Faktaboks

Hakon Adelsteen Sommerfeldt
Født
25. januar 1811, Gausdal, Oppland
Død
22. januar 1888, Kristiania
Virke
Skipskonstruktør, sjøoffiser og tollskriver
Familie
Foreldre: Prokurator, senere sorenskriver Hans Sommerfeldt (1783–1822) og Olava Fredrikke Weidemann (1790–1867). Gift 27.12.1836 i Undrumsdal med Sophie Amalie Nielsen (30.1.1815–8.3.1874), datter av sorenskriver og stortingsrepresentant Bothel Nielsen (1787–1847) og Else Catharine Stranger (1785–1840). Sønnesønn av Ole Hannibal Sommerfelt (1753–1821); søstersønn av Lauritz Weidemann (1775–1856); farbror til Einar Sommerfeldt (1858–1927; se NBL1, bd. 14); farfar til Wilhelm Preus Sommerfeldt (1881–1957); filleonkel (fars fetter) og svigerfar til Sophus Weidemann (1836–94).

Hakon Adelsteen Sommerfeldt preget norsk skipsbygging gjennom store deler av 1800-tallet både som lærebokforfatter og som mangeårig leder for marinens konstruksjonsvirksomhet.

Sommerfeldt vokste oppe i Gausdal, Christiania og Moss. 1826 begynte han på Søecadet Institutet i Fredriksværn (nå Stavern). 1831 ble han sekondløytnant, og 1833 tok han eksamen ved den militære høyskole. Selv om Sommerfeldt ble premierløytnant 1836, satset han ikke på karriere som sjøoffiser. 1834 ble han assistent hos marinens skipsbyggingsinspektør Carl Christian Lous.

Det var imidlertid liten byggeaktivitet i den norske marine i disse årene, så 1837 fikk Sommerfeldt med offentlig stipend reise til Storbritannia for å studere skipsbygging. Han kom også til Frankrike, Nederland og Danmark. 1839 kom han i London i kontakt med den amerikanske marinekaptein Robert F. Stockton og den svenske ingeniør og oppfinner John Ericsson. I samarbeid med disse to tegnet Sommerfeldt skroget til et damp- og propelldrevet krigsskip. Da USS Princeton ble sjøsatt 1843, var det verdens første i sitt slag.

Da Sommerfeldt kom hjem 1839, ble han konstituert som skipsbyggingsinspektør ved Marinens hovedverft i Horten etter avdøde Lous. Han ble fast ansatt 1846 og fungerte i stillingen til 1869. Hans første realiserte skipskonstruksjon var hjuldamperen Nordcap 1840. Blant 25 andre skip bygd i hans tid ved verftet, var kjente marinefartøyer som Nornen (1855), St. Olaf (1856) og Kong Sverre (1860); det sistnevnte var det største krigsskip av tre som noen gang er bygd i Norden.

Sommerfeldt utgav flere verker om skipsbygging. Om Handelsskibes Construction fra 1845 er Norges til dags dato eneste lærebok i skipskonstruksjon. I Haandbog for practisk Skibsbyggeri med Regler for Skibes Sammensætning og Materialers Dimensioner fra 1855 lå Sommerfeldts spesifikasjoner betydelig under klasseselskapenes. I Lærebog i praktisk Skibsbyggeri året etter tok han igjen til orde for å bygge skip med mindre dimensjoner i materialer og sammenføyninger. Han viste til erfaringer med krigsskip, hvor treverket råtnet lenge før den strukturelle styrke ble satt på prøve. Sommerfeldt kritiserte klasseselskapene (britiske Lloyds og franske Bureau Veritas) for å kreve “hensigtsløse” materialdimensjoner og sammenføyninger for å la skip assureres i første klasse. Hans oppfatninger ble imidlertid ikke lagt til grunn da Det norske Veritas utarbeidet sitt første forslag til byggeregler 1865.

Som marinens skipsbyggingsinspektør i en fase der nye byggematerialer og fremdriftsmåter for skip ble tatt i bruk, ble Sommerfeldt gitt muligheter og oppgaver som den norske marines ledelse knapt har hatt verken før eller siden. I så vel samtid som ettertid er det enighet om at han gjorde et fremragende arbeid. I sin stilling var han blant annet også medlem av marinens reguleringskommisjon 1839–69 og av kystbefaringskommisjonen som ble etablert 1869. Som øverste sjef for marinens konstruksjonsvirksomhet utdannet han også en rekke sivile skipskonstruktører.

I løpet av 1860-årene avtok byggeaktiviteten, og verftet skulle omorganiseres. 1869 tok Sommerfeldt avskjed fra sin stilling ved marinens hovedverft og ble tollskriver i Christiania. 1873 ble han valgt inn som medlem av (og senere formann i) den da nedsatte skipsmålingskommisjon. Han sluttet som tollskriver 1885 på grunn av sviktende helse.

Sommerfeldt ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1854.

Verker

  • Om Handelsskibes Construction, 1845
  • Haandbog for practisk Skibsbyggeri, 1855
  • Lærebog i praktisk Skibsbyggeri, 1856
  • Hakon Adelsteen Sommerfeldts dagbok (avskrift ved T. K. Olafsen), stensilert, Horten 1961

Kilder og litteratur

  • Hakon Adelsteen Sommerfeldts dagbok, (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • A. Olafsen: Våre sorenskrivere, bd. 2 (1814–1927), 1945
  • Delphin Amundsen, 1947
  • T. Stamsø og K. Fasting: Skipsbygging på Horten gjennom 150 år. 1818–1968, Horten 1968
  • G. Gøthesen: Norske skipskonstruktører på 1700- og 1800-tallet, 1990