aars beretning for Trondhjems indremission 1865–1915, Trondheim 1915
  • O. Bauck Gokstad: Trolla Brugs historie, upublisert manuskript, p.e., Trondheim 1918
  • R. Jespersen: Biografiske Oplysninger angaaende Den polytekniske Læreanstalts Kandidater 1829–1929, København 1930
  • O. Schmidt: Trondhjems mek. verksted 1843–1943, Trondheim 1945
  • O. L. Gjønnes: Misjonsliv i Trondheim og Trøndelagen gjennem 100 år, Orkanger 1936
  • P. T. Sandvik: “'Et Gosen i Egypti Land'. Trolla Brug 1854–71”, i A. S. H. Garberg, B. Gullikstad og I. Kaldal (red.): Det industrielle Trøndelag, Årbok for Trøndelag Folkemuseum 1994
  • K. Mykland: Fra Søgaden til Strandgaten 1800–1880, bd. 3 i Trondheims historie 997–1997, Trondheim 1997