Faktaboks

Gunnar Lunde
Født
4. februar 1944, Oslo
Død
13. august 1993, Haugesund, Rogaland
Virke
Forfatter
Familie
Foreldre: Tollstedsjef Arne Johan Lunde (1907–72) og hustru Judith (1907–90). Gift november 1964 med kontorfaglig leder Gudrun Lura (12.2.1945–), datter av møller Thomas Lura (1918–) og Margot Sørnes (1920–).

Gunnar Lundes forfatterskap er preget av en antiborgerlig innstilling. I sentrum står en ensom og forhutlet outsidertype som tjener som talerør for forfatterens satire over statusjag og moralsk snerperi. Ofte bærer denne forfatterens eget navn. Selv var Lunde plaget av depresjoner som gav seg utslag i et stigende alkoholmisbruk. Forfatterskapet er omfattende, men ujevnt. Avstanden til hovedpersonen er liten, og de samme motivene går igjen i bok etter bok.

Lunde ble født i Oslo, men tilbrakte sine barneår i Mo i Rana. 1967 tok han eksamen ved Stavanger lærerhøgskole og arbeidet senere som lærer i Sandnes. 1975 fikk han treårig arbeidsstipend, som ble fornyet frem til 1987. Deretter arbeidet han i skolen igjen, bl.a. i Odda og Haugesund.

Gunnar Lunde var representert i antologien Gruppe 66 og debuterte i bokform 1967 med novellesamlingen Flukten fra en flukt. Året etter kom diktsamlingen Mellom deg og meg, men det var først med novellene i Svart latter publikum for alvor ble oppmerksom på ham. Her fremstår Lunde som en elev av Kafka. Selv har han kalt sine tekster for “groteskt-realistiske”, men han beveger seg ofte over i det absurde og fantastiske ved å overdrive og forvrenge fenomener som hører hverdagen til. Især den siste samlingen er gjennomsyret av svart humor.

Målt med borgerlige mål er Lundes personer mislykkede. De er misfornøyde både med seg selv og omverdenen og lever like mye i drømmenes som i virkelighetens verden. De er sterkt opptatt av erotikk, og seksualiteten blir skildret på en for sin tid bramfri måte. Med Drømmekvinnen (1970) innledet Lunde et romanforfatterskap der kjærlighetslengsel og psykiske problemer behandles i sammenheng. Utgangspunktet er hverdagsrealistisk, men handlingen trekkes ut i det absurde.

I 1970-årene vekslet Lunde mellom upretensiøse og relativt optimistiske skildringer fra dikterens hverdag (Hverdagene mine, Kanskje fins det fine dager) og mørkere tekster der dødsangst og seksuelle frustrasjoner er dominerende motiver (Angst-rytme, Benken ved jernbanestasjonen). Den lange tittelnovellen i Liisa fra Finland tar opp tråden fra Drømmekvinnen og forteller på typisk vis om forfatteren “Gunnar Lunde” som forlater kone og barn for å oppsøke en ung kvinne han møtte på en studentfest seks år tidligere.

En temmelig kynisk og desillusjonert holdning kommer til uttrykk i de tre tematisk sammenbundne romanene Klovnens vakre død, Klovnens desperate liv og Klovnens store kjærlighet (1979–81). Selv om de rommer gode enkeltpassasjer og er til dels fiffig komponert, gir de et temmelig monomant inntrykk. Satiren over besteborgerne er harsk, men leden ved livet stikker enda dypere. Selv drømmen om erotikkens velsignelser blir avvist med en kynisk geip: “Det er dette som er seksuallivets forbannelse: det skaper illusjonen av nærhet.”

I Veien til Turid og Veien fra Turid leverte Lunde en ny gjennomgang av “drømmekvinne”-motivet, der drømmen nok en gang spiller fallitt. Hans senere forfatterskap tegner en dalende kurve. I Så kom den smilende katten kommer et sterkt morshat til uttrykk, og i Istid sysler hovedpersonen hele tiden med tanken på selvmord, men holder seg oppe ved hjelp av det som har vært forfatterens hovedvåpen fra første bok: en grotesk humor og en drøm om lykke som aldri går helt tapt.

I en nekrolog gir kritikeren Steinar Sivertsen en treffende karakteristikk av Lundes siste bøker. Her kaller han Lunde en norsk Charles Bukowski som opererer med “en filleproletær antihelt som taler rett fra skrumpleveren om hverdagen som en dumpingplass for kasserte håp og avmektige lengsler”. Som menneskelige dokumenter kan disse tekstene virke nokså patetiske. Glimtvis vitner de likevel om at Lunde var et betydelig og særegent fortellertalent som etter hvert gikk i stå.

Verker

    Romaner

  • Drømmekvinnen, 1970
  • Tørk tårene, knytt nevene, 1971
  • Angst-rytme, 1973
  • Kanskje fins det fine dager, 1976
  • Benken ved jernbanestasjonen, 1977
  • Klovnens vakre død, 1979
  • Klovnens desperate liv, 1980
  • Klovnens store kjærlighet, 1981
  • Veien til Turid, 1983
  • Veien fra Turid, 1984
  • Så kom den smilende katten, 1987
  • Istid, 1988
  • Paragraf 3, 1989
  • Angrepene, 1991
  • Pinlig følsomhet, 1992

    Noveller og tekster

  • Flukten fra en flukt, 1967
  • Svart latter, 1969
  • Sprell, 1970
  • Hverdagene mine, 1972
  • Liisa fra Finland, 1975

    Dikt

  • Mellom deg og meg, 1968
  • Sjela mi, dikt og tekster 1978

Kilder og litteratur

  • G. E. Vestad: “Fremmedfølelse – opprør – avmakt. En utviklingslinje i Gunnar Lundes forfatterskap”, i NLÅ 1980, s. 77–98
  • R. Opås: Gunnar Lunde. Fra “Tørk tårene, knytt nevene” til “Pinlig følsomhet”. Streiftog i Gunnar Lundes forfatterskap, Fredrikstad 1997
  • Ø. Rottem: “Gunnar Lunde – hverdagen på vrangen”, i NLH/Beyer, bd. 7, 1997, s. 475–483
  • opplysninger fra familien