Faktaboks

Hans Carl Knudtzon
Født
29. januar 1751, Bredstedt i Nordfriesland (nå Schleswig-Holstein, Tyskland)
Død
16. desember 1823, Trondheim
Virke
Kjøpmann, skipsreder og borgermester
Familie
Foreldre: Kjøpmann Nicolai Knudtzen (1698–1785) og Magdalena Clausen (1726–1803). Gift 1.1.1779 i Trondheim med Karen Müller (1752–mars 1818), datter av major Frederik Christian Anthoni Müller (ca. 1715–1787) og Ingeborg Boletta Darjes (ca. 1718–1797). Bror av Nicolay Hinrich Knudtzon (1757–1842); far til Jørgen von Cappelen Knudtzon (1784–1854) og Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864); farfars far til Jørgen Alexander Knudtzon (1854–1917); svigerfar til Lorentz Johannsen (1769–1837).
Hans Carl Knudtzon

Kobberstikk ca 1809

Hans Carl Knudtzon
Av /※.

Hans Carl Knudtzon var en av de mest betydelige kjøpmenn i Trondheim på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Han var også borgermester og stortingsmann.

Knudtzon var en av de mange trondhjemske kjøpmenn som hadde innvandret til byen fra hertugdømmene Slesvig og Holstein, særlig fra Flensburg og områdene omkring. 1767 ble han sendt til Trondheim for å gå i kjøpmannslære hos Broder Brodersen Lysholm, også en innvandrer fra Slesvig.

Etter Lysholms død 1772 fortsatte enken Catharina Meincke Lysholm firmaet, og hun beholdt Knudtzon som en stadig mer betrodd medarbeider. 1777 ble han tatt opp som kompanjong i firmaet, som fikk navnet Catharina Meincke sal. Lysholm & co. Fru Lysholm trakk seg ut 1791, og etter et mellomspill med Lysholms søstersønn og svigersønn, flensburgeren Johann Braack, som kompanjong, ble Knudtzon eneinnehaver av firmaet 1797. Sønnene Christian og Broder Knudtzon og svigersønnen Lorentz Johannsen ble senere tatt opp i firmaet, som ble hetende Hans Knudtzon & Co.

Firmaet drev en omfattende handelsvirksomhet fra sin base i Kjøpmannsgata (Søgaden). Som de andre handelshusene i byen eksporterte Knudtzon fisk, trelast og kobber, og han importerte korn, salt og et variert utvalg andre varer. Mest mulig av utenrikshandelen skjedde på egne skip. På begynnelsen av 1800-tallet var Knudtzon en av byens største skipsredere med en flåte på mer enn 20 skip. Firmaet handlet mest i Europa, men også på Vestindia, Det fjerne østen og Nord-Amerika. Fru Lysholm hadde 1779 vært med på å etablere Trondhjems Skibsværft, og Knudtzon overtok hennes posisjon som medeier i verftet. Firmaet var også medeier i byens sukkerraffineri og aktiv deltaker i det meste innenfor byens næringsliv. Knudtzon hadde eierandeler i Røros kobberverk og eide en tid Kvikne kobberverk. Hans nærmeste samarbeidspartnere var Catharina Lysholms bror Henrik Meincke, Herman Hoë og Christian Andersen Lorck, de to siste innvandrere fra Flensburg og jevngamle med Knudtzon. Disse var samtidig byens ledende handelsmenn.

Knudtzon ble en av de mest betydelige menn også innen byens offentlige liv. Fra 1789 var han viseborgermester og 1802–06 borgermester. I nødsårene under krigen 1807–14 deltok han i arbeidet med å skaffe korn til byen, og 1810 ble han medlem av en provideringskommisjon for Trondhjems stift. Han var aktiv i de politiske begivenheter i 1814 og involvert i planene om en norsk riksbank; fra 1818 var han medlem av representantskapet i Norges Bank. Han ble valgt som representant til det første overordentlige Storting høsten 1814 og var medlem av den deputasjon som i november/desember samme år reiste til Stockholm for å meddele Karl 13 at han var valgt til norsk konge.

Knudtzon var også interessert i kultur og vitenskap. Da det 1778 ble besluttet å bruke av avdøde kjøpmann Hilmar Meinckes etterlatte formue til å opprette Den borgerlige Realskole i Trondheim, ble Knudtzon medlem av skolens direksjon og satt der til 1806. Han opprettet også et gavelegat til fordel for realskolen, og skolens regnskapsførsel foregikk i mange år ved Knudtzons kontor. Han ytet dessuten økonomiske bidrag til opprettelsen av universitetet i Christiania 1811. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1788.

Hans Knudtzon fikk flere utmerkelser for sin samfunnsinnsats. Han fikk rangtittelen justisråd 1802 og ble etatsråd 1807. To år senere ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen, og 1815 ble han ridder av den svenske Nordstjärneorden.

Verker

    Etterlatte papirer

  • Papirer vedrørende etatsråd Hans Knudtzon og hans familie finnes i SA, Trondheim (Personalia 157)
  • to brev fra Knudtzon finnes i DKNVS' arkiv, UBT

Kilder og litteratur

  • Biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • C. Thaulow: Personalhistorie for Trondhjems by og omegn, Trondheim 1919
  • O. J. Johansen: Trondhjem i svundne tider, Trondheim 1929
  • O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • H. Olsen: “Etatsråd Hans Knudtzon. Et blad av Trondhjems handels og sjøfarts historie”, i Trondhjems sjøfartsmuseums årsskrift 1937, Trondheim 1938
  • H. Berg: Trondhjems sjøfart, Trondheim 1938–41
  • H. J. Knudtzon: “Knudtzon i Trondhjem – merkantilt og kulturelt”, i d.s. og A. Giertsen (red.): Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid, Virum (Danmark) 1993
  • I. Bull: De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet. Slekt, hushold og forretning, NTNU. Skriftserie fra Historisk institutt nr. 26, Trondheim 1998

Portretter m.m.

  • Maleri “Musikkstund hos etatsråd Hans Knudtzon” (gruppeportrett sm.m. hustruen og de 8 barna) av Elias Meyer, 1795; NKM
  • Maleri av Jacob Munch, 1814; p.e