Faktaboks

Gunnar Gran
Født
11. juli 1931, Ålesund, Møre og Romsdal
Virke
Presse- og kringkastingsmann
Familie
Foreldre: Lagersjef Wilhelm Ernst Ramm Gran (1890–1979) og Marit Mogstad (1896–1982). Gift 1) 1956 med journalist Kari Nærstad (25.11.1931–27.6.1988), datter av ekspedisjonssjef Robert Henry Nærstad (1900–91) og Ruth Sundby (1906–); 2) 1995 med Kari Fougner (20.2.1937–), datter av høyesterettsadvokat Eiliv Fougner (1904–72) og Aase Ingeborg Collett (1909–72). Svoger av Else Bugge Fougner (1944–).

Gunnar Gran er i sinn og skinn nyhetsmann. Etter 15 år i nyhetsbyrå og avis virket han i nyhetsproduksjonen i NRK Radio i nesten 20 år, før han i 1990-årene fikk en ny yrkeskarriere i organisasjonslivet.

Etter examen artium i Oslo 1950 og påbegynte filologistudier ble Gran som 21-åring ansatt som journalist i Norsk Telegrambyrå. Her var han frem til 1961, bl.a. som byråets korrespondent i Stockholm. 1961–67 var han journalist og etter hvert vaktsjef i Aftenpostens utenriksavdeling. 1967 gikk han videre til Norsk rikskringkasting, som redaksjonssekretær i Dagsnytt radio. Her tok han grep om noe som på denne tid trengtes sterkt, å utvikle plan og organisasjon i radioens raskt voksende nyhetsproduksjon.

Torolf Elster var tiltrådt som programdirektør i radioen 1963, med den uttrykkelige ambisjon å gjøre nyhets- og aktualitetsstoffet bredere og livligere presentert. Skulle radioen overleve i fjernsynsalderen, måtte den først og fremst være aktuell, mente Elster, som i Gran fikk en utøvende kraft for nettopp dette program. Fra fem nyhetssendinger hver dag kom Dagsnytt i Grans tid opp i 11 i 1969, og videre mot en fast nyhetssending hver eneste time. Gran, som avanserte til redaksjonssjef og deretter til programredaktør, systematiserte avdelingens arbeid, innførte regelen om at to medarbeidere alltid skulle ha hånd om stoffet sammen, overvåket utdanningen av de mange nye medarbeiderne og introduserte den karakteristiske “jingle” som innleder alle NRKs nyhetsbulletiner. Han har hovedæren for at Dagsnytt-redaksjonen i denne tiden definitivt ble radioens flaggskip.

Gran utførte også sentrale stabsfunksjoner i “Elster-radioen”, bl.a. i utredningene av distrikskontorenes struktur, og ikke minst i arbeidet med de interne programreglene, som NRK så seg nødt til å utforme for å skjerme seg mot Stortingts vedvarende kritikk over at man ikke hadde skrevne retningslinjer for virksomheten. Gran utformet de detaljerte kommentarene til de opprinnelig kortfattede programreglene; disse kommentarene gir den fyldigste og mest prinsipielle fremstilling av NRKs publiseringspraksis i monopoltiden.

1981 etterfulgte Gran Halfdan Hegtun som radiodirektør, og fikk til oppgave å tilrettelegge den endelige organisasjonen av den nye kanal P2, som ble offisielt åpnet 1984 med hovedkvarter i Trondheim, en løsning som Gran og NRK ble pålagt av Stortinget. Året før var direktørstillingen splittet, og Gran satt som leder bare av P1. Dette kan ha vært medvirkende til at han sa opp før åremålets slutt.

Gran forlot NRK 1986 for å gå tilbake til Aftenposten, nå som administrerende direktør. Her møttes han snart av en dramatisk nedgangstid som følge av annonsesvikt under lavkonjunkturen 1987–90, med oppsigelser og innskrenkninger til følge, og Gran forlot avisen i forbindelse med en større lederomlegging 1990. Han ble da generalsekretær i Norsk Presseforbund, først som konstituert, fra 1992 som fast tilsatt. Denne stillingen hadde han til han ble pensjonist 1996. Men Gran fant nye arbeidsoppgaver; fra 1996 var han generalsekretær i Norge-Amerika-Foreningen og fra 1999 også i Nordmanns-Forbundet.

De 20 årene i radioen var og ble Grans store tid som mediemann. Selv har han beskrevet disse årene levende og med stor lojalitet overfor sine mange medarbeidere i boken Men radioen var ikke død.

Gunnar Gran var leder av Regjeringens pressetjeneste i krig 1978–83 og styreformann i Avisenes Arbeidsgiverforening 1987–90.

Verker

  • Red. Vær varsom. Forarbeid til revisjon av etiske normer for trykt presse, radio og fjernsyn, Fredrikstad 1995
  • Media in Norway, 1999
  • Men radioen var ikke død. NRK i oppbruddstiden på 60- og 70-tallet sett fra innsiden, 2000

Kilder og litteratur

  • HEH 1994
  • H. F. Dahl og H. G. Bastiansen: Over til Oslo. NRK som monopol 1945–1981, bd. 3 i NRKs historie, 1999
  • G. Gran: Men radioen var ikke død, 2000