Faktaboks

Hans Fredrik Wirstad
Født
16. juni 1897, Kristiania
Død
29. mars 1983, Stange, Hedmark
Virke
Veterinær
Familie
Foreldre: Kjøpmann Ole Olsen Wirstad (1846–1923) og Karen Hansen Vadsjø (1855–1947). Gift 1931 med Ella Bruun (27.3.1899–1991), datter av grosserer Thorkel Bruun (1863–1928) og Anna Sjølie (1869–1936).

Hans Fredrik Wirstad var en pioner innen norsk veterinærmedisin. 1937 ble han utnevnt til professor i kirurgi og beslaglære ved den nystartede Norges veterinærhøgskole (NVH). Han bygde opp Institutt for kirurgi fra grunnen, var en høyt aktet fagmann og underviser og kom til å prege en hel generasjon norske veterinærer.

Wirstad vokste opp i Kristiania som yngstemann blant 9 søsken. Familiens hjem, som lå i Bogstadveien, huset også farens slakterforretning. Wirstad tok examen artium på latinlinjen ved Halling skole 1916, og samme år ble han immatrikulert ved Den Kongelige Veterinær- og Landbohøiskole i København, hvor han avla veterinæreksamen 1922.

Et viktig grunnlag for Wirstads yrkesmessige løpebane ble lagt i årene 1922–29, da han virket som assistent ved dyrehospitalet “Cheval” i Oslo. Som eneste i landet var dette en stort anlagt klinikk som, foruten hest, også mottok pasienter av andre husdyrarter. 1929 kjøpte Wirstad “Cheval” og fungerte som sjefsveterinær til 1937 og senere som driftsansvarlig til 1956, da gården ble revet som et ledd i saneringen av Vika.

1937 ble Wirstad utnevnt til professor i kirurgi og beslaglære ved NVH med plikt til å ivareta bestyrelsen av Kirurgisk klinikk. På denne tiden var hestens rolle innen landbruk, transport og kommunikasjon av uvurderlig nasjonaløkonomisk betydning. Det var derfor av særlig betydning at veterinærstudentene tilegnet seg tilstrekkelig kompetanse innen forebygging, diagnostikk og behandling av viktige lidelser hos denne dyrearten, en utfordring Wirstad var godt skodd til å møte. I tillegg til sin omfattende faglige og administrative bakgrunn fra “Cheval” hadde han noen år forut for utnevnelsen mottatt statsstipend og besøkt flere av de fremste veterinære læresteder i Europa for å studere kirurgi og røntgenologi. Videre hadde han erfaring fra ambulant veterinærpraksis.

Wirstad bygde opp et meget virksomt institutt og ble en høyt respektert fagautoritet og sjef. Han var en fremragende pedagog som, i tillegg til å formidle kirurgiens teoretiske emner og praktiske ferdigheter, også la stor vekt på hygiene og etikk. At han var en høyt skattet underviser, fremgår av at han er den eneste norske veterinær som er hedret med studentenes høyeste orden.

Wirstads spesialinteresser innen kirurgien var knyttet til lidelser i seneapparatet hos hest. Innen dette feltet bidrog han med publikasjoner i internasjonale fagtidsskrifter og som invitert gjesteforeleser ved flere utenlandske læresteder.

Wirstad var rektor ved NVH 1957–66. I denne perioden gjennomgikk høgskolen store endringer, og Wirstad var en sentral aktør blant annet når det gjaldt planlegging og gjennomføring av utvidelser og nybygg. Han hadde flere formannsverv innen yrkesorganisasjoner, blant annet i Veterinærmedisinsk Selskap, Den norske Veterinærforenings appellutvalg, Veterinærmedisinsk forsøksråd, De norske dyrlegers understøttelsesforening og Oslo Dyrlægeselskap.

Hans Fredrik Wirstad ble tildelt en rekke hedersbevisninger. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1963, og han var kommandør av Finlands Vita Ros Orden, storridder av den islandske Falkeorden, ridder av Dannebrogordenen og kommandør av den svenske Nordstjärneorden. Videre var han æresmedlem i Finska Veterinärföreningen og æresdoktor ved Veterinärmedisinska högskolan i Helsingfors.

I tillegg til sine mange yrkesrelaterte engasjementer var Wirstad en familiens mann og et samlende midtpunkt i sin store slekt. Han fant også tid til å dyrke sine interesser jakt og friluftsliv. Han omkom i en trafikkulykke 1983 og er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Verker

    Et utvalg

  • Hesten vår, 1940
  • Litt om hundens sykdommer, i B. Berggrav: Våre hunder, 1944
  • Veterinær etikk, i Medlemsblad for Den norske Veterinærforening 1959, s. 102–118
  • Fractures of the proximal phalangeal sesamoid bones, i Veterinary Record 1963, s. 509–513
  • Healing and repair with special reference to the tendovagina, sst., s. 533–537
  • Veterinærkirurgien i Norge i det forrige århundre, i Dansk veterinærhistorisk Årbog, København 1979, s. 107–119

Kilder og litteratur

  • “Professor Hans Fredrik Wirstad”, i Norsk Veterinær-Tidsskrift 1937, 475–476
  • Stud. 1916, 1942 og 1966
  • R. Svenkerud: “Professor, dr.h.c. Hans Fredrik Wirstad 70 år”, i Medlemsblad for Den norske Veterinærforening 1967, s. 193–194
  • Norges Veterinærer, 1971
  • HEH 1979
  • A. Strande: “Professor Hans Fredrik Wirstad til minne”, i Norsk Veterinærtidsskrift 1983, s. 284–285
  • R. Birkeland: “Legenden Hans Fredrik Wirstad”, i Oslo Dyrlægeselskap 100 år 1899–1999, 1999
  • samtaler med professor emeritus R. Birkeland, 2004

Portretter m.m.

  • Maleri (rektorportrett), av Kolbjørn Juel Sørlie, 1967; Norges veterinærhøgskole, Oslo
  • Fotografi (rektorportrett) av Inger Catrinius, 1966; sst