Faktaboks

Gudbrand G. Skatteboe
Gudbrand Gudbrandsen Skatteboe
Født
18. juli 1875, Øystre Slidre, Oppland
Død
3. april 1965, Oslo
Virke
Skytter og bankmann
Familie
Foreldre: Gårdbruker Gudbrand Gudbrandsen Skatteboe (1854–1944) og Ingrid Gudbrandsdatter Istad (1853–1926). Gift 1) med Arnbjørg Hovi (1879–1937); 2) med Ingrid Louise Christensen.
Gudbrand G Skatteboe

Foto 1906

Gudbrand G Skatteboe
Av /NTB Scanpix ※.

Gudbrand G. Skatteboe ble den første nordmann med individuelt OL-gull da han vant rifleskytingen under de olympiske leker i Athen 1906.

Skatteboe ble født i Øystre Slidre, men kom i ung alder til Kristiania, hvor han etter fem år på et sakførerkontor og to år i Storbritannia etablerte sin egen meglerforretning 1905. Han ble autorisert fonds- og aksjemegler 1916. 1922 ble han banksjef i Kristiania Industri- og Handelsbank (fra 1927 Oslo Industri- og Handelsbank). Det var likevel hans innsats på skytebanen som gjorde ham kjent. I løpet av sin karriere fikk han medalje i ikke mindre enn fire forskjellige olympiske leker.

Allerede 1903 fikk Skatteboe mesterskapsmedalje under landsskytterstevnet, bare ett poeng etter vinneren – på delt annenplass. Nye landsskyttermedaljer ble det 1907 og 1914, og han var på Kristianias seierslag under landsskytterstevnet 1911. Men det var først og fremst innsatsen i de olympiske leker som skulle prege hans merittliste.

Rifleskytingen i Athen fant sted 28. april 1906, før skytesesongen i Norge var kommet i gang, og Skatteboe fortalte selv at treningen på skytebanen fant sted med snø helt opp til knærne og en temperatur som var lite forenlig med rifleskyting. Men det norske laget var tross alt i svært så brukbar form, hvis en skal dømme etter resultatene. Selve konkurransen bestod av 120 skudd, 40 i hver av de tre stillingene (stående, knestående og liggende). Skatteboe vant med 973 poeng, mens den legendariske sveitseren Konrad Stäheli kom på annenplass med 946 poeng. Stäheli hadde den høyste poengsummen i knestående, mens Skatteboe var best i stående og liggende. Den greske kongen var så imponert over Skatteboes prestasjon at han overrakte nordmannen en verdifull dolk som ekstrabelønning.

I og med at lekene i Athen kom utenfor tur, som ekstraleker i anledning av det hadde gått 10 år siden sommerlekene begynte, har enkelte satt spørsmålstegn ved konkurransens offisielle status. Alle seriøse olympiahistorikere betrakter imidlertid Athen-lekene 1906 på like fot med alle de andre lekene.

Lagkonkurransen i Athen endte med at sveitserne slo det norske laget med 83 poeng, og dermed ble det også en sølvmedalje på Skatteboe. I lagkonkurransen i London to år senere var rollene byttet om, Norge fikk gull og sveitserne måtte ta til takke med sølvet. Under lekene i Stockholm 1912 leverte Skatteboe en ny sterk prestasjon og fikk femteplass individuelt (seks poeng fra bronse) og sølvmedalje i lag. Men OL-karrieren var ikke slutt med det. 1920 stilte han opp i Antwerpen som 45-åring. Nok en gang ble det sølv i lagkonkurransen og femteplass individuelt, denne gang bare fem poeng fra bronse etter 120 skudd.

Skatteboe deltok i det administrative skytterarbeid også mens han var på høyden som skytter. I OL-året 1906 satt han f.eks. som formann i Kristiania (senere Oslo) Østre Skytterlag. I hele 11 år satt han i lagets styre, og han satt nesten like lenge i Oslo Skyttersamlags styre. Han var æresmedlem av Oslo Østre Skytterlag og var innehaver av Oslo Skyttersamlags fortjenstmedalje. Mer enn noen annen satte han sitt preg på rifleskytingen i Norge i begynnelsen av 1900-tallet.

Gudbrand G. Skatteboe døde 1965, tre måneder før han ville ha fylt 90 år.

Kilder og litteratur

  • Hoffstad, 1935
  • INN, bd. 1, 1938
  • R. Bryhn og K. A. Tvedt (red.): Kunnskapsforlagets idrettsleksikon, 1990
  • forfatterens eget arkiv