Faktaboks

Halvor Folkestad
Halvor Olsen Folkestad
Født
28. november 1807, Bø, Telemark
Død
30. september 1889, Hamar, Hedmark
Virke
Biskop
Familie
Foreldre: Sersjant og gårdbruker Ole Halvorsen Folkestad (1778–1864) og Asberg Augundsdatter (1785–1866). Gift 25.7.1838 i Kristiansand med Anne Dorothea Fredrikke Gjør (1.10.1797–5.5.1866), datter av rektor, magister Salomon Gjør (1753–1806) og Bolette Sophie Hansen (1775–1844). Svoger av Magnus Gjør (1801–74).

Halvor Folkestad var på mange måter en typisk representant for de bondesønner som på 1800-tallet gjennom begavelse og flid arbeidet seg opp til embetsmannsstatus.

Folkestad vokste opp i Bø i Telemark. Etter konfirmasjonen fikk han lese videre hos den lokale sognepresten og ble omgangsskolelærer i bygda. Etter hvert ble han “oppdaget” av presten i nabobygda Sauherad, Magnus Gjør, som tok seg av den kunnskapshungrige læreren og hjalp ham til videre utdannelse. Folkestad ble senere gift med prestens søster. Han tok examen artium 1831 og arbeidet deretter som huslærer i Gjerpen og hos Gjør mens han leste teologi ved siden av. Etter ett års studier i Christiania avla han teologisk embetseksamen 1836 med godt resultat.

1838 flyttet han til Kopervik på Karmøy som lærer ved stedets faste skole, som også gav utdannelse til vordende skolelærere. 1841 ble han utnevnt til sogneprest i Mo i Telemark, men ble involvert i lokale konflikter blant annet om prestegården, der han som representant for det offentlige kom på kant med bøndene. Dette førte til at han søkte seg bort etter få år, men han ble ikke utnevnt i ny stilling før prestegårdssaken var løst.

Fra 1849 var Folkestad i 10 år sogneprest i Kviteseid og inspektør for lærerseminaret der. Han omorganiserte seminaret og tok seg i det hele særlig av skolesaker og konfirmantundervisningen. Han fikk gjennomført frivillig bygging av faste skolehus i flere av sognets skolekretser. I den lokale fortellertradisjon bevarte man minner om at han var en streng lærer som krevde mer av de unge enn hans forgjengere hadde gjort. 1852 ble han valgt til prost over Øvre Telemarkens vestenfjellske prosti.

1859 etterfulgte han Magnus Brostrup Landstad som sogneprest i Fredrikshald (nå Halden). Folkestad var i denne tiden mye opptatt med arbeid i offentlige kommisjoner, men fikk på Fredrikshald et betydelig ry som veltalende og effektfull predikant. 1864 ble han utnevnt til biskop i det nyopprettede Hamar stift. Han holdt talen ved kroningen av kong Oscar 2 og dronning Sophie i Trondheim 1873, og det førte til at han samme år ble utnevnt til kongelig overhoffpredikant. 1875 var han medlem av interimsregjeringen under kongens utenlandsreise.

Folkestad var mye brukt som medlem i offentlige kommisjoner som skulle utrede kirke- og skolespørsmål. 1858–60 var han sentral og aktiv i den kommisjon som skulle utarbeide et forslag til almueskolevesenet på landet, og han forfattet den motiverende innstilling, men det var et annet forslag (fra Hartvig Nissen) som ble lagt til grunn for almueskoleloven av 1860. Folkestad deltok også i den offentlige kirkekommisjonen av 1859, og her skrev han en rekke utkast til de ulike forslag som ble levert i tiden frem til 1870.

Som biskop i et nytt stift fikk han omfattende og til dels vanskelige arbeidsoppgaver; han var en nidkjær visitator og opprettholdt sitt ry som en inntrengende predikant. I sine yngre år var han under påvirkning av N. F. S. Grundtvigs ideer, og om han senere holdt en viss avstand til den grundtvigianske bevegelse, hindret det ham ikke i å gi den første norske folkehøyskolen, Sagatun på Hamar, sin embetslige støtte ved å holde tale på innvielsesfesten 1865. For dette ble han sterkt kritisert av grundtvigianismens motstandere, og det førte til at han etter hvert distanserte seg klarere fra folkehøyskolen og det grundtvigianske miljøet.

På linje med bl.a. sin jevnaldrende bispekollega Andreas Grimelund i Trondheim ønsket Folkestad – i tillegg til å delta i kommisjons- og utredningsarbeid om teologiske og kirkelige spørsmål – også å inspirere til offentlig debatt om kirkens organisasjon, og 1868 inviterte han derfor til et stiftsmøte for Hamar stift, som ble avholdt året etter. Han sluttet seg også til den geistlige stats- og samfunnskonservatisme som fikk sitt uttrykk i oppropet “Til Christendommens Venner i vort Land” (1883).

Folkestads trykte forfatterskap var beskjedent (ut over de bidrag han gav i kommisjonssammenheng) og begrenset seg til noen prekener og artikler om skolespørsmål. Hans betydning synes i første rekke å ha vært som organisator og sakkyndig i kirkeordnings- og skolespørsmål, mens det for ettertiden kan være vanskelig å bedømme den “inntrykksgivende personlighet” som hans samtidige la stor vekt på, og som sikkert har vært motiverende for de mange gunstbevisninger og offentlige minnesmerker han ble gjenstand for. 1865 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og han fikk kommandørkorset av 1. klasse 1875.

Halvor Folkestad søkte og fikk avskjed fra bispeembetet sommeren 1887, nesten 80 år gammel. Han døde på Hamar 1889, og er begravd på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Verker

  • Bibliografi i NFL, bd. 2, 1888, s. 316–317

    Et utvalg

  • Vejarbeidet som Folkedannelsesmiddel, i Mgbl., tillegg til nr. 196/1854
  • Prædiken ved Indvielsen af Hamars Kirke 1866, 1867
  • Om Brugen af 'Forklaringen' i Almuskolen, i Norsk Skoletidende nr. 2/1870
  • To Prædikener, 1881
  • Prædiken ved Lillehammer Kirkes Indvielse den 14 Juni 1882, 1882
  • Prædiken ved Gjøvik Kirkes Indvielse Allehelgensdag 1882, 1883

    Skriftlig upublisert materiale

  • Brev til og fra Halvor Folkestad i NBO

Kilder og litteratur

  • Betænkning angaaende Forslag til en ny Lønningsmaade for geistlige Embedsmænd og Betjente, 1846
  • Stud. 1831, 1881
  • biografi i NFL, bd. 2, 1888
  • J. V. Kvam: Den norske kirkes biskoper efter reformationen, 1909
  • H. G. Heggtveit: Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede, bd. 2, 1912–20
  • O. Forstrøm: Fredrikshald i 250 aar, bd. 2, Fredrikshald 1915
  • H. Blom Svendsen: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • E. Molland: Norges kirkehistorie i det 19. århundre, bd. 1–2, 1979
  • S. Henneseid: Bø-soga, bd. 4, Bø 1984
  • O. Grimdalen: Mo bygdebok. Kultursoga, bd. 2, Tokke 1996

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Litografi av Johan Nordhagen, antakelig fra 1870-årene; forlagt av P. T. Mallings Boghandels Forlag
  • Maleri av Asta Nørregaard, 1884; Hamar domkirke
  • Byste (bronse) av Mathias Skeibrok, 1899; utenfor Hamar domkirke

    Fotografiske portretter

  • Portrett av ukjent fotograf, ca. 1870; gjengitt i Bø-soga, bd. 4
  • Flere visittkortportretter; i Billedsaml., NBO