Faktaboks

H.J. Huitfeldt-Kaas
Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas Til 1881: Huitfeldt
Født
2. februar 1834, Christiania
Død
18. mai 1905, Kristiania
Virke
Genealog, heraldiker, arkivmann og kildeutgiver
Familie
Foreldre: Kopist, fideikommissbesitter Valentin Wilhelm Hartvig Huitfeldt(-Kaas) (1795–1881) og Anne Margrethe Brochmann (1801–70). Gift 14.8.1865 med sin tremenning Hanna Lovise Charlotte Huitfeldt (5.10.1845–17.2.1876), datter av byfogd Hans Jørgen Hansen Huitfeldt (1806–57) og Fredrikke Ambjørnsen (1815–97). Sønnesønns sønn av Valentin Wilhelm Hartvig Huitfeldt (1719–92; se NBL1, bd. 6); far til Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867–1941); svoger og tremenning til Fritz Reichwein Huitfeldt (1851–1938); fetter av Jørgen Henrik Hegermann Brochmann (1850–1921; se NBL1, bd. 2) og Bodvar Fredrik Johannes Brochmann (1852–1930; se sst.).

H. J. Huitfeldt-Kaas var ansatt i Riksarkivet i nesten 50 år, de siste 10 som riksarkivar. Han fikk stor betydning som kildeutgiver, bl.a. som redaktør av de fleste bindene av Diplomatarium Norvegicum, og han publiserte en lang rekke genealogiske, personalhistoriske og heraldiske arbeider.

Huitfeldt-Kaas ble født inn i en av Norges eldste adelsslekter, Huitfeldt, som opprinnelig var kommet fra Danmark med fire brødre på 1500-tallet. Tilleggsnavnet Kaas anla han etter at han 1881 arvet det Kaasenlundske fideikommiss, som har en grunnkapital på 116 000 danske kroner og er en erstatning for stamhuset Kaasenlund på Fyn i Danmark, som ble solgt 1803. Han fikk privatundervisning i hjemmet og tok examen artium 1852. En tid studerte han jus ved universitetet i Christiania, men ofret seg etter hvert for sine historiske interesser og fulgte forelesninger i oldnorsk, angelsaksisk og gotisk. Han interesserte seg for diplomforskning og slektshistorie, og det var på disse to områdene han innla seg de største vitenskapelige fortjenester.

Sin yrkeskarriere fikk Huitfeldt-Kaas i Riksarkivet, hvor han 1858 ble assistent og 1868 fullmektig. Han var flere ganger konstituert som riksarkivar før han ble fast tilsatt i embetet 1896. Samme år ble han formann i komiteen som utredet om Riksarkivet burde flyttes til Akershus slott. Komiteen anbefalte at slottet ble tatt i bruk til arkivformål, men dette forsettet ble aldri gjennomført.

Huitfeldt-Kaas arbeidet i Riksarkivet i en periode da dette ble utviklet til en vitenskapelig institusjon. Han var en flittig arkivmann og tok del i alt arbeid, fra forskning til mer rutinepregede oppgaver. Sine historiske interesser hadde han lagt grunnlaget for i barndommen. Han interesserte seg sterkt for sin egen slekt og skrev en krønike om den på latin. Som arkivar tilrettela og utgav han en rekke av de sentrale kildene til Norges historie. Her skal spesielt nevnes Diplomatarium Norvegicum, hvor han utgav bind 16 alene og var en av medutgiverne av bindene 5–15 og 17. Han var en svært nøyaktig utgiver og hadde hjelp av hustruen og datteren Margrethe i det praktiske arbeidet.

I diplomatariet er de forskjellige dokumentene kommentert, noe som dessverre ikke er tilfellet med en annen av Huitfeldt-Kaas' viktige kildeutgivelser, Norske Regnskaber og Jordebøger. Han utgav også Biskop Eysteins Jordebog og Nils Stubs Optegnelsesbøger for Oslo Lagting 1572–1580.

