Faktaboks

Gotfred Bentzen
Gotfred Eugen Bentzen
Født
22. juni 1852, Fredrikshald (Halden), Østfold
Død
7. januar 1937, Oslo
Virke
Lege
Familie
Foreldre: Overtollbetjent Fredrik Nicolai Bentzen (1804–85) og Sophie Dorothea Lorentzen (1820–?). Gift 1) 26.4.1879 med Rachel Valborg Skarsteen (20.4.1849–2.7.1894), datter av lensmann Knud Rasmussen Skarsteen (1833–87) og Christiane Johannesdatter; 2) 16.7.1895 med Marthe Marie Essendrop (18.10.1862–28.3.1946), datter av biskop Carl Peter Parelius Essendrop (1818–93; se NBL1, bd. 3) og Karen Ursula Fabritius (1819–89).

Som stadsfysikus i Kristiania i mer enn 30 år var Gotfred Bentzen en foregangsmann innenfor offentlig hygiene og sosialmedisin.

Han tok examen artium 1869 og avla medisinsk embetseksamen i Kristiania 1877. Hans første faglige interesser var innenfor anatomien. Allerede som student hadde han 1873 tilbrakt et sommersemester i Würzburg i Tyskland, hvor han studerte embryologi og patologisk anatomi. 1875 besvarte han Universitetets prisoppgave om leddflatenes og synovialhinnens histologiske bygning, og for dette arbeidet ble han tildelt Skjelderups gullmedalje. 1876–77 var han konstituert som prosektor i anatomi ved universitetet.

Etter eksamen virket Bentzen som lege i hovedstaden i forskjellige stillinger, med en lang rekke verv, engasjementer og studiereiser. Etter en kort tid som kandidat ved Rikshospitalet ble han 1878 ansatt som sekretær i Kristiania sunnhetskommisjon, som var et av byens viktigste utøvende organer for faget hygiene. Kristiania var på den tid en by i sterk vekst. De hygieniske problemene var store, og de smittsomme sykdommene var dominerende i sykeligheten. Samtidig var dette en tid da mikrobiologien gjorde store fremskritt, og interessen for å omsette den nye kunnskapen i praktisk folkehelsearbeid var stor. Bentzen arbeidet i flere epidemiperioder som karantenelege og lasarettlege, og han fungerte som politilege og stadsfysikus. 1881–82 studerte han med offentlig understøttelse privat og offentlig hygiene i München, Paris og Brussel. Fra 1884 var han Kirkedepartementets hygieniske konsulent i skolespørsmål, og foretok årlige reiser for å inspisere hygieneforholdene ved landets høyere skoler.

1885 ble Bentzen medlem av byggekomiteen for Kristianias nye sykehus, og han foretok i den anledning en reise til Tyskland og Belgia for å se hvordan man der planla sykehus. Da Ullevål sykehus, som opprinnelig var beregnet på pasienter med smittsomme sykdommer, ble åpnet 1887, kunne man i arkitektur og innredning tydelig se slektskapet til sykehus på kontinentet. Bentzen ble ansatt som overlege ved Ullevål sykehus og bestyrer av epidemiavdelingen 1887.

1891–94 var han konstituert som medisinaldirektør, men fratrådte etter at han 1893 var blitt utnevnt til stadsfysikus i Kristiania. Han innehadde dette embetet i 32 år, inntil han gikk av med pensjon 1926, men vikarierte fortsatt i stillingen noen tid. Som stadsfysikus ledet han hovedstadens helsevesen i en periode da det utviklet seg raskt og ble sterkt modernisert.

Bentzen hadde et meget bredt forebyggende medisinsk interessefelt, der han ikke bare tok opp tradisjonelt hygieniske spørsmål, men også det som senere er blitt kalt sosialmedisin, bl.a. vedrørende funksjonshemmede, fengselsvesen og psykiatriske institusjoner. 1891–92 foreleste han i hygiene ved universitetet, og fra 1901 var han formann i komiteen som la frem forslag til ny karantenelov (vedtatt 1909).

Gotfred Bentzen var medlem av en lang rekke komiteer og utvalg og hadde en stor internasjonal kontaktflate, bl.a. som norsk representant i Office international d'hygiène publique i Paris. 1906–07 var han president i Den norske Lægeforening, hvor han ble æresmedlem 1936. Han satt i herredsstyret i Aker 1899–1904. 1899 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og 1926 fikk han kommandørkorset “for fortjeneste av Oslo bys sundhetsvesen”.

Verker

  • Bibliografi i Bentzens biografi i NL, bd. 1, 1996, s. 246–247
  • Leddefladernes og de synoviale Hinders histologiske Bygning, 1875, utdrag trykt som Bidrag til Ledhulernes Udviklingshistorie, i Nordisk medicinsk Arkiv nr. 25/1875, s. 1–6
  • Om Skolehygiene og Skolelæger, i Vor Ungdom, København 1883, s. 261–272
  • Om badeindretninger i private huse og for arbeiderbefolkningen, i Aarbog for Norsk Forening for Sundhedspleje 1885, s. 11–31
  • Études sur la repression de la prostitution et la lutte contre les maladies vénériennes en Norvège (sm.m. B. Getz), 1899
  • Modarbeidelsen af de vigtigere akute smitsomme sygdomme og hidtil vundne resultater, i NMfL 1903, s. 1001–1039

Kilder og litteratur

  • Y. Ustvedt: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • HEH 1934
  • biografi i NL, bd. 1, 1996

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (halvfigur) av Otto Valstad, 1919; Det norske medicinske Selskab, Oslo