Faktaboks

Grethe Haslund
Grethe Fredrikke Haslund
Født
28. oktober 1851, Ålesund, Møre og Romsdal
Død
1932
Virke
Forfatter og organisasjonskvinne
Familie
Foreldre: Hotellvert og brennevinshandler Carl Ludvig Spørck (f. 1827) og Bastine Wiborg (f. 1831). Gift 26.6.1875 med generalagent for Nes jernverk Nils Haslund (21.10.1842–21.6.1901), sønn av megler Theodor Benjamin Haslund (f. 1813) og Elisabeth Bøckmann Thiis.

Grethe Haslund er først og fremst kjent for sine kokebøker, som for første gang i Norge tok opp ernæringsfysiologien som emne i kjøkkenkunsten og husstellutdanningen. Gjennom sitt initiativ til Hjemmenes Vel og som leder i Kristiania Hjemmenes Vel de første tre årene ble hun en ivrig talskvinne for husmoryrkets profesjonalisering.

Hun var født inn i en velstående familie i Ålesund, der foreldrene drev hotell og brennevinshandel. Som barn fikk hun oppleve både storhusholdningens matkunster og kulturlivets utøvere på nært hold. Som ung pike var det imidlertid musikken som stod hennes hjerte nærmest. Det var få utdanningsmuligheter i hjembyen, og hun ble tidlig sendt til en onkel og tante i Bergen, der hun fikk gå på den mest velrenommerte av byens private pikeskoler, Johanne Aarestrups institut. Musikk var en viktig del av de borgerlige unge pikers utdanning, og Grethe utdannet seg videre i sang og ble en skattet sangpedagog frem til hun som 23-åring giftet seg med generalagent Nils Haslund og etter hvert fikk fire sønner med ham.

Som nygifte oppholdt ekteparet Haslund seg en periode i Düsseldorf, og det var her hun skulle få sin huslige opplæring. Hennes tyske tjenestepike Emma lærte den unge fruen å lage mat og gjøre fornuftige innkjøp. I tillegg fulgte fruen med i vitenskap og kultur i Tyskland, som lå i forskningsfronten innen ernæring og helse. Dette ble et viktig aspekt i hennes første kokebok, Min medhjælp, fra 1893. Senere kom flere kokebøker og lærebøker, den siste 1916: Haandbog i matstel for sportsfolk. Hun skrev også mange artikler og var fast bidragsyter i bladet Husmoderen.

Grethe Haslunds livsinnstilling er samlet i et råd fra Haandbog for unge husmødre: “Se glad ud! Det skal være det første raad baade til husmoder og pige. [...] Lunefuldt sind ødelægger al hygge, skaber misstemning og misnøie. Har du det ondt, saa gjem det, lad ikke ansiktet være som et avertissement der trækker opmerksomheden hen paa sig.” Sitatet plasserer henne som eksponent for det tradisjonelle selvoppofrende husmoridealet. Som en av initiativtakerne til Hjemmenes Vel 1898 og foreningens første formann forfektet hun sin holdning. Kristiania Hjemmenes Vel ble den viktigste foreningen i det som 1915 ble Hjemmenes Vels landsforbund (forløperen til Norges Husmorforbund). Organisasjonen skulle først og fremst tjene husmødrenes interesser som forbrukere og som arbeidsgivere for tjenestepikene.

Særlig tjenestepikespørsmålet skapte bølger i foreningens første år. I tråd med sitt husfredsideal valgte fru Haslund derfor å trekke seg fra formannsvervet 1900. Frem mot århundreskiftet ble pikene en stadig knappere ressurs, og den paternalistiske husorden ble i økende grad truet. Tjenestepikenes forening var dannet 1897, med krav om ordnet fritid og bedre lønn. Arbeidsgiversiden mente imidlertid at husmødrene var en altfor tålmodig rase, som stadig måtte finne seg i overgrep fra “fiskere og slagtere, bagere og vaskekoner for ikke engang at nævne tjenestepiger”.

Allerede 1893 hadde Grethe Haslund vært med på å stille forslag til endring i tyendeloven, der særlig kravet om politiautoriserte skussmålsbøker for tjenestepiker vakte strid. Dette forslaget ble gjentatt som et av Hjemmenes Vels første initiativ. En departementskomité ble nedsatt og utarbeidet et lovforslag 1902, men det ble trukket tilbake året etter. Sosialdemokratene kom pga. tjenestepikespørsmålet til å advare mot Hjemmenes Vel, og de første årene hadde organisasjonen et tydelig overklassepreg.

Fru Haslund ble stående som medlem av Hjemmenes Vels representantskap i noen år etter at hun trakk seg som formann, men etter at hun ble enke 1901, bodde hun en stor del av tiden i utlandet sammen med en sveitsisk venninne.

Verker

  • Min medhjælp. Kogebog, 1893 (2. utg. 1904)
  • Haandbog for unge husmødre. Nyttige raad og vink, 1904
  • Om frugt og grønsager, samt nogle vegetaropskrifter og vinlægning, 1910
  • Haandbog i matstel for sportsfolk, 1916
  • diverse artikler i Husmoderen og i dagspressen

Kilder og litteratur

  • Artikler i Husmoderen 1896, s. 85 og Urd 1908, s. 115
  • Bergen 1814–1914, bd. 2, Bergen 1914, s. 425–427
  • Høeg&Mørck, bd. 1, 1914
  • H. W. Nissen: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • A. C. Agerholt: Den norske kvinnebevegelses historie, 1937 (ny utg. 1973)
  • U. Meyer: Norske kvinner, 1943
  • K. Slettvåg: “Vi husmødre slutter os sammen”. Fra Hjemmenes Vel til Norges husmorforbund 1898–1915, h.oppg. UiB, Bergen 1980
  • A. Moksnes: Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913, 1984