I et heraldisk grenseområde mellom Huitfeldt-Kaas' historiske og genealogiske forskning befinner verket Norske Sigiller fra Middelalderen seg. Verket er av stor betydning, da en rekke av de avbildede seglene ikke lenger lar seg finne andre steder. Av større genealogiske arbeider utgav han 1890 Efterretninger om Familien Sibbern; boken om hans egen slekt, Familien Huitfeldt, utkom etter hans død. Ellers var han en flittig bidragsyter til Danmarks Adels Aarbog, hvor han bl.a. skrev om slektene Akeleye og Huitfeldt, og til det dansk-norske Personalhistorisk Tidsskrift. Huitfeldt-Kaas var medlem av kommisjonen for Akershus slotts restaurering, men han rakk bare å arbeide et års tid der før han døde.

En av Huitfeldt-Kaas' hovedinteresser var teater. Under et opphold i København skal han ha overvært 24 forestillinger på 21 dager. Teaterinteressen kom bl.a. til uttrykk i boken Christiania Theaterhistorie om byens teaterliv før 1809. Huitfeldt-Kaas var medlem av Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1874 og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1877. For sin samlede forskerinnsats ble han 1895 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og han var kommandør av Dannebrogordenen og ridder av den svenske Nordstjärneorden.

H. J. Huitfeldt-Kaas var seg bevisst sin rolle som slekten Huitfeldts overhode og holdt et gjestfritt hus i sitt hjem i Oscars gate i Kristiania. Ved hans død 1905 gikk fideikommissrettigheten over til hans eldste sønn Hartvig, men ettersom han ikke hadde livsarvinger, gikk den fra 1941 over til den yngre sønnen Hans Emil Huitfeldt(-Kaas) (1869–1948) og er fremdeles i dennes etterslekt.

Verker

    Et utvalg

  • Medarb. og red. Diplomatarium Norvegicum, bd. 5 (medarb. for C. A. A. Lange og C. R. Unger), 6–15 (sm.m. C. R. Unger), 16 (alene) og 17 (sm.m. G. Storm, A. Bugge, C. Brinchmann og O. Kolsrud), 1861–1902
  • Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog). Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400, 1873–80 (faksimileutg. 1958–59)
  • Christiania Theaterhistorie, København 1876
  • Bernt Ankers Forfatterskab, 1877 (først trykt i HT, rk. 2, bd. 1, 1877)
  • De Huitfeldtske Gravcapeller i Norge (med stamtavle), i PHT, bd. 4, 1883, s. 89–124
  • En Notitsbog paa Voxtavler fra Middelalderen, VSK Forh. 1886 nr. 10, 1886
  • Katalog over malede Portræter i Norge (sm.m. C. J. Anker), 1886
  • Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede, bd. 1–4, 1887–1906
  • Efterretninger om Familien Sibbern, 1890
  • Tønne Huitfeldt til Thronstad, 1891
  • Nils Stubs Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing 1572–1580, 1893
  • Biskop Nils Glostrups Visitatser i Oslo og Hamar Stifter 1617–1637 (sm.m. L. Daae), 1895
  • Om Familien Brochmann i Norge, i PHT, rk. 3, bd. 4, 1895, s. 97–129, 169–194 og 249–273
  • Norske Sigiller fra Middelalderen, 1899
  • Efterretninger om familien Huitfeldt. Et ufuldendt arbeide, (posthumt) 1908
  • Erindringer og Optegnelser, udgivne for Slegt og Venner ved hans Børn, (posthumt) 1911

Kilder og litteratur

  • DAA 1887 og senere utg.
  • H. J. Huitfeldt-Kaas: Erindringer og Optegnelser (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • F. Scheel: biografi i NBL1, bd. 6, 1934

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (halvfigur, sm.m. broren Emil Huitfeldt-Kaas, 1835–58) av David Arnesen, 1858; p.e
  • Maleri (knestykke) av Wilhelm Holter, 1888; p.e