Blant norske omgangsskolelærere er Hans Hansen Pillarviken en av de best kjente. Han hadde sitt virke i Gudbrandsdalen og arbeidet der spesielt med opplæring av allmuens barn. Det finnes mange beretninger om denne særmerkte, begavede, aktive og selvlærte skoleholderen.
Hans Hansen, som han selv kalte seg, ble mest kjent under navnet Pillarviken etter plassen der han vokste opp i ytterst trange kår. Dette satte sitt preg på gutten, som senere ofte ble beskrevet som innesluttet og sær, men med et tenksomt sinn og et spesielt godt minne. Moren og en eldre bror lærte ham tidlig å lese. Bare 11 år gammel ble han konfirmert, tidligere enn gjeldende regler tillot. Alt før han var 15 år, ble han hyret som lærer for barna på de større gårdene.
Etter en kort tid som vikar i Hedalen i Valdres avla Pillarviken “skolemesterprøven” for prosten Broch, som var på besøk i Vågå. Året etter, 1814, ble han fremstilt til prøve for biskop F. J. Bech, som utferdiget skriftlig skussmål til 16-åringen. Han måtte også “avlegge ed på tjenesten”. Fra nyttår 1815 begynte han som omgangsskolelærer i Sel og virket resten av livet i skolens og folkeopplysningens tjeneste, det meste av tiden i Vågå, avbrutt av en periode i Sør-Fron fra 1822 til 1831.
Uten fast skolested gikk Hans fra gård til gård med skoleskreppa på ryggen. Etter hvert så han hvor viktig det var å få et fast skolested, og 1836 fikk han, stort sett med sine egne hender, reist “Sells Faste Skole”. Vinteren 1846/47 vikarierte han ved fastskolen i Vågå. For å hjelpe på en dårlig økonomi drev han også med kunstferdig treskjæring, og han bandt inn bøker, som han samtidig leste, for prestene. For øvrig tok han flere turer til fots til Lillehammer etter lesestoff.
Ikke minst fikk Pillarviken inspirasjon og støtte av Vågå-presten H. P. S. Krag i sitt arbeid med utviklingen av allmueskolen i Nord-Gudbrandsdalen. Han prøvde bl.a. ut vekselundervisning med eldre elever som hjelpelærere for de yngre, men han var først og fremst en fremragende forteller som i stor grad benyttet det levende ords metode, inspirert av N. F. S. Grundtvig.
På et stiftslærermøte på Hamar 1857 traff Pillarviken sitt store forbilde Ole Vig. Deretter drog han videre til Christiania, der hans tidligere elev Paul Botten-Hansen bad ham i selskap med bl.a. Ibsen, L. L. Daae, Vinje og Welhaven.
Året etter besøkte den svenske dikteren Viktor Rydberg Vågå. I sin reiseskildring beskrev han Pillarviken som en original, men samtidig spennende, innsiktsfull og dyktig lærer. Langt mindre pris satte Pillarviken på den karikatur P. Chr. Asbjørnsen tegnet av omgangsskolelæreren, tydelig med ham selv som modell, i eventyret Reinsdyrjakt ved Rondane. Han hadde i mange år hjulpet Asbjørnsen med å samle eventyr og sagn, noe han for øvrig fortsatte med også senere.
Hans H. Pillarviken begynte tidlig å skrive dikt og salmer, ofte etter mønster av tidligere salmeforfattere. 1843 gav han ut En eenfoldig Sjels sjungende Andagt. Etter Hamar-møtet skrev han på sin egen biografi, som blant annet var tenkt som et forsvarsskrift mot Asbjørnsens karikatur. Deler av selvbiografien ble trykt i Vor ungdom 1896.
Hans H. Pillarviken døde i hjembygda 1863, og tidligere elever reiste 1882 en minnestein over ham på kirkegården i Sel.