Gudmund Harlem var en norsk lege (sosialmedisiner) og politiker fra Arbeiderpartiet. Han var sosialminister i perioden 1955–1961 og forsvarsminister i perioden 1961–1965 (unntatt under Lyngregjeringen i 1963). Som sosialminister i regjeringen Einar Gerhardsen var Harlem en av drivkreftene bak Arbeiderpartiets mange sosialpolitiske reformer i slutten av 1950-årene.
Harlem var lege og politiker på en måte som gjorde legearbeidet og politikken til samme sak. Hans virke falt i en periode da helsearbeid, sosiale støtteordninger og samfunnsplanlegging gradvis ble til det vi kjenner som velferdsstaten. Han var spesielt opptatt av det å tilrettelegge arbeidslivet for personer med sykdom eller skader (attføring).
Etter periodene som statsråd ble han i 1966 igjen overlege ved Statens attføringsinstitutt, hvor han ble direktør i 1970. I perioden 1977–1980 var han professor i arbeidslivsvitenskap ved Universitetet i Trondheim/NTH (senere NTNU). Han ble administrerende direktør i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd NTNF fra 1980 til 1985. Harlem hadde mange verv, også internasjonale.
Han var far til Gro Harlem Brundtland.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